Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Atlasdata belyser dvergspettens bestandsvariasjon

Atlasdata belyser dvergspettens bestandsvariasjon

Av Terje Lislevand (15.07.2008)

Dvergspetten er vår minste hakkespett og regnes for å være en truet art i Norge. På rødlisten fra 2006 har arten status som sårbar. Bestanden til denne fuglen varierer betydelig i tid og rom. Nå viser forskning basert på NOFs atlasmateriale at årsaken er en kombinasjon av klima og mattilgang.

Dvergspett

Klimatiske forhold styrer forekomsten av oreblomstmøll, noe som igjen forårsaker variasjon i dvergspettbestanden. (Opphavsrett: Rune Voie) Større bilde

Oreblomstmøll

Larver av oreblomstmøllen er et viktig næringsemne for dvergspett, spesielt om våren. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Dvergspetten trives best i gammel skog med mye råtnende trevirke, og er i Norge regnet som en sårbar art. Det er viktig å skaffe informasjon om faktorer som styrer populasjonssvingningene til denne arten for å kunne gi anbefalinger om hvordan skogen bør drives for at dvergspetten skal trives.

Vidar Selås er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, og har i lang tid vært interessert i faktorer som påvirker svingninger i dyrebestander. Slike undersøkelser blir gjerne begrenset av tilgangen på gode datasett. I den norske hekkefugldatabasen (www.fugleatlas.no) fant imidlertid Selås et utmerket materiale til å forske på populasjonssvingninger hos dvergspetten.

Selås og hans kolleger brukte hekkefugldata til å studere hvordan variasjoner i klimatiske forhold virket inn på antall observasjoner av dvergspett her til lands. Det beste observasjonsgrunnlaget over flere år fantes i fylkene Vest-Agder og Møre og Romsdal, og rapportene av dvergspett fra disse regionene ble derfor brukt som grunnlag for undersøkelsen.

Resultatene viste at temperaturen i juni og desember hadde en stor innvirkning på antall dvergspettobservasjoner året etter.

– Det er nærliggende å tenke seg at vintertemperaturen har stor betydning for dvergspettens overlevelse, for eksempel ved at færre fugler fryser ihjel i milde år. Når det gjelder temperaturen i juni antok vi at denne påvirket hakkespettenes næringstilgang, og dermed hekkesuksess, sier Selås.

Etter at de første resultatene var publisert dukket det opp en alternativ forklaring på dette siste resultatet.

Svenske studier har tidligere vist at oreblomstmøllen Argyresthia goedartella er en viktig næring for dvergspetten, spesielt tidlig om våren da lite annen mat er tilgjengelig. Forekomsten av denne møllen er bestemt av blomstringen til bjørk og or, som igjen er positivt korrelert med temperaturer foregående sommer.

Ved å sammenholde data fra hekkefuglatlaset med fangstdata av oreblomstmøllen innsamlet av Sverre Kobro fant forskerne en enda sterkere sammenheng enn før.

I følge Selås og hans kolleger er dette viktig for forvaltningen av dvergspetten.

– Det blir gjerne fokusert på at dvergspetten er avhengig av tilgang på løvskog med død og råtnende ved for å finne næring. Våre resultater viser at det også er viktig med tilgang på oreblomstmøllens næringstre, bjørk og or.

Selås mener dvergspettundersøkelsen er et utmerket eksempel på hvordan frivillig ornitologisk arbeid kan komme forskningen til gode.

– Nasjonale langtidsserier med data som viser forekomsten av fugler og andre dyr er vanskelig å skaffe til veie uten hjelp fra ivrige amatører. Innsatsen som NOFs medlemmer frivvillig legger ned i faunakartlegging og -rapportering er derfor svært viktig for fuglevernarbeidet, avslutter Selås.

Kilder

Steen R., Selås V. & Stenberg I. 2006. Impact of weather on annual fluctuations in breeding numbers of Lesser Spotted Woodpecker Dendrocopos minor in Norway. Ardea 94(2): 225-231.

Selås, V., Steen, R., Kobro, S., Lislevand, T. & Stenberg, I. 2008. Direct and indirect weather impacts on spring populations of lesser spotted woodpecker (Dendrocopos minor) in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 23(2): 148-153.

Dvergspettfunn med hekkekriterier i Norge i 2008

emneord Emneord: dvergspett

kommentarer Kommentarer til nyheten (2)