Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Endringer i norske navn på fuglearter i Vest-Palearktis

De siste årene har det skjedd en rekke endringer i systematikk som har gjort det nødvendig for Norsk Navnekomité for fugl (NNKF) å justere eller gi norske navn. Som en forsmak på en ny verdensliste presenteres her de endringer i navn som er gjort for arter som opptrer i Vest-Palearktis (VP).

Av Per Ole Syvertsen/NNKF

Publisert 07.08.2014

Det er gått seks år siden Norsk navnekomité for fugl (NNKF) presenterte en samlet oversikt over norske, engelske og vitenskapelige navn på verdens rundt 10 000 fuglearter, som en søkbar funksjon på NOFs nettside. I løpet av disse årene er det beskrevet en del nye arter, mange oppdelinger av kjente former i ulike arter har funnet sted, og i noen tilfeller har også artsstatusen blitt revurdert. Tallrike studier har dessuten endret vår oppfatning om arters slektskapsforhold og inndeling i høyere taksonomiske grupper som familier og ordener. En del av disse endringene har også medført et behov for å justere i norske navn. Seks år er lang tid for akkumulering av nødvendige oppdateringer, og mange har derfor med rette etterlyst en revidert navneliste.

NNKF gir med dette en liten forsmak på hva en ny verdensliste vil bringe, i form av en oversikt over nye eller justerte norske navn på arter som opptrer i Vest-Palearktis (VP). VP er området som omfatter Europa, Middelhavslandene, Midtøsten og Makaronesia (dvs. Kapp Verde, Kanariøyene, Madeira, Selvagens og Asorene). Vi legger Gyldendals store fugleguide (Svensson mfl. 2011) til grunn og går ikke inn på diskusjonen om hvor sør- og østgrensene for regionen bør trekkes. Det er kun de norske navnene vi er opptatt av i denne omgang, ikke endringer i vitenskapelige navn når dette ikke har medført justerte norske artsnavn, men de vitenskapelige navnene er likevel oppført (Tabell 1, vedlagt som PDF).

Det er endringer i forhold til navnebasen på NOFs nettside som er utgangspunktet for opplistingen. Mange av disse navnene er allerede benyttet i den siste utgaven av Gyldendals store fugleguide (Svensson mfl. 2011) og gavebokutgaven av denne (Svensson mfl. 2012). I noen tilfeller avviker Gyldendals-guiden fra Clements-lista (for nettversjon av denne, se www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updateindex/), som komiteen har lagt til grunn for sin taksonomi. Det var behovet for å ha norske navn på alle taksa som presenteres som arter i felthåndboka som nødvendiggjorde slike avvik. Som et eksempel er knoppsjøorre (jf. Tabell 1, vedlagt som PDF) ikke anerkjent som art i Clements-lista.

Nå er det kanskje ikke lenger like nærliggende å basere seg på Clements-lista som det var da komiteen startet sitt arbeid i 1990. En nettressurs, på linje med ovennevnte for Clements-lista, er IOC World Bird List (www.worldbirdnames.org/). BirdLife International har sin liste (www.birdlife.org/datazone/info/taxonomy), bokverket Handbook of the Birds of the World i 17 bind har nylig (2013) blitt ferdigstilt, og første del av oppfølgeren i to bind, Illustrated Checklist of the Birds of the World, er rett rundt hjørnet. Hvilken av disse som vil vise seg å være mest levedyktig gjenstår å se, men Clements- og IOC-listene har den fordel at de er dynamiske med nettoppdateringer.

Språk er stadig i utvikling og hvordan ord oppfattes og forstås kan endre seg. NNKF har i sitt rundt 25-årige virke benyttet noen forstavelser i fuglenavn som i dag ofte blir oppfattet som nedsettende uttrykk. Vi har tatt konsekvensen av dette og endret alle navn som hittil har benyttet forstavelsene hottentott, kaffer og neger. En oversikt over de nye norske navnene gis i Tabell 2 (vedlagt som PDF). Vitenskapelige navn som er basert på de samme begrepene vil imidlertid bestå, da disse reguleres av det internasjonale zoologiske nomenklatur­reglementet (hottentota/hottentottus, caffer/cafra).

I tillegg er bruken av noen geografiske betegnelser endret. Alle artsnavn med forstavelser på yemen er endret til jemen, i samsvar med offisiell norsk staving av landet (jemensanger Sylvia buryi, jemenjernspurv Prunella fagani, jemenirisk Serinus menachensis og jemenastrild Estrilda rufibarba). Også artsnavn som begynte på nykaledonia er endret. I noen tilfeller har komiteen funnet å kunne skape navn basert på draktkarakterer, og i andre tilfeller er kanak – betegnelsen for den lokale befolkningen på Stillehavsøya – lagt til grunn. De nye navnene er hvitbukhauk Accipiter haplochrous, kanakrikse Gallirallus lafresnayanus, kanakhonningeter Myzomela caledonica, gråvingemunkefugl Philemon diemenensis, kanakplystrer Pachycephala caledonica og kanaksanger Megalurulus mariei.

Avslutningsvis listes nye norske ordens- og familienavn for artsgrupper som opptrer i VP (Tabell 3, vedlagt som PDF).

Referanser

Clements, J.F. 2007. The Clements Checklist of the Birds of the World. Sixth edition. Cornell University Press, Ithaca. Seinere oppdateringer tilgjengelig på www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updateindex.

Svensson, L., Mullarney, K. og Zetterström, D. 2011. Gyldendals store fugleguide – Europas og middelhavsområdets fugler i felt. 4. utg. Gyldendal, Oslo.

Svensson, L., Mullarney, K. og Zetterström, D. 2012. Fuglene – Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Gyldendal, Oslo.

Endringer i norske fuglenavn tabell 1, 2 og 3 (PDF)

Rosenflamingo
Arten med det vitenskapelige navnet Phoenicopterus roseus heter ikke lenger flamingo på norsk. Det nye navnet er rosenflamingo. FOTO: Frode Falkenberg
Afrikaslangehals
Afrikaslangehals (Anhinga rufa) er splittet fra skjeggslangehals (Anhinga melanogaster). FOTO: Frode Falkenberg
Mestersanger
Det er to funn av mestersanger (Sylvia crassirostris) i Norge. Begge funn er fra Frøya kommune i Sør-Trøndelag, og fuglen på bildet er førstefunnet på Sula i oktober 2004. Arten het tidligere sultansanger på norsk. Den nært beslektede arten punersanger (Sylvia hortensis) het tidligere mestersanger! Bakgrunnen for navneendringen er at det er den østlige formen crassirostris som er den mesterlige sangeren av de to. Navneendringen gjør også at mestersanger/mästersångare på norsk og svensk gjelder samme art. FOTO: Torborg Berge