Naturforvaltning:

Smøla vindpark ble offisielt åpnet og var ferdig utbygd med sine 68 vindmøller i slutten av september 2005, men parken ble satt i drift allerede i september 2002 når trinn 1 med sine 20 vindmøller ble erklært åpnet.

NOF var i utgangspunktet positive til vindkraft, men vi var motstandere av at Norges første store vindpark skulle plasseres midt i verdens tetteste havørnbestand! NOF la ned en stor innsats i å lage høringssvar som inneholdt gode dokumentasjoner på Smølas betydning for fugler og spesielt havørn. Vi tok initiativet til flere møter med Miljøverndepartementet (MD), Olje- og energidepartementet (OED) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) om Smøla. NOFs innsats med høringssvar og møter førte imidlertid ikke til stans av planene om utbygging. Det eneste vi oppnådde var å få tatt bort fire vindmøller fra den opprinnelige planen på 72 møller. I forkant av utbygging av trinn 2 brakte NOF saken inn for Bern-konvensjonen, uten at det hjalp noe særlig. Det ble stilt krav fra Bern-konvensjonen om at Norge måtte gjennomføre grundige undersøkelser av hvilke skader vindparken kunne påføre havørnbestanden før trinn 2 ble vurdert igangsatt. Dette ble ikke fulgt opp av våre myndigheter! Derimot har man i ettertid satt i gang undersøkelser i vindparken.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden starten av 2007 drevet systematisk feltarbeid og datainnsamling i Smøla vindpark. Til sammen er det funnet 75 døde fugler etter nesten to års prosjektvirksomhet, av disse er 17 havørner. Det totale antallet av drepte havørner er imidlertid 21, siden 4 individer ble funnet også før prosjektet startet opp. Av disse er hele ni drept hittil i år. Det viser seg at de roterende vingebladene med en diameter på 83 meter rammer en rekke fuglearter. Overraskende for mange er det nok at møllene også tar livet av masse liryper, som stort sett er regnet som en «lavtflyvende» art. Totalt er 82 fugler funnet døde rundt vindmøllene, men her er nok mørketallene store.

For havørna må absolutt tallene sies å være dramatiske. I tillegg til de mange drepte så virker også selve vindparken forstyrrende inn på hekking og ungeproduksjon i hele området. Det forskes mye på fuglenes atferd i forhold til vindmøllene, dette gjøres blant annet ved hjelp av radar og kameraer. Målet er å utvikle varslingssystemer og avbøtende tiltak som kan redusere kollisjonsfaren.

Det er et tankekors at da havørn ikke kom med på den nye Rødlista, så var det en viss lettelse å spore både hos konsesjonsmyndighetene og ikke minst hos utbyggerne. Gjennom fredning og holdningsendringer hos folk har man klart å få en livskraftig bestand av havørn. Dette er et resultat norsk naturforvaltning kan være stolt av, og da må man ikke ødelegge den positive situasjonen gjennom en ukontrollert vindkraftutbygging.

Med erfaringene fra Smøla vindpark som referanseområde, skulle man tro at vindparker som foreslås plassert i sentrale trekkorridorer og hekkeområder raskt vil bli avvist av myndighetene. Men slik er dessverre ikke hverdagen blant utbyggere og i det politiske miljø. Solværsøyene i Nordland og Høg-Jæren i Rogaland er svært viktige områder for den sjeldne og truete hubroen, men begge steder er det store planer om vindkraft. Likeså i viktige trekkområder som Andøya (Nordland) og  Haram/Sandøy (Møre og Romsdal), som også rammer næringssøkende fugl fra fuglefjellet Runde.

Vindkraft ble i utgangspunktet positivt mottatt av naturvernere i alle leire. Blant folk i distriktene var det også jubel over tilgang på arbeidsplasser, og blant politikere og ikke minst blant utbyggerne hersket nærmest en halleluja-stemning. Nå har det gått noen år, de første vindparkene er satt i drift, og oppfatningene av vindkraft har endret seg. Møllene var slett ikke de «nålestikkene» i terrenget som naturvernerne så for seg, men derimot svært arealkrevende utbygginger som i tillegg påvirker fugl og dyr negativt. På sikt ga det heller ikke mange arbeidsplassene til kystens folk som må leve med noen store kolosser i sitt nærmiljø. Derfor er det også en sterkt økende motstand mot vindmøller hos store deler av kystbefolkningen. I de politiske miljøer så har de fortsatt troa på dette, da de eneste verdier som vektlegges hos de aller fleste politikere er de som måles i penger. Utbyggerne er fortsatt på hugget, og det er ca. 100 vindkraftplaner under behandling hos konsesjonsmyndighetene.

Det betyr at NOF fortsatt må arbeide for å unngå utbygging av vindkraft i viktige fugleområder, men med den mengden saker som til en hver tid er i omløp, så har vi ikke kapasitet til å følge opp alt. Det vil også bli spennende å se resultatene framover av NINAs undersøkelser i Smøla vindpark. NOF har tidligere stilt krav overfor utbyggeren at driftstans av vindparken eller deler av parken må vurderes, enten i perioder eller for enkelte møller permanent. Det blir i så måte spennende å se om NOFs krav også vil gjenspeiles i de endelige konklusjonene til NINA fra forskningsprosjektet på Smøla.

Les mer:

• Fakta om Smøla vindpark (Statkraft)
• NINA-rapport om Smøla-prosjektet