Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Bli venn med fuglene der du bor!

Sameksistens mellom mennesker og fugler kan stundom være en kilde til konflikt. Kunnskap om hvordan man kan legge til rette for at både mennesker og fugler skal trives er avgjørende for å unngå slike konflikter. NOF har derfor laget et utvalg informasjonsskriv med nyttig informasjon, tips og triks rettet mot noen av de mest konflikt-tilknyttede artene.

Vi underlegger oss en stadig større del av jordas overflate. Fortsetter vi med dagens arealpolitikk vil kun 10 % være lite påvirket av mennesker i 2050. Heldigvis klarer noen dyrearter å tilpasse seg et liv nær mennesker. Men klarer vi å tilpasse oss et liv nær dem?

Kilde til god psykisk helse og glede

Noe av det beste med fugler er at man kan observere dem nesten overalt. Selv i urbane områder er det stedvis et stort mangfold av fuglearter. Ender, gjess, kråkefugler, finker, spurver og troster og rovfugler er blant fuglene kan man oppleve der mennesker bor tett sammen, og som har tilpasset seg til storbylivet. Slik naturkontakt er umåtelig viktig. I Norge bor faktisk hele 80 % av oss i byer eller tettsteder, og skal den oppvoksende generasjonen lære å ta bedre vare på naturen enn vi har gjort, må vi tilrettelegge for både glede og kunnskap tilknyttet det levende livet. Våtmarker er ypperlige arenaer i så måte

Grønne lunger med tilhørende naturmangfold gir pusterom og gode sanseopplevelser. Det stimulerer nysgjerrigheten, instinktene og samspillet med omgivelsene. Samtidig bidrar spurvefugler med viktig regulering av insekter, mens måker og kråkefugler er med på å holde byen ren. Å legge til rette for naturmangfold og fugleliv er derfor lurt. Det kan gjøres gjennom etablering av såkalte "grønne tak", utforming av park- og grøntareal med omtanke for alt levende, samt beskyttelse av nærnaturen. 

Når fugler ikke er ønsket

Til tross for godene fugler gir oss setter mange opp «drager» og andre fugleskremsel på hustak, og måker og kråkefugler blir fordrevet fra sine hekkeplasser. Dette er fugler som av noen oppfattes som plagsomme, og som sammen med bl.a. spetter er gjengangere i søknader om skadefelling eller andre dramatiske tiltak. NOF får en rekke spørsmål knyttet til lovverket rundt slike tiltak og om fuglenes adferd. Størst er pågangen om våren og sommeren. Vårt hovedbudskap er alltid å akseptere deres nærvær. At det ikke passer med fugler alle steder må man likevel ha forståelse for. 

Før man diskuterer avliving eller andre tiltak, bør man prøve å lete etter årsaken til fuglenes tilstedeværelse. Gjennom økt kunnskap om fuglenes atferd og levesett kan vi bedre planlegge og styre hvor de oppholder seg, og således iverksette effektive tiltak der man tar fatt i grunnleggende årsaker heller enn symptomer. I den anledning har NOF nå laget informasjonsskriv som vi håper kan spre slik nyttig kunnskap om artsgruppene kråkefugler, måker og spetter. Vi tror faktaarkene kan være til hjelp både for våre medlemmer, tillitsvalgte og andre som kommer borti problemstillinger knyttet til disse artsgruppene.

Fiskemåke
Fiskemåker er stadig gjenstand for diskusjon. Det er forbudt å ødelegge reir med egg og unger, men det er mulig å gjøre tiltak som hindrer arten å hekke på f.eks. tak. Å akseptere fuglenes tilstedeværelse er likevel det beste. Mange gleder seg over livet måker og andre arter tilfører livene våre, og måkene gjør en viktig jobb som renholder i byer, tettsteder og ellers i naturen. Fiskemåken er rødlistet som nær truet. FOTO: John Stenersen
Skjære
At skjæra er en flott fugl, kan de fleste være enig i. NOF får en del spørsmål fra folk som mener det har blitt for mange skjærer. Bestanden er tilsynelatende stabil. Som kråkefugler flest har den et allsidig kosthold, der småfugler også inngår i dietten. Den har en viktig funksjon ved å ta ut syke og skadde fugler, og sparer dem dermed for lidelser. Skjæra kan også være til direkte nytte for småfuglene ved å varsle fare. FOTO: Frode Falkenberg