Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Fugleinfluensa: Vanlige spørsmål

Fugleinfluensa: Vanlige spørsmål


1. Hva er høypatogen fugleinfluensa H5N1?

Det er mange forskjellige subtyper av fugleinfluensa, men kun et fåtall av disse representerer et helsemessig problem for dyr og mennesker. Infeksjon med influensavirus er vanlig forekommende hos andefugler, vadere, måker og alkefugl, men gir i regelen bare mild sykdom av begrenset varighet. Disse lavpatogene fugleinfluensavirusene (LPAI: Low Pathogenicity Avian Influenza) gir i regelen bare mild sykdom på fjørfe.

Subtypene skilles fra hverandre basert på overflateproteinene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N). Spekteret spenner over forskjellige kombinasjoner av 16 H-typer og 9 N-typer.

Noen varianter av H5- og H7- subtyper kan forårsake massedød hos fjørfe. Disse kalles ”høypatogen aviær influensa” (HPAI: High Pathogenicity Avian Influenza). HPAI forekommer normalt ikke hos ville fugler. Disse typene oppstår hos fjørfe, hvor tette bestander tillater virus å utvikle seg (evolvere) til høypatogene former. Selv hos den nå svært kjente H5N1 typen finnes det stammer som er lavpatogene. Derfor betyr det ikke nødvendigvis at det er den farlige varianten som er påvist selv om media med store bokstaver rapporterer det som H5N1.

Noe av det som er nytt med dette utbruddet av fugleinfluensa er at HPAI H5N1 siden desember 2002 har vist evne til å infisere og gi alvorlig sykdom hos ville fugler. Sist gang man så høypatogen influensa hos ville fugler var i 1961, hvor en hadde en epidemi blant terner i Sør-Afrika. Ellers har man bare sett enkelttilfeller i tilknytning til utbrudd hos tamme fugler. Det som har skjedd er sannsynligvis at lavpatogene virus fra villfugl har blitt overført til fjørfe i Sørøst-Asia. Her har viruset utviklet høypatogene egenskaper og spredt seg i fjørfepopulasjonen. Derfra har dette ”nye”, høypatogene viruset blitt overført til ville fugler, sannsynligvis ender. Det utstrakte holdet av ender i Sørøst-Asia, hvor tamender beiter på rismarkene, kan tenkes å ha gjort forholdene for slik overføring gunstige.

Viruset har gjennomgått flere genetiske forandringer de siste ti årene. I 2001–2002 dukket det opp seks nye genotyper, og i 2003 ytterligere åtte til, blant dem Z og Z+. Disse to har (hovedsakelig Z) fortrengt de andre slik at det er Z-genotypen som nå blir påvist hos fjørfe og som også gir sykdom hos viltlevende fugler.

Viruset som har spredt seg i Vest-Asia, Russland, Europa og Afrika er av en stamme som først ble oppdaget ved et utbrudd hos ville fugler i Qinghai-sjøen i Vest-Kina. Denne stammen er en kombinasjon av Z-genotypen og V-genotypen. Virus av disse typene ser ut til å ha sirkulert blant villender i Sørøst-Kina i perioden 2002 og 2005. Man frykter at denne høypatogene H5N1-stammen har utviklet egenskaper som gjør at den spres med ville fugler. Denne stammen er genetisk forskjellig fra de stammene en nå ser blant fjørfe i Sør-Kina, Vietnam, Indonesia m.v.


2. Hvorfor er det så mye bekymring omkring dette viruset?

Omfanget av nåværende utbrudd av den høypatogene fugleinfluensaen er relativt stort. Viruset H5N1 forårsaker store økonomiske skader. Viruset kan spre seg raskt mellom fjørfe som kylling, ender og kalkun, og i mange besetninger medfører viruset høy dødelighet. Mange fugler må avlives for å forsøke å hindre videre spredning. Dette sammen med nødvendige begrensende tiltak på transport og handel med fugler, fører til store tap for bønder, forretningsdrift og også statlig økonomi.

Foreløpig er H5N1 ikke lett overført til mennesker. Mange har blitt eksponert for infiserte fugler i det nåværende utbruddet, men mindre enn 200 mennesker har fått sykdommen. Av de som har fått H5N1 har mer enn halvparten omkommet.

H5N1 er så langt vi vet ikke overførbar mellom mennesker. Overføring mellom pattedyr er imidlertid sett hos kattedyr. Men, dette kan endre seg siden viruset stadig forandrer seg (utvikler seg/evolverer). En ny form av H5N1 som smitter lett mellom mennesker kan føre til en pandemi – at viruset sprer seg raskt mellom mennesker over hele verden. Et slikt virus kan oppstå gjennom ”reassortering” (genetisk skift - når menneske og fugleinfluensa bytter genetisk materiale, gjennom smitte av menneske eller gris) eller gjennom en mer gradvis prosess av adaptiv mutering (genetisk drift). Fortsatte utbrudd av H5N1 øker sannsynligheten for at dette skal skje.

