Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Kommentarer til «Steinskvettens fantastiske trekk kartlegges»

Kommentarer til «Steinskvettens fantastiske trekk kartlegges»

Steinskvetter fanget på hekkeplass på hver sin side av det amerikanske kontinentet, hhv. på Baffinøya i Canada og Eagle Summit i Alaska, ble fulgt gjennom et helt år med 1,2 grams geologgere. Dataene avslørte at begge populasjonene krysser over til Afrika hvor de overvintrer sør for Sahara.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Bekrefter det vi lenge har visst

Spennende forskning som tilfører oss kunnskap om varighet og trekkruter, men det er ikke disse dataene som "avslører" at steinskvetter fra hele utbredelsesområdet overvintrer i Afrika sør for Sahara. Det har konvensjonell ringmerking avsørt for flere tiår siden, så mer korrekt ville være å skrive "Ny forskning bekrefter steinskettens fantastiske trekk...." Rett skal være rett.

Alf Tore Mjøs (20.02.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Ringmerking er ineffektivt!

Hm, jeg kan ikke finne noen kilder som faktisk viser at ringmerking HAR vist dette. I Migration Atlas kan vi for eksempel lese at engelskmenne ha ringmerket nær 72.000 steinskvetter uten å få ett eneste funn til Afrika sør for Sahara, ei heller på den andre siden av Atlanteren. Det eneste som er nevnt er fire fugler merket på Grønland, og gjenfunnet på de Britiske øyene.

Forskerne bak lysloggerstudien brukte 46 lysloggere, og fikk tak i fire av fuglene som de fikk lastet ned data fra. Det er ikke en veldig mange, men disse fire fuglene vil jeg påstå gav mere informasjon enn all ringmerking har vist tilsammen om disse trekkrutene. Vi kan nemlig se når fuglene trakk, og hvor lenge de brukte i hvert område med en oppløsning som er milevis foran det konvensjonell ringmerking kan klare.

Disse lysloggerne gir plott med nøyaktighet på 180 km, og man skal fange inn fuglene igjen for å få data. Men effektiviteten er jo så mye høyere enn at man kan jo lure på hvilke argumenter man skal bruke for i det hele tatt bruke ringmerking som metode for å studere trekk i fremtiden. Jeg tror at når enhetene blir enda litt mindre og rimeligere, og festemetodene enda bedre utviklet, så kan vi få mye mere ut av å merke noen helt få fugler som vi får vite mye om, enn å merke mange som vi kanskje får ett gjenfunn på. Lysloggerne gir jo opptil to posisjoner hver eneste dag.

Morten Helberg (12.03.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Ringmerking er ineffektivt!

Hmm, skal overskriften tolkes som om at vi ikke lenger trenger å sende ringer til Mandal RG? :-)

Bruk av lysloggere er et relativt nytt og spennende tilskudd til de mer tradisjonelle metodene inne trekkfuglforskning, og fungerer utmerket som et viktig supplement til konvensjonell ringmerking og andre metoder som f.eks. GPS-sendere mm. Metoden har imidlertid mange begrensninger, og vil aldri kunne erstatte den konvensjonelle ringmerkingen. Trekkfuglforskning handler heldigvis om mye mer enn å dokumentere hvor fort en art forflytter seg mellom punkt A og punkt B, og hvor lenge de holder seg i et OMTRENTLIG overvintringsområde.

Foreløpig er lysloggerne for tunge til å settes på de minste artene. Basert på den dårlige gjenfangsten på dette steinskvettprosjektet så er det berettiget å stille spørsmål om de også er for tunge for en steinskvett. De fleste studier av steinskvett på hekkeplass opererer med en overlevelse i størrelsesorden 50%, mens dette prosjektet fikk tak i mindre enn 10% av de merkede fuglene påfølgende hekkesesong. Dette vil sikkert bedres etter hvert, og det gjenstår å se hvor små man klarer å lage dem.

