Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Norske navn på verdens fugler

Norske navn på verdens fugler

  Søk    NNKF    Om listen    

Ny verdensliste med norske fuglenavn

Av Per Ole Syvertsen, Morten Bergan, Odd Bruce Hansen, Helge Kvam, Viggo Ree og Øivind Syvertsen

20.04.2017

Det har nå gått ni år siden Norsk navnekomité for fugl (NNKF) i mai 2008 framla den første samlede lista med norske navn på verdens fugler. Det har skjedd mange endringer i taksonomi og forståelse av arters slektskapsforhold siden da. Nylig beskrevne og nylig anerkjente arter mangler i den første listeversjonen, og for en del arter har slike endringer ført til et behov for å vurdere de norske navnene på nytt. Mange brukere har derfor – med rette – etterlyst en ny og oppdatert liste. NNKF er glad for nå omsider å kunne framlegge dette.

Taksonomi og listevalg

NNKF er en navnsettingskomité. Vi skal ikke fatte taksonomiske beslutninger (for eksempel om svartkråke er en egen art eller en underart av kråke). Komiteens mandat er å fastsette norske navn på alle fuglearter, ikke bare de som finnes i vårt eget lille hjørne av kloden. Vi har følgelig måttet basere oss på en verdensliste. Da arbeidet tok til i 1990 falt valget på ei liste sammenstilt av amerikaneren James F. Clements, den såkalte «Clements-lista». En viktig faktor for vurderingen den gangen var at denne boka var mer dynamisk enn alternativene, idet Clements-lista kom med årlige oppdateringer. I dag er det selvsagt ikke lenger ei liste i bokform som gjelder. Cornell Lab of Ornithology tok over oppgaven med oppdatering av lista etter Clements' bortgang i 2005, og en elektronisk versjon (the eBird/Clements checklist) - som fremdeles oppdateres årlig - kan fritt lastes ned fra nettet (http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/). Vi har holdt oss til Clements-lista hele tiden, men valget er ikke lenger like opplagt.

The eBird/Clements checklist, IOC World Bird List og det nylig fullførte tobindsverket HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World – dette er bare noen av de ulike verdenslistene som finnes i dag. Taksonomiene i disse er ikke like. Den foreliggende versjonen av Clements-lista opererer med 10.514 arter (inklusive 110 nylig utdødde arter), IOC-lista har 10.828 arter (hvorav 156 utdødde; v7.1), mens HBW/BirdLife-lista har hele 10.964 arter (hvorav 156 utdødde). Det er altså 450 flere arter i HBW/BirdLife-lista enn i Clements-lista! Hvilken liste som vil legges til grunn for NNKFs framtidige arbeid er ikke besluttet.

NNKF-listas oppbygning

Vi presenterer to nedlastbare Excel-dokumenter med norske navn på alle fuglearter, basert på Clements-lista med oppdateringene fram til og med høsten 2016. Den største fila inneholder både arter og underarter, mens det mindre dokumentet er en forenklet versjon med kun artsnavnene. Noen få utdødde arter er foreløpig ikke navnsatt. I filene er det også lagt inn en del tidligere anvendte vitenskapelige navn, samt noen kommentarer. Oversikten over tidligere anvendte navn og synonymer er på ingen måte utfyllende.

Til tross for et meget omfattende arbeid med korrekturlesing har vi ingen illusjoner om at vår liste skal være feilfri. Den største Excel-fila omfatter 31.711 rader, så noe annet kan ikke forventes. Vi mottar gjerne påpekning av feil, slik at disse kan unngås i framtidige listeversjoner.

Forholdet mellom NNKFs arbeid og Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF)

Når NNKF har måttet forholde seg til en verdensliste, innebærer det også at beslutninger i taksonomiske arbeider om arter i Europa og Vest-Palearktis ikke nødvendigvis sammenfaller med NSKFs navneliste. Den offisielle Norgeslisten vedlikeholdes av NSKF. Når det gjelder taksonomi forholder NSKF seg til regionale arbeider og anbefalinger, mens de norske navnene leveres av NNKF. Som en følge av ulike tilnærminger hos NNKF og NSKF er det i noen tilfeller uoverensstemmelser i oppfatningen om art/underart mellom de to listene. Tabellen nedenfor viser disse avvikene. I tillegg er det i NNKFs liste gjort en del endringer i slektsnavn. For eksempel er storlire og grålire overført fra Puffinus til Ardenna. De tidligere anvendte navnene framkommer i kommentarfeltet for den enkelte art i Excel-filene.

NSKFs Norgeslisten NNKFs navneliste
Anser fabalis rossicus
sædgås, u.a. rossicus
Anser serrirostris rossicus
tundrasædgås, u.a. rossicus
Anas carolinensis
amerikakrikkand
Anas crecca carolinensis
krikkand, u.a. amerikakrikkand
Melanitta deglandi stejnegeri
knoppsjøorre, u.a. stejnegeri
Melanitta fusca stejnegeri
sjøorre, u.a. stejnegeri
Porphyrio porphyrio seistanicus
sultanhøne, u.a. seistanicus
Porphyrio poliocephalus seistanicus
gråhodesultanhøne, u.a. seistanicus
Lanius isabellinus isabellinus
rødhalevarsler, u.a. isabellinus
Lanius isabellinus
isabellavarsler
Lanius isabellinus phoenicuroides
rødhalevarsler, u.a. phoenicuroides
Lanius phoenicuroides phoenicuroides
rødhalevarsler, u.a. phoenicuroides

Stor eller liten forbokstav?

Artsnavn er fellesnavn, ikke egennavn. De skal etter norske rettskrivingsregler derfor staves med liten forbokstav i en løpende tekst, med mindre navnet innleder en setning. Forskjellen kan illustreres med tittelen til det gamle revynummeret «Den nærsynte bokfinken Knut». I en tabellarisk oppstilling står man imidlertid fritt. Artsdatabanken har understreket poenget ved kun å benytte små bokstaver i sin Artsnavnebase.

En mulig grunn til at mange ikke lenger opprettholder et slikt skille mellom fellesnavn og egennavn kan være at andre språk har andre regler. Dette gjelder særlig tysk, men for nordmenn flest er nok påvirkning fra engelsk mer nærliggende. På engelsk er det vanlig med store forbokstaver i artsnavn, selv om praksisen er varierende.

Spørsmål til komiteen?

Siden den nåværende komiteens oppstart i 1990 har Per Ole Syvertsen vært komiteens sekretær. Med publisering av denne nye versjonen av den norske fuglenavnlista overtar Morten Bergan alle oppgaver knyttet til sekretærfunksjonen. Henvendelser bes rettet til sekretæren på mo-berga@online.no.



21.05.2008

Norsk navnekomité for fugl (NNKF) fullførte sitt arbeid med navnsetting i 2008, og prosessen har pågått siden 1990. Den norske listen er basert på 6. utgave av Clements (2007). Referanser til NNKFs publikasjoner finner du her.

Referanse til publikasjonen med norske navn på verdens fugler oppgis som:

Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ (publisert 22.5.2008).