Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Steppemåke – ny art for Norge

Steppemåke – ny art for Norge

Av Magne Myklebust (22.08.2014)

Onsdag 20. august ble en steppemåke oppdaget i sentrum av Oslo. Funnet er det første i Norge av denne sørøstlige arten som har sine nærmeste hekkeområder på Krim-halvøya ved Svartehavet. Dette er en meget sjelden art i Vest- og Nord-Europa!

Steppemåke

Her ser du Norges første steppemåke! Denne årsungen ble fotografert 20. august på Vaterland i Oslo. Legg merke til den artstypisk lange og flate pannen som bidrar til å forsterke inntrykket av et langt og kraftig nebb. (Opphavsrett: Odd Rygh) Større bilde

Steppemåke

Her står den nye arten for Norge midt i bildet - omgitt av årsunger av gråmåke samt en ung (2K) sildemåke til venstre for seg. Legg merke til at steppemåke har en raskere draktutvikling enn de øvrige store måkene. Grå fjær av adult type er å finne på både rygg og vinger alt noen måneder etter klekking hos steppemåke. (Opphavsrett: Odd Rygh) Større bilde

Adult steppemåke

En voksen steppemåke, fotografert på hekkeplass i Kasakhstan. (Opphavsrett: Vegard Bunes) Større bilde

De siste dagene har vært gode for måke-entusiaster på Østlandet. Mandag 18. august ble en årsunge av kaspimåke Larus cachinnans ringmerket på Aker Brygge i Oslo av Sindre Molværsmyr (19). Dagen etter fant Sindre enda en kaspimåke i Oslo, et umerket individ på Vaterland. Denne arten er sjelden i Norge, men de siste årene har det blitt årlige funn av kaspimåke etterhvert som norske ornitologer har lært seg den krevende prosessen med å artsbestemme fuglene. Måker - spesielt de store - kan by på noen av de største utfordringene for ornitologer med tanke på identifikasjon.

Den ivrige ringmerkeren Sindre Molværsmyr er spesielt opptatt av å få satt på ringer på måker, og med brød som lokkemat fanger han som regel måkene i snarer. Den umerkete kaspimåka medførte at Sindre tok seg en ny tur til Vaterland også onsdag 20. august. Etter en tids leting måtte han konstatere at kaspimåka ikke var til stede på lokaliteten, og Sindre vurderte derfor å dra hjemover. Med et halvt brød igjen av lokkematen valgte han imidlertid å holde ut en liten stund til for å se om kaspimåka skulle finne det for godt å dukke opp. Det skulle vise seg å være et resultatorientert valg! Kl. 16.40 dukket det opp en ung måke som fanget Sindres oppmerksomhet. Det var ikke kaspimåka – det som nå hadde dukket opp var langt mer oppsiktsvekkende enn som så! Grundige studier av boka Gulls of Europe, Asia and North America av Klaus Malling Olsen og Hans Larsson skulle nå gi Sindre lønn for strevet. Han skjønte raskt at det var Norges første steppemåke Larus ichthyaetus som hadde dukket opp blant Vaterlands måker. Funnet var imidlertid så oppsiktsvekkende at Sindre måtte bruke 30 minutter på å akseptere sin egen konklusjon på artstilhørighet. Han varslet raskt andre ornitologer, og i løpet av ettermiddag og kveld 20. august hadde mange fugleinteresserte fått se vår første steppemåke. Etter en drøy time på Vaterland fløy steppemåka noen få hundre meter til Bjørvika. På sistnevnte lokalitet hadde fuglen også tilhold torsdag 21. august. Det dreier seg for øvrig om en ungfugl av årets produksjon.

En sentral-asiatisk hekkefugl

Steppemåkas vestgrense som hekkefugl finner vi på Krim-halvøya ved Svartehavet i Ukraina. Arten har en flekkvis utbredelse videre østover gjennom Russland og Kasakhstan, og finnes østover til det nordvestlige Mongolia som hekkefugl. BirdLife International oppgir at den muligens også hekker i det nordlige Kina og Tibet. Trolig er det Kasakhstans stepper som huser størsteparten av verdensbestanden av steppemåke. Arten er som navnet tilsier først og fremst en steppefugl, og den foretrekker å hekke i kolonier på øyer i steppesjøer, elver og elvedeltaer. Den kan imidlertid også finnes hekkende i vann i fjellene normalt opp til 1600-1700 moh, i noen tilfeller kan den også finnes langt høyere opp.

Vinterstid oppholder steppemåkene seg hovedsakelig langs kysten av det østlige Middelhavet og videre østover i Rødehavet, Persiabukta, langs nordkysten av det indiske hav og helt øst til Myanmar. Arten kan også tilbringe vinteren i sørlige deler av Kaspihavet, som da ikke blir så langt fra hekkeområdene.

Lite er publisert om bestandens størrelse og utvikling, men BirdLife International har valgt å plassere den i kategorien Least Concern, som betyr at den har en sikker status.

Svært sjelden i Vest- og Nord-Europa

Det er gjort svært få funn av steppemåke i Vest- og Nord-Europa. Den voldsomme fugleinteressen i Storbritannia gjør at mange sjeldenheter på våre breddegrader gjerne blir dokumentert hyppigere på øyriket enn hos oss. En nylig gjennomgang av påståtte funn av steppemåke i Storbritannia medførte at kun et funn fra 1859 ble stående igjen som godkjent. I Nederland er det to godkjente funn; fra 1946 og 1974-76 (longstayer). Også dette landet har en stor tetthet av ornitologer, uten at det har medført funn i nyere tid. En dokumentert 2K-fugl i Valencia i mars i år vil trolig bli godkjent som Spanias første funn av arten.

Hva så med våre nærmeste naboland? Sverige har ett godkjent funn - et voksent individ som ble fotografert på Gotland 20. juli 2008. Med tanke på at det er gjort flere funn langs den polske østersjøkysten var arten forventet blant svenske ornitologer. En dokumentert steppemåke (voksen) ble også sett i Närke i Sverige  4.-5. januar 2013. I Danmark foreligger to godkjente funn - begge av årsunger hhv. 10. oktober 1993 og 2. november 2001. Det er ikke godkjente funn av arten i Finland.

Som man ser er arten en stor sjeldenhet i kystnasjonene i Vest- og Nord-Europa, og funnet i Oslo er vel å betrakte som årets sensasjon på fuglefronten i Norge.

 

emneord Emneord: førstefunn steppemåke