Uansett så kan ikke lysloggerne gi informasjon om habitatvalg under trekket og i overvintringsområdet, om fysiologiske parameter som fettlagring og kroppsmasse under veis på trekket, hvordan vær og temperatur påvirker storskala migrasjon av mange arter, pluss en lang rekke andre problemstillinger som krever at folk er ute i felten og fanger, merker og registrerer hva som faktisk skjer på en gitt posisjon. Et plott generert ut i fra en databrikke er nå bare et plott - det er grovt og unøyaktig og gir lite eller ingen informasjon om annet enn omtrent hvor denne fuglen befant seg på et gitt tidspunkt. Unøyaktigheten er det neppe mulig å gjøre så mye med, siden dagslys målt mot tid har sine begrensninger som presisjonsverktøy.

Det er heller ikke realistisk å bruke lysloggere til storskala langtidsovervåking, både i tid og geografisk utstrekning, av mengdeforhold, arts- og aldersspesifikk langtidsoverlevelse og trekkstrategier (som ofts skifter over tid). Det er denne typen overvåking mye av ringmerkingarbeidet handler om i dag. Den konvensjonelle ringmerkingen sin styrke er at det innsamles enorme datamangder over store geografiske områder, slik at data kan ekstraheres for å belyse nesten hva som helst. Og ikke bare data fra fugler som gjenfinnes, data fra alle individer som merkes kan i teorien bidra til å belyse ulike aspekter ved migrasjon og overlevelse. Og tar jeg ikke feil, så var det den "konvensjonelle" ringmerkingen som gjorde det mulig å formulere en problemstilling til det omtalte studiet også.....

Og dessuten, Morten: Det er 20 km mellom Grønland og Canada på det smaleste, og ca. 2500 km mellom Storbritannia og sørspissen av Grønland. Så jeg står på mitt, det var "konvensjonelle" gjenfunn mellom Grønland og Storbritannia dokumenterer at steinskvetter krysser Atlanteren!

Alf Tore Mjøs (13.03.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Ringmerking er ineffektivt!

Hehe, nei vi tenker å fortsette med å merke fugl med kun metallring en liten stund til. I mangel av bedre alternativer :-)

Ja det kan jo ikke være noen tvil om at ringmerking som metode har feilet i gå gi data som har gjort at man kan si noe om trekket til for eksempel disse steinskvettene. Hvis vi skal holde oss til dem. Man får jo gjerne bare ett eller noen få geografiske punkt pr fugl, og aner jo ikke noe om videre skjebne til disse fuglene.

At de kan krysse Atlanteren, det var jo ikke det artikkelen handler om. For å sitere sammendraget ordrett; "Our results provide the first evidence of a migratory songbird capable of linking African ecosystems of the Old

World with Arctic regions of the New World". Det er jo merkelig at man får publisert en sånn setning i en slik paper om dette var noe man hadde vist med vanlig ringmerking for lenge siden? Eller?

Konvensjonell ringmerking er noe vi trenger for å skille individene fra hverandre, men for å studere trekk så har det for mange begrensninger. Ønsker man å gjøre det skal man bruke en annen metode. Selvfølgelig har disse lysloggerne sine begrensninger, men man får tross alt mange, mange plott pr fugl, som gjør at man kan beregne trekkhastighet og hvor lenge fuglene er i hvert område. På individnivå. Dette kan man bare glemme med vanlig ringmerking, jeg har ihvertfall ikke sett noen som kan stille opp med noe liknende. Ikke en gang ved hjelp av fargeringer kan man klare en slik oppløsning. Det er bare å hoste opp referanser hvis du er uenig :-)

I dette steinskvettstudiet hadde de jo kontrollfugler, 30 individer som fikk kun fargeringer, men ikke logger. Returnraten til kontrollfuglene var lav, men den skilte seg ikke fra loggerfuglene. Det kan jo selvsagt skyldes lav overlevelse, men det kan jo også skyldes lav stedtrofasthet, at mange av disse fuglene hekket andre steder i studieår to. Det er jo forresten knallbra at de hadde kontrollfugler så man kan få vite mere om slikt, det gjelder dessverre ikke mange av de studiene som blir publisert.

