Fuglekunnskap:

Årets fugl 2017, taksvalen, har nå for alvor begynt å ankomme landet vårt, etter en lang reise nordover fra sine overvintringsområder i Afrika. Snart er den på plass på både tidligere og nye hekkeplasser. Men hvor foretrekker egentlig taksvalen å bygge sitt reir? Har den noen favorittsteder?

Tak over hodet og tilgang på mat

En lang rekke reirhabitater er beskrevet for taksvalen. Kolonier på bygninger er nok det vanligste, som man kan forstå på bakgrunn av artens navn. Murbygninger, og gjerne de gamle og mest ærverdige, er nok særlig populære, men gårdsbygninger står også høyt i kurs. I høyereliggende strøk er støler og setre populære i en del fjellområder. Men også andre menneskelige konstruksjoner tas i bruk. Broer er kanskje særlig ettertraktede, men også tunnelåpninger og skorsteinspiper benyttes. Noen steder på Vestlandet har arten etablert kolonier på ferjer i drift. Kanskje særlig i Nord-Norge og på Vestlandet, men også i landet for øvrig, er også noen naturlige hekkehabitater beskrevet. Sannsynligvis finnes det fremdeles ganske mange hekkekolonier i overhengende bergvegger i Norge. Også grotter benyttes noen steder, og fra utlandet kjenner man til hekkinger i trær.

Felles for disse hekkehabitatene er at de alle gir et tørt og beskyttet miljø for reirene, og et underlag med nok struktur og grovhet til at de ikke faller ned. I tillegg er det en forutsetning at taksvalene finner nok mat innenfor rimelig avstand fra hekkekolonien til å kunne fostre opp unger. Sannsynligvis er flere andre faktorer, som himmelretning, predasjonsrisiko o.l., også med på å avgjøre hvorvidt et hekkehabitat egner seg. I byer kan tilgangen på leire til å bygge reir med sannsynligvis være begrensende for artens tilstedeværelse.

Lokalisering av kolonier er viktig kunnskap

Kunnskap om hekkehabitat kan gi oss informasjon om mulige årsaker til artens tilbakegang. Det er derfor av stor verdi at så mange som mulig rapporterer informasjon om dette. Ved kolonier på bygninger er det verdifullt om man rapporterer informasjon om type bygning (enebolig, rekkehus, blokk, gårdsbygning, seter, kirke, offentlig bygg osv.), overflate på vegg og takskjegg (murstein, stein, tre, plast, metall osv.), reirplassering (under takskjegg, under gavl, på vinduslist, i inngangsparti osv.). Informasjon om bygningsalder og reirhøyde (over bakken) kan også være interessant.

Skulle det skje noe i løpet av hekkeperioden som i verste fall medfører avbrutt hekking er dette også verdifull informasjon. Dette kan f.eks. være menneskelig ødeleggelse av reir (med eller uten overlegg), at reir faller ned av seg selv, vær og vind, predasjon eller at andre arter tar over reirene.

All denne informasjonen kan hjelpe oss med å se hva taksvalen foretrekker på sine hekkeplasser, og hva som kan medvirke til at hekkingen avbrytes. Utfra dette kan vi kan hende si noe om årsaker til artens tilbakegang. Resultater fra Norge kan videre sammenlignes med lignende undersøkelser som er gjennomført i Storbritannia de siste årene. Rapporter gjerne fra samme koloni med jevne mellomrom gjennom hekkeperioden, slik at vi kan følge utviklingen fra egglegging til flygedyktige unger.

Ny rapporteringsløsning på fuglevennen.no

For å kunne øke kunnskapsnivået om taksvalen og dens tilbakegang i Norge er det verdifullt at du rapporterer dine observasjoner av arten til NOF. Dette kan gjøres via Artsobservasjoner, men vi har nå i tillegg utarbeidet en spesialtilpasset rapporteringsløsning på fuglevennen.no. Vi foretrekker at alle observasjoner rapporteres gjennom et av disse systemene. Spørsmål eller andre interessante betraktninger om arten kan også rettes til aaretsfugl@birdlife.no.