Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Kommentarer til «Ut og lytt etter hubro - nå!»

Kommentarer til «Ut og lytt etter hubro - nå!»

Hubroens rop har stilnet fra mange av de tradisjonelle hekkeplassene i Norge, og arten er nå ansett å være sterkt utrydningstruet. NOF ønsker nå å mobilisere våre medlemmer for å få en landsdekkende oversikt over artens status for dermed å kunne arbeide effektivt for å bevare hubroens hekkeplasser.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble hubro

Hei! Har aktivt overvåket hubro i Hitra og Frøya kommuner i 10 år. Viser ellers til bekymringsmelding sendt til MD m.fl. Flott initiativ NoF nå tar!Ute hos oss har vi lenge sett at endret arealbruk har ført til mer dårlige levvilkår for hubroen og da kanskje særlig en eksplosiv hyttebygging. De siste årene har derimot en ny negativ faktor kommet opp, som antagelig hos oss seiler opp som nr.1. For to år siden ble det bestemt fra dep. hold at hold av villsa, (ursau m.fl. )skulle få vesentlig bedre tilskuddsbetingelser enn tidligere. Dette har ført til en eksplosiv vekst i antall dyr og biotoper som blir tatt i bruk. Villsauen er ekstremt klatredyktig og en meget effektiv landskapsrydder. Den tar ofte i bruk hubroens reirhyller som liggeplasser og omformer gjerne hele landskapet ved at einer og røsslyng blir borte (Graden har også sammenheng med antallet dyr i et lite område). 5 av 16 hekkebiotoper har nå villsau hele året. Ingen av disse hekkebiotopene har vært i bruk etter villsauen har blitt sluppet inn i området. Før i tiden var beitepresset fra villsauen langt mindre fordi de ikke ble tilleggsfôret om vinteren slik de blir i dag. Dyretallet måte dermed tilpasses etter beitegrunnlaget.

Ellers vises det til NINA rapport som viser skyhøye konsentrasjoner av bromerte flammehemere i nettopp hubroegg fra vårt område. Årsaken til hubroens tilbakegang er derfor meget sannsynlig sammensatt, hvor endret arealbruk av hekkebiotopene og miljøgifter inngår som sentrale elementer.

Det er mulig å lage matematiske modeller som viser at hvis utviklingen fortsetter slik den har gjort de siste 5-6 år vil hubroen være helt borte eller ikke ha en levedyktig bestand om 10år på Hitra og Frøya!!!

Det er også liten politisk vilje lokalt til å forsøke å snu denne utviklingen.

Martin Pearson (02.10.2007)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Utegangarsau og fugl

Martin tar opp eit viktig poeng som klart er relevant for hubro, men som også vil kunne gjelde andre artar. Innafor Prosjekt Havørn har vi også vore borti tilfeller der beitande utegangarsauer har øydelagt reir og reirplassar for bakkehekkande eller skrenthekkande ørn. Steinar Garstad har i sitt område fått særleg merksemd på dette, både gjennom inngåande kjennskap til reirplassar og hekkesituasjon for havørn på kysten av Nord-Trøndelag dei siste 30 åra, og gjennom sitt arbeid som veterinær med sjekk av beiteområde for utegangarsau. Det skal ikkje mykje kunnskap og slett ikkje fantasi til for å sjå at denne problemstillinga også kan gjelde andre fugleartar, så vel som biologisk mangfald generelt. Det har vore eit ynskje med auka beitetrykk for å ta vare på viktige delar av kulturlandskapet, også det som eit ledd i å halde oppe biomangfaldet, men det er viktig at ikkje dette skjer på bekostning av andre delar av det same mangfaldet. NOF vil kunne ha ei viktig oppgåve både som kunnskapskjelde og som overvakar i slike situasjonar.

Alv Ottar Folkestad (03.10.2007)

Ny kommentarSvar på denne