I tillegg til de to nevnte hovedårsakene er det flere andre grunner til bekymring.

  • Hvilken effekt vil sykdommen ha for lokale- og små fuglebestander?
  • Hvilken effekt vil sykdommen ha for truete arter?
  • Hvilke effekter vil det få hvis myndigheter og privatpersoner går i gang med radikale tiltak mot ville fugler?
  • Dyrevernsmessige årsaker; sykdommen kan medføre mye lidelse for dyr som rammes
  • Matvareforsyning, spesielt i tredje verden hvor fjørfehold er den viktigste proteinkilden

3. Hvilken tilknytning har ville fugler til fugleinfluensa?

3.1. Kan ville fugler få H5N1?

Ja. Det nåværende virustypen (H5N1) har forårsaket massedød hos flere fuglearter, spesielt hos vannfugler. De fleste av disse samler seg eller hekker i forbindelse med vannforekomster eller nært dyrket mark. Utbruddene har typisk skjedd i forbindelse med trekket og/eller på samlingsplasser.

3.2. Hvilken rolle har ville fugler i å spre høypatogen aviær influensa?

Utbruddene av H5N1 i 2006 hos ville fugler i Europa og Midtøsten viste at ville fugler kan være bærere av viruset over kortere distanser etter en infeksjon – i det minste i løpet av sykdommens inkubasjonsperiode som kan være på flere dager. Imidlertid har analyser utført på spredningsveier og de viktigste trekkrutene for fugler vist at den viktigste spredningsfaktoren er menneskets globale legale og illegale handel med fjørfe og produkter fra denne produksjonen.

Et viktig, men foreløpig ubesvart spørsmål er hvor lett smittede fugler kan føre smitten videre. Data fra Kroatia viser at vannfugler som deler samme dammer som smittede svaner ikke får sykdommen; men en smittet svane som oppholdt seg sammen med kyllinger i en dyreklinikk i Østerrike overførte sykdommen til de andre. Det er stor forskjell mellom arter hvor mottakelige de er for sykdommen.

Mange ville fugler har blitt testet for H5N1, men viruset har blitt funnet hos veldig få. Kun seks av mer enn 13 000 ville fugler testet i Kina var positive for viruset. På annet hold har ingen friske ville trekkfugler fått påvist sykdommen, og mer enn 100 000 tester har blitt utført globalt. Dette inkluderer 16 000 tester gjennom de siste 10 årene i Hong Kong, som er lokalisert svært nært til landområdene i Kina hvor mange fjørfebesetninger har vært infiserte. Det er forbausende at ikke en eneste infisert vill fugl har blitt påvist her.

I nåværende sykdomsfrie områder på New Zealand, Australia og Canada har mange tusen trekkfugler (hovedsakelig vadere) blitt testet uten at viruset H5N1 er påvist. De europeiske tilfellene viser at trekkfugler kan være bærere av viruset, og at de potensielt kan spre det over kortere avstander. Betydningen av spredning av viruset hos ville fugler er liten. Dagens kunnskap viser at det er den globaliserte legale og illegale handelen med fjørfe og produkter fra dette som er den viktigste årsaken til spredningen av høypatogen fugleinfluensa. Tidligere spredning (før 2004) av viruset H5N1 viste at det er essensielt å vurdere andre spredningsruter enn med ville fugler. Dette inkluderer transport av fjørfe, ubehandlede fjørfeprodukter, gjenbruk av utilstrekkelig rengjorte transportmidler, bruken av infisert fjørfeekskrementer som gjødsel i jordbruket og som mat i fiskeoppdrett og grisefarmer, og handel med ville fugler.

Siden viruset nå finnes i ville fugler i våre naboland, må vi i Norge uansett nå ta utgangspunkt i at en sannsynlig smittevei kan være via infiserte trekkfugler. Dette ser også ut til å ha vært tilfelle innenfor mindre geografiske avstander for de andre utbruddene i Europa. Bjørnar Ytrehus, forsker ved Veterinærinstituttet, kunne våren 2006 opplyse at virusisolatet som spredde seg har stor likhet med det som ble funnet hos stripegås i Qinghai våren 2005. Dette viruset stammet i sin tur fra et virus funnet hos et fåtall villender i Sør-Kina. Denne virusstammen er ganske forskjellig fra det som finnes hos tamfugl i Sør-Kina og resten av Sørøst-Asia. Vi har altså med et villfugl-tilpasset virus å gjøre, men dette viruset stammer nok fra kinesisk fjørfeproduksjon. Virusøkologien i denne sammenhengen er ekstremt komplisert og sammensatt, og det er ikke slik at en bare kan snakke om én spredningsmåte.