De minste loggerne veier nå 0.6 gram, og man skal søke Forsøksdyrutvalget og DN for å få lov å bruke slike, for hvert prosjekt. Utfordringen er først og fremst å ha individer som man kan klare å få tak i ett senere år, og metoden egner seg best til langdistansetrekkere. Selv om loggerne fremdeles koster 8-900 kr, er det spennende muligheter fremover :-)

God helg!

Morten Helberg (16.03.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: SV: Ringmerking er ineffektivt!

Selvsagt har ikke ringmerkingen feilet i å gi oss data som kan si noe om steinskvettens trekk! At steinskvetter fra hele utbredelsesområdet, Nord-Amerika inkludert, trekker tilbake til Europa via Storbritannia og Norden og videre til Afrika, er noe vi har visst i mange tiår. Både ved gjenfunn av fugler til og fra Grønland, og ved innfanging og merking av store mengder av underarten leucorhoa i Norden og Storbritannia, fugler som viser ekstrem fettlagring om våren som ingen andre arter fremviser i våre områder.

De har kanskje sine ord i behold ved at det er første gang man har klart å følge et enkelt individ på hele reisen, men det er på ingen måte noen revolusjonerende ny kunnskap som blir servert. Dette står å lese i alle de store verkene av nyere dato og alle Vest-Europeiske ringmerkingsatlaser. Og det er vha konvensjonell ringmerking man har dokumentert dette trekket.

Alf Tore Mjøs (17.03.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Ny teknologi gir nye muligheter

Ser med interesse på diskusjonen som er/var mellom ATM & MH i denne saken.

På bakgrunn av litt fartstid har jeg gjort meg noen spede erfaringer som jeg oppsummerer som følger: Tradisjonell ringmerking har pågått i over 100 år og mer 10 milioner fugler er merket. Tusenvis av naturinteresserte har deltatt i dette arbeidet som har framskaffet masse generell og arts spesifikk kunnskap, presentert i bla i det norske ringmerkingsatlaset og gjennom data baserte tjenester. Fod de som vil lete er her mye, både generelt og spesielt.

I de siste årene har den tradisjonelle ringmerkingingen fått et suplement/konkurrent i form av bruken av lysloggere, samt ulike satelit baserte løsninger. Denne teknologien har framskaffet en stabell av fargerike og særs mediavennlige nyheter, som ytterligere har skapt blest om fugl og fugleadferd. Nyheter om 11 000 K lange nonstop lappspovereiser over Stillehavet eller detaljerte polferder hos rødnebb terner har vakt interesse og begeistring langt utover vår egen ornitologiske sfære. Noe av denne kunnskapen er "gammel", men nytt glanset papir gjør den attraktiv, annen kunnskap er helt ny, som for lappspoven og dobberlbekkasinens massive og kontinuerlige høsttrekk til vinterområdene.

Parallellt med all annen teknologisk innovasjon er jeg sikker på at vi bare har sett den spede begynnelse på bruken av elektronikk, også innenfor ornitologien, selv om noen framdeles er skeptiske. Vekten og prisen på enhetene vil gå ned, mens funksjonsområdet øker betydelig, det kommersielle bruksområdet påvirker dette.

Mitt stalltips er at ornitologiske bomber - om alt fra lange og eksostiske reiser for lappsangere fra Neiden til Sumatra, til detaljerte diagrammer av stoffskifteprosesser for fuglene - vil være mulig å framskaffe innen 100 år, kanskje mye hurtigere. Så får vi som holdt alle fuglekongene i hånden etter at vi tok de ut av mistnettene i 1970, tenke tilbake på dette med vemod, det er jo resultatene vi er interesserte i, og ikke selve fangst aspektet. Eller????

Dag Gjerstad (05.04.2012)

Ny kommentarSvar på denne