Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Viktige fugleområder

Viktige fugleområder

Hva er et internasjonalt viktig fugleområde? BirdLife International har utarbeidet et mangfoldig sett med kriterier for å gi svar på dette spørsmålet. Ved bruk av disse kriteriene har en lokalisert i alt 52 såkalte Important Bird Areas (IBAs) i Norge.

Totalt er det 52 områder på det norske fastlandet som har blitt funnet verdig IBA-status. Det tilsvarende antallet for Svalbard er 14.

Som en viktig bakgrunn for IBA-kriteriene, har BirdLife utarbeidet en liste over globalt truete fuglearter i Europa. Denne listen tar utgangspunkt i generell bestandsstørrelse og bestandstrend for hver enkelt art. Det er imidlertid ikke nok at artene finnes innenfor et område for at dette skal kvalifisere som IBA – en må også ta hensyn til antallet som finnes der.

Kriteriene for hvordan slike IBA-vurderinger skal gjøres er relativt komplekse. En kortfattet oversikt over de kategoriene som er mest relevante for viktige fugleområder i Norge er gitt i denne tabellen.

Mange av de norske IBA-ene dreier seg om sjøfuglkolonier, særlig på Svalbard og i Nord-Norge. Vi har også en rekke områder som er særlig viktige som overvintringsområder og/eller rasteplasser for vann- og vadefugler.

Enkelte av de norske IBA-ene er viktige på grunn av deres betydning som oppholdssted for artene dverggås, stellerand, havørn, åkerrikse og dobbeltbekkasin; arter som alle gis høy verneprioritet på globalt plan. Varangerfjorden er av stor betydning for Europas største forekomst av stellerand, mens Valdakmyra i den indre delen av Porsangerfjorden er svært viktig for dverggåsa.

Når det gjelder havørnbestanden stiller Norge i en egen klasse, der en rekke lokaliteter langs kysten vår ville kvalifisere som IBA ut fra forekomsten av denne globalt truete arten alene. Vi har imidlertid begrenset oss til å velge ut noen spesielt viktige områder, der særlig Smøla peker seg ut med sin høye tetthet av arten. I tillegg til de mange vannfuglene i Jæren våtmarkssystem finner en også her landets viktigste bestand av åkerrikse. Hardangervidda og Dovrefjell er inkludert på bakgrunn av forekomsten av dobbeltbekkasin.

Få norske områder oppfyller biomkriteriet. På fastlandet gjelder dette kun Pasvik (boreal barskog) og Varangerfjorden (Arktis/tundra), mens Kongsfjorden og Bjørnøya på Svalbard begge er funnet å ha et tilstrekkelig antall arter hvis utbredelse i stor grad er begrenset til Arktis/tundra-biomet. Alle disse områdene har imidlertid også andre kvaliteter i tillegg.

De fire følgende norske områdene er definert som IBA kun ut fra at de oppfyller kriteriet om å huse et stort antall arter i SPEC-kategori 2 (arter med et spesielt europeisk forvaltningsansvar) med en relativt stor bestand i Norge: Alta-Kautokeino (viktig for jaktfalk), nedre del av Setesdalen, Vannsjø og Aukerfjella (viktige for fiskeørn).

Intensjonen med BirdLifes IBA-program er å skaffe til veie en oversikt over fuglelokaliteter med et stort behov for forvaltning og vern. Oversikten for viktige fugleområder i Europa er et tungtveiende referanseverk for beslutningstakere innen naturforvaltningen på flere nivå; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Innenfor EU har IBA-programmet for lengst oppnådd høy status som et redskap i praktisk naturforvaltning. Resultatene har endog blitt brukt som vurderingsgrunnlag av selveste EU-domstolen i en sak der det hersket tvil om Nederland hadde oppfylt kravene i EUs eget fuglevernsdirektiv. Det er stor overlapp mellom kriteriene som EU bruker til å identifisere sine viktigste fuglevernområder og IBA-kriteriene. Selv om Norge ikke er EU-medlem, utgjør IBA-konseptet et svært viktig arbeidsredskap også for naturforvaltningen her hjemme.

Les også: Lislevand, T. 2000. Viktige fugleområder i Europa er kartlagt. Vår Fuglefauna 23: 101-105.