3.3. Bevaringsproblemer

To globalt truede fuglearter har kanskje allerede blitt infiserte. Viruset ble nylig isolert hos rødhalsgås Branta ruficollis i Hellas, og prøver fra et annet individ er nå under analyse. Dette er bekymringsfullt siden 90 % av verdenspopulasjonen på 15 000 individer forekommer innenfor marginale områder vinterstid i Romania og Bulgaria. H5N1 har blitt påvist hos flere andre arter i disse landene. Flere døde krøllpelikaner Pelecanus crispus er nå for testing i Bulgaria. Denne arten er sårbar siden den hekker i ferskvann i våtmarksområder og kystlaguner. Av en verdenspopulasjon på 12–16 000 individer overvintrer større mengder på Balkan og Svartehavsområdet, hvor mange av landene den hekker i har fått påvist H5N1. Det er også beregnet at mellom 5 og 10 % av verdenspopulasjonen av stripegås Anser indicus forsvant under et utbrudd i Qinghai-sjøen i Kina våren 2005.

I Norge følger NOF situasjonen til de norskhekkende dverggjessene med spenning, siden vinterområdet for ca. halvparten av den marginale bestanden på mellom 20 og 30 par, ligger i Evros-deltaet i Hellas, hvor det ble påvist et utbrudd av H5N1 blant svaner i januar/februar 2006.

Rovfugler som tar åtsel eller syke/infiserte fugler er en utsatt gruppe, og i Sverige er man bekymret for lokale havørnbestander i de virusrammede områdene.

Forsøk på å masseavlive ville fugler kan medføre stor risiko for en del truete arter. I noen land, bla. Russland, har enkelte politikere oppfordret til å ta livet av alle trekkfuglene som kommer. Andre lands myndigheter har dratt fram igjen gamle planer om å drenere våtmarksområder under påskuddet av å forhindre fuglene fra å hekke og raste. Reir av arter som for eksempel låvesvale Hirundo rustica, som hekker i nærheten av mennesker, har blitt ødelagt i den misforståtte troen at det vil redusere risikoen for å få fugleinfluensa. Lokalt hekkende spurvefugler har ingen betydning for spredning av fugleinfluensa og må få være i fred.

3.4. Hvilken forskning er nødvendig?

Vi har mange store hull i kunnskapen om fugleinfluensa, derav H5N1 spesielt. Vi trenger bedre kunnskap om hvordan ville fugler blir smittet, hvor lang inkubasjonsperioden er, når og hvor lenge de sprer viruset (i hvilken mengde), hvor syke fuglene blir (og hvordan dette varierer mellom individer og deres evne til å trekke), og hvilke arter som påvirkes. Fra forsker Bjørnar Ytrehus ved veterinærinstituttet får vi opplyst at man ikke vet nøyaktig hvor lang tid det tar fra en fugl av en gitt art blir infisert til den eventuelt dør. Dette ser ut til å variere med art og individ. Ande-, vade- og måkefugler, som er utsatt for influensavirus i naturen, har sannsynligvis større motstandskraft enn for eksempel hønsefugler. Disse siste ser ut til å dø relativt hurtig. I tillegg er det naturlig å tro at det vil variere med infeksjonsmåte og mottatt dose virus. I eksperimenter med stokkand varierer symptombildet fra svak allmennpåkjenning til brå død. Kliniske tegn på sykdom sees sannsynligvis tidligst 2 til 3 dager etter infeksjon.

Vi trenger også bedre overvåking av trekkfuglene, både i forhold til bevaring, men også for å forutse og kontrollere spredningen av H5N1 hvis trekkfugler skulle vise seg å spre dette i fremtiden. NOF har derfor inngått samarbeid med mattilsynet om et omfattende overvåkingsopplegg for å kunne tidlig påvise forekomst av H5N1 i ville fugler i Norge i løpet av vårtrekket 2006.

3.5. Bør ville fugler avlives for å stoppe spredning av sykdommen?

Nei. Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE) er enige om at å kontrollere/begrense fugleinfluensa ved masseavlivning av ville fugler ikke er veien å gå, og det bør ikke prøves. Juhan Lubroth, FAO tjenestemann som er ansvarlig for infeksjonssykdommer hos dyr, har kommentert følgende: Masseavliving vil sannsynligvis ikke utgjøre noe signifikant bidrag for å beskytte mennesker fra fugleinfluensa. Det er andre og mye viktigere tiltak som fortjener full prioritet.

I tilfeller hvor ville fugler blir påvist å ha HPAI H5N1 vil ethvert forsøk på masseavlivning forårsake at viruset blir spredt mer, siden overlevende fugler vil finne seg nye områder, og friske fugler blir stresset og dermed mer mottakelige for infeksjon.

3.6. Bør våtmarksområder dreneres for å forhindre forekomst av vannfugler?

Absolutt ikke. I tillegg til ekstremt høy bevaringsverdi, har våtmarksområder svært viktige funksjoner så som flomkontroll, vannrensing og resirkulering av næringsstoffer, og våtmarkssystemer utgjør ofte en viktig inntekstkilde for mange samfunn.

Å drenere våtmarksområder er ikke bare en miljømessig katastrofe, men vil mest sannsynlig virke mot sin hensikt. Fugler må da finne nye områder hvor det også vil bli vanskeligere å overvåke mulige tegn på infeksjoner. Fuglene vil samles i større antall på de gjenværende områdene, og en kombinasjon av stress og ”overbefolkning” vil øke sannsynligheten for videre spredning.


4. Kan jeg fortsette med fuglekikking?

Ja! Risikoen for å få fugleinfluensa er ekstremt liten. Foreta normale forhåndsregler og unngå å ta på ville fugler, deres ekskrementer eller vann i deres nærhet. Vask hendene før du spiser eller etter å ha vært i kontakt med fugler.


5. Bør jeg slutte med å fôre fugler i hagen?

Nei! Spesielt i kaldt vær og på ettervinteren er det viktig å fortsette fôringen. På denne tiden er fuglene ofte tappet for energi etter en lang vinter og kan ha vansker med å finne mat. Ved å fôre dem, kan en unngå at de sulter i hjel, eller pådrar seg sykdommer på grunn av svekket immunforsvar som følge av sult.

Fugler som oppsøker fuglebrett og frøautomater er svært lite sannsynlige bærere av viruset. Foreta normale forholdsregler når det gjelder hygiene: vask hendene etter kontakt med utstyr som er eksponert for fugleekskrementer.

For å unngå at sykdommer (bla. salmonella) skal spre seg på fôringsplassen bør fôrautomater, fuglebrett og fuglebad vaskes og desinfiseres med regelmessige mellomrom (minst en gang i måneden). Skyll av godt etter vask for å fjerne restene av desinfeksjonsmiddel. Vannbeholdere bør skylles daglig i de varme sommermånedene. Ta ikke fôrautomater og lignende innomhus for vask, men gjør det ute. Bruk en bøtte med varmt vann og såpe. Ikke spyl med høyt trykk, fordi du da kan spre bakterier og virus med smådråpene som dannes. Bruk hansker når du renser fuglebrett og fôrautomater, og vask alltid hendene godt når du er ferdig.

La ikke store mengder mat hope seg opp slik at fuglene blir sittende oppi maten og dermed lar avføring samle seg i denne. Flere forskjellige sykdommer er smittsomme hos fugler. Oppdager du fugler som kommer regelmessig til fuglebrettet med deformerte nebb, byller på bein eller i ansiktet, opphovnede, røde eller vannfylte øyne, så ta ned fôringsbrett, fôrautomater og lignende og desinfiser disse. Vent en uke før du begynner med fôringen igjen. Dette vil få de smittede fuglene til å holde seg vekk fra fôringsplassen som pga. all den lettilgjengelige maten vil ha en større konsentrasjon av fugler enn hva som er vanlig i naturen.


6. Hvordan spres viruset?

Det er minst fire mulige forskjellige spredningsruter:
  • Transport av ubehandlet fjørfe, fjørfeprodukter og den globale handelen med fjørfe
  • Handel med ville fugler
  • Bruk av infisert fjørfeavfall som gjødsel i jordbruk og akvakultur og som næring i fiskeoppdrett og grisefarmer
  • Trekk hos ville fugler

De fleste utbruddene i Sørøst-Asia kan spores til transport av fjørfe og fjørfeprodukter (eller infisert utstyr fra fjørfefarmer, så som kjøretøyer og skotøy). Levende fjørfe og fjørfemarkeder har spilt en avgjørende rolle i spredningen av viruset i Sørøst-Asia: under utbruddet av H5N1 i oppdrettsanleggene for kylling i Hong Kong i 1997 ble det påvist at cirka 20 % av kyllingene på fjørfemarkedene i Hong Kong i 1997 var infiserte. Fortsatt er omkring 1 % av fuglene på markeder i Sør-Kina infisert. Dette er en svært høy andel når vi tenker på at viruset gir såpass akutt og voldsom sykdom.

Det foregår en stor internasjonal handel med fjørfe – både lovlig og ulovlig. Den lovlige handelen omfatter millioner av befruktede egg og levende fjørfe som transporteres over hele verden. For eksempel ble det før utbruddene i Egypt årlig eksportert 180 millioner daggamle kyllinger pluss 500 000 voksne fjørfe. Nesten 12 millioner levende kyllinger ble offisielt importert til Ukraina i 2004 og mer enn 16 millioner til Romania. I Tyrkia har for eksempel en fabrikk kapasitet til å produsere over 100 millioner befruktede egg per år, hvorav mange av dem eksporteres til Øst-Europa og Midtøsten. De siste utbruddene i India, Nigeria og Egypt ble påvist i fjørfeindustrien, og det er sterke indisier på at handel og transport av fjørfe og fjørfeprodukter var ansvarlig for disse.

Av naturlige årsaker er det lite informasjon tilgjengelig på omfanget av ulovlig handel og transport av fjørfe. Nylig ble det avslørt at fjørfekjøtt blir smuglet fra Asia til USA. I oktober 2005 ble 3000 kyllinger med opprinnelse i Kina beslaglagt i italiensk toll, og i november 2005 avslørte britiske myndigheter at, sannsynligvis flere hundre tonn, kyllingkjøtt hadde blitt ulovlig importert og fått nye falske merkelapper før det ble spredd på det britiske markedet. I februar 2006 ble 20 kg med kyllingtunger fra Kina funnet av tollen i Rio de Janeiro, Brasil, og 21 tonn med (hovedsakelig) fjørfe kjøtt fra Kina ble beslaglagt av tollen i Spania. Dette viser bla. hvor stor den ulovlige handelen er, ikke minst sett i lys av at det er lønnsomt å smugle selv om noe blir stoppet. Smugling av fjørfe har et stort omfang i Sentral-Asia.

Den utstrakte ulovlige handelen med burfugler er kjent for å ha transportert fugleinfluensa og infiserte fugler over store distanser. Tollen i Taiwan stoppet nylig to forskjellige laster med infiserte fugler smuglet fra fastlands Kina. Et utbrudd av fugleinfluensa på en karantenestasjon i Storbritannia var forårsaket av en ulovlig import forsøkt skjult som lovlig vare. I Belgia ble høypatogent H5N1 påvist hos to fjellskogørner Spizaetus nipalensis som ble forsøkt innsmuglet i oktober 2004.

Bruken av ubehandlet kylling, ender og fjørfeavfall som gjødsel og fôr for griser, fisk og andre besetninger er vanlig i Asia og Øst-Europa. Fugler som er infisert med H5N1 utskiller viruspartikler gjennom avføringen, og ved å hive ubehandlet avføring fra infiserte fugler rett i fiskedammer kan fugler som besøker fiskedammen bli infiserte. Fjørfeavfall kan bli transportert over lange distanser før det blir solgt eller brukt, og blir da enda en effektiv metode for å spre viruset. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har anbefalt at: ”bruk av fjørfeavfall som fôr bør forbys i alle land som er infisert eller står i fare for å bli det, selv om avfallet er riktig forbehandlet”. Sannsynligvis har avfall brukt som gjødsel størst betydning lokalt hvis den er en viktig vektor for spredning av virus.


7. Hva bør gjøres for å hindre spredning av HPAI H5N1?

Siden H5N1 fortsetter å spre seg er det nødvendig med tiltak som er veloverveide, velbalanserte, raske og effektive. Et større spekter av tiltak er nødvendig. Rollen til ville fugler må sees i sammenheng med den mye større og verdensomspennende fjørfeindustrien og transporten av store mengder fjørfeprodukter verden rundt.

Å kun fokusere på trekkende ville fugler er malplassert og en farlig avledning av energi, innsats og ressurser.

BirdLife International mener at nødvendige tiltak inkluderer: Økende overvåking av trekkende fugler, med innsamling av så mye økologisk informasjon som mulig i tilfelle av utbrudd.

  • Forbedre biosikkerheten på alle nivå innen fjørfeindustrien
  • Bedre kontroll med transport av fjørfeprodukter, inkludert gjødsel og fôr produsert fra fjørfeavfall.
  • En fortsettelse av forbudet på handel med ville fugler fra infiserte områder.
  • Et fullstendig samarbeid og deling av informasjon mellom relevante miljøer: veterinær, medisin, jordbruk og miljø.

Tilbake