Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Fugleinfluensa: Råd til fuglevenner, fuglekikkere og ringmerkere

Fugleinfluensa: Råd til fuglevenner, fuglekikkere og ringmerkere


1. Fugleinfluensa og fuglekikkere

1.1. Smitte fra ville fugler til mennesker

Høypatogen aviær influensa (HPAI) H5N1 spres hovedsakelig gjennom sekreter fra nese/munn og avføring. I nær alle tilfellene hos mennesker har infeksjonen skjedd ved langvarig og nær kontakt med infisert fjørfe. Selv i slike tilfeller skjer overføring til mennesker sjeldent: antall mennesker smittet med H5N1 er svært lavt sammenlignet med antall mennesker som har vært eksponert for smittet fjørfe. Det har så langt ikke blitt dokumentert overføring fra ville fugler til mennesker av H5N1. Risikoen for å bli smittet fra ville fugler må derfor generelt vurderes som meget lav.

1.2. Er fuglekikking sikkert i Norge?

Til dette kan svares et klart ja! Bruk likevel sunn fornuft og ha god hygiene. Uansett hvor du er bør du unngå å ta på ville fugler, avføringen deres eller vann i fuglenes nærhet. Vask hender før måltider og etter kontakt med fugler. Ikke ta opp døde eller døende fugler. Må du ta opp en død fugl: ta en plastikkpose rundt hånden og tre den over fuglen. Knyt igjen posen og legg denne i en ny pose, som deretter kastes. Disse enkle forholdsreglene vil på det nærmeste eliminere risikoen for å bli smittet også av andre, langt mer vanlige, sykdommer.

1.3. Hjelp til overvåking av ville fugler

Mange land har overvåkingsprogrammer for ville fugler. Disse inkluderer bla. tellinger av vannfugler i våtmarksområder, registrering av syke og døde fugler samt prøvetaking av ekskrementer fra levende og tilsynelatende friske fugler. BirdLife-partnere og andre fuglevernorganisasjoner er involvert i slike overvåkingsprogrammer, både lokalt og nasjonalt. NOF koordinerer et systematisk overvåkingsprosjekt for ville fugler i samarbeid med Mattilsynet i utvalgte regioner under vårtrekket i Norge i 2006. NOFs medlemmer og andre fuglekikkere kan gi verdifulle bidrag til dette overvåkingsprosjektet ved å være observante og se spesielt etter syke/døde fugler i sine nærområder. Følg imidlertid alltid lokale og nasjonale retningslinjer. Prøvetaking bør kun utføres av opplært personell med riktig beskyttelsesutstyr.

NOF oppfordrer alle fuglekikkere i felt til å hjelpe til ved å holde øynene åpne for mistenkelige dødsfall eller sykdom hos ville fugler. Alle fuglekikkere kommer av og til over døde fugler, og de fleste av disse er forårsaket av naturlige forhold. Kommer du ut for tilfeller som virker unaturlige, bør dette imidlertid rapporteres videre til Mattilsynets distriktskontorer på 06040 så raskt som mulig.

Hvilke tilfeller er det verdt å rapportere inn? Igjen bør man bruke sunn fornuft. Pga. utbruddene av fugleinfluensa er myndighetene spesielt interessert i tilfeller med døde svaner, gjess og ender, flere enn tre døde fugler av samme art og flere enn fem døde fugler av forskjellige arter på samme lokalitet.

1.4. Fôring av ville fugler

Fortsett å fôre fuglene! Spesielt i kaldt vær og på ettervinteren er det viktig å fortsette fôringen. På denne tiden er fuglene ofte tappet for energi etter en lang vinter og kan ha vansker med å finne mat. Ved å fôre dem, kan en unngå at de sulter i hjel, eller pådrar seg sykdommer på grunn av svekket immunforsvar som følge av sult.

De fugleartene som oppsøker fuglebrett og frøautomater er lite sannsynlige bærere av viruset. Ta imidlertid normale forholdsregler når det gjelder hygiene: vask hendene etter kontakt med utstyr som er eksponert for fugleekskrementer.

For å unngå at sykdommer (bla. salmonella) skal spre seg på fôringsplassen bør fôrautomater, fuglebrett og fuglebad vaskes og desinfiseres med regelmessige mellomrom (minst en gang i måneden). Bruk gjerne husholdningsprodukter som inneholder klor eller hydrogenperoksid som Klorin eller Domestos. Skyll av godt etter vask for å fjerne restene av desinfeksjonsmiddel. Vannbeholdere bør skylles daglig i de varme sommermånedene. Ta ikke fôrautomater og lignende innomhus for vask, men gjør det ute. Bruk en bøtte med varmt vann og såpe. Ikke spyl med høyt trykk, fordi du da kan spre bakterier og virus med smådråpene som dannes. Bruk hansker når du renser fuglebrett og fôrautomater, og vask alltid hendene godt når du er ferdig.

La ikke store mengder mat hope seg opp slik at fuglene blir sittende oppi maten og dermed lar avføring samle seg i denne. Flere forskjellige sykdommer er smittsomme hos fugler. Oppdager du fugler som kommer regelmessig til fuglebrettet med deformerte nebb, byller på bein eller i ansiktet, opphovnede, røde eller vannfylte øyne, så ta ned fôringsbrett, fôrautomater og lignende og desinfiser disse. Vent en uke før du begynner med fôringen igjen.

1.5. Fugleturisme

De samme essensielle forholdsreglene nevnt i avsnitt 1.2 gjelder uansett hvor og når du er ute og ser på fugler. Hvis områder oppsøkes hvor det er rapportert utbrudd er det klokt å ta flere forhåndsregler, så som å unngå å besøke fuglemarkeder, fjørfefarmer, og unngå fjørfe- eller eggretter som er for lite kokt/stekt eller er rå (kjøttet skal ikke være rødt ved beinet og eggeplommen skal være stiv). En koke- /steketemperatur på over 70 grader Celsius inaktiverer viruset. Per i dag finnes det ingen epidemilogiske bevis for at mennesker har blitt infisert etter å ha spist velpreparert infisert mat. Frysing eller nedkjøling av infisert kjøtt/matvarer vil ikke ta livet av viruset.

Det er ingen grunn til å avlyse planlagte fugleturer eller unngå land som har virusutbrudd. Unngå kontakt med fugler og dyr som opptrer unormalt eller virker syke. Vær nøye med håndvask, da unngår du i det hele tatt mange av de sykdommene som kan være besværlige på utenlandsreiser. Dersom det er dårlig tilgang på såpe og rent vann, er det vel så effektivt å bruke et spritholdig hånddesinfeksjonsmiddel på hender som ikke er synlig tilskitnet. Hånddesinfeksjonsmiddel fås kjøpt på apoteket.

Når du kommer fra utlandet, så vær klar over at det er forbudt å innføre fjørfe eller fjørfeprodukter fra land utenfor EU/EØS som har utbrudd. Hvis du er i tvil så gå på rød sone i tollen eller kontakt nærmeste tollsted. Hold deg unna norsk fjørfe 72 timer etter hjemkomst (helst mer). De som jobber med fjørfe eller har hobbyfugler må ta spesielle forhåndsregler. For mer informasjon, se www.mattilsynet.no eller ring 06040.

1.6. Ringmerking

Selv om det er usannsynlig at ringmerkere skulle få (HPAI) H5N1 fra ville fugler så bør normale forhåndsregler tas for ytterligere å redusere risikoen. Husk at forholdsreglene nevnt under er like viktige, om ikke viktigere, i forhold til mange andre infeksjonssykdommer som fugler kan være bærere av. Vær klar over at smittefaren ikke kan elimineres, men minimaliseres ved å opprettholde god hygiene.

Råd for omgang med tilsynelatende friske fugler

Til nå (mars 2006) er fugleinfluensa av typen H5N1 funnet innenfor tre grupper av ville fugler: vannfugler (pelikaner, hegrer, gapenebb, svaner, gjess, ender, rikser, vadefugler, måker), rovfugler som sannsynligvis har spist infisert fugl (vandrefalk, musvåk) og arter som spiser "avfall" i menneskelig nærhet (duer, spurv, kråker og skjærer).

  • Ikke ta i eller behandle fugler som er syke eller funnet døde. (se avsnitt nedenfor om Råd for omgang med syke eller døde fugler)
  • Ikke drikk, spis eller røyk når du jobber med ville fugler. Unngå også å putte fingrene i munnen (bite negler), pille nese eller klø øynene, før hendene er vasket.
  • Vask hender med såpe og vann etter du er ferdig med fuglene.
  • Vask alltid hender med såpe og vann før du spiser.
  • Vask utstyr (vingemålere, tenger, etc.) og arbeidsbenker med desinfiserende såpe når arbeidsdagen er omme. Bruk gjerne husholdningsprodukter som inneholder klor eller hydrogenperoksid som Klorin eller Domestos. Ikke bruk høytrykksspyler el. lignende da dette frembringer aerosol - små vanndråper som inneholder mikroorganismer og som sprer smitte.
  • Hold arbeidssted (rom hvor fugler holdes i bur/ringmerkes) og oppholdssted atskilt (stue/kjøkken/spisested). Bring ikke fugler inn på oppholdssted.
  • Hold munnen fri for utstyr som ofte brukes av ringmerkere: Ikke putt Maglite’n eller lignende lommelykter i munnen når denne brukes i skumring og på nattrunder. Bruk heller egnede hodelykter som frigjør hendene. Ikke bruk munnen til å holde fugleposer og lign., men heng disse opp på egnet sted, eller utstyr feltjakka med egen krok. Ikke hold ringserien med munnen mens du ringmerker.
  • Noen arter hakker og biter slik at småsår oppstår. Disse sårene desinfiseres med desinfeksjonsmiddel som fås kjøpt på apoteket. Bruk vannfast plaster for å dekke til og holde sårene rene for smuss og skitt. Hvis ikke vann og såpe er tilgjengelig brukes antiseptiske servietter. Vær klar over at den viktigste funksjonen til våtservietter er å vaske av smitten/forurensingen, siden de fleste typene verken virker mot bakterier eller virus.
  • Personer som har svekket immunforsvar pga. sykdom eller medisinsk behandling bør ikke ha nærkontakt med fugler. Er du i tvil så ta kontakt med primærlege.
  • Brukte fugleposer bør vaskes hver dag (eller i alle fall ofte).
  • Etterlatenskaper i oppsamlingsposer bør ristes ute i friluft og ikke innendørs hvor det lett kan innåndes.
  • Ikke oppbevar flere fugler i samme pose, i alle fall ikke fugler av forskjellig art. Dette er fordi disse fuglene normalt ikke vil være i fysisk kontakt med hverandre, og slik oppbevaring kan føre influensaen og andre sjukdommer over på nye arter. Dette rådet er mest for å beskytte fuglene.
  • Det er anbefalt at ringmerkingen bør foregå utendørs. Dette blir likevel for de enkelte ringmerkingsmiljøene en avveining mellom merkers risiko for eksponering og fuglenes behov for ro og kontrollerte forhold under merking (fuglene oppfører seg mye roligere innendørs). Er det mye støv og fugler, kan eventuelt åndedrettsvern/støvmaske brukes (minst standard FFP-2 iht. norsk standard EN 149:2001. Støvmaske fås kjøpt på apoteket).
  • Mange ringmerkere registrerer fettindeks, rugeflekk eller utseende på kloakk for kjønnsbestemmelse ved å blåse til siden fjærene i buken. For å redusere risiko for å inhalere virus bør blåsingen gjøres så effektiv og kort som mulig. Unngås å puste inn ved blåsing. Vend hodet til siden for å puste. Ikke bruk tuber for å hjelpe til med blåsing siden denne lett kan bli snudd feil vei og puttet i munnen.
  • Følg med på eventuelle råd/anbefalinger som blir gitt av relevante norske myndigheter. Se førstesiden om fugleinfluensa for kontaktinformasjon.
  • Når det påvises fugleinfluensa i et område, bør ringmerking opphøre. Innhent deretter instruks fra relevante myndigheter.
Råd for omgang med syke eller døde fugler

Det er Mattilsynet som har forvaltningsansvaret for farlige smittesykdommer, såkalte epizootiske sykdommer, som kan spres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker. Dette gjelder både for tamme eller ville dyr som blir rammet av sykdom. Ved funn av døde fugler skal Mattilsynet kontaktes på telefon 06040.

Hvilke tilfeller er det verdt å rapportere inn? Man bør bruke sunn fornuft. Pga. utbruddene av fugleinfluensa er myndighetene spesielt interessert i tilfeller med døde svaner, gjess og ender, flere enn tre døde fugler av samme art, flere enn fem døde fugler av forskjellige arter på samme lokalitet. Er du i tvil så ring Mattilsynet og spør.

Skulle det være aktuelt å sende inn døde, avlivede syke ville fugler for undersøkelse så har Veterinærinstituttet utarbeidet en anbefaling for hvordan. Snakk med ansvarlige hos Mattilsynet før dette utføres.

Avslutningsoppfordring

Ikke la nyhetsbildet eller overdreven frykt for fugleinfluensa hindre deg fra å bedrive din normale ringmerkingsvirksomhet. Det er trygt å drive ringmerking. Skulle viruset utvikle seg videre til en farligere variant for mennesker, spre seg kjappere til andre arter eller utgjøre en større helserisiko vil dette bli varslet bla. gjennom nettsidene til NOF. De viktigste nettstedene å følge med på er Mattilsynet – www.mattilsynet.no, Veterinærinstituttet – www.vetinst.no og Folkehelseinstituttet - www.fhi.no. For mer generell informasjon om fugleinfluensa kan du kikke på nettsiden om Fugleinfluensa (Aviær influensa) hos Mattilsynet.

Har du selv erfaringer eller forslag til endringer så send disse til fugleinfluensa@birdlife.no.


2. Uheldige responser på fugleinfluensa

2.1. Masseavliving

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE) er enige om at å kontrollere/begrense fugleinfluensa ved masseavlivning av ville fugler ikke er veien å gå, og det bør ikke prøves.

Erfaring viser at masseavliving av ville fugler sjelden virker. I de tilfellene hvor ville fugler har H5N1 vil ethvert forsøk på masseavlivning spre viruset videre. Overlevende fugler vil oppsøke nye områder, og friske fugler blir stressa og mer mottakelige for infeksjon. I tillegg til å være ineffektivt, og også gjøre forholdet verre, så er masseavlivning en distraksjon fra mer virkningsfulle og riktige tiltak.

Hvis du får høre om at lokale myndigheter eller andre med forvaltningsansvar annonserer planer om masseavliving av ville fugler bør du ta kontakt med dem umiddelbart. Påpek at dette går imot råd fra FAO, WHO og OIE og at dette helt sikkert virker mot sin hensikt og vil kunne spre viruset mer. Kontakt også ditt fylkes- eller lokallag av NOF, som vil kunne kjøre kampanjer og andre reaksjonsformer for å få stoppet slike meningsløse forsøk på masseavlivning. NOFs fylkes- og lokallag vil i sin tur informere NOFs sekretariat om situasjonen.

2.2. Habitatødeleggelse, inklusive fjerning av fôringsbrett og fuglekasser

Noen lands myndigheter har foreslått å drenere våtmarksområder, fjerne kantvegetasjon og ødelegge hekke- og rasteområder for å forhindre at fugler bruker områdene. Bevisste miljøødeleggende tiltak som dette utgjør en fare, ikke bare for fugler og biodiversitet, men også for mennesker og deres økonomiske forhold. Sistnevnte er ekstra viktig i fattige land. I tillegg til ekstremt høy bevaringsverdi, har våtmarksområder svært viktige funksjoner slik som flomkontroll, vannrensing og resirkulering av næringsstoffer, og utgjør en viktig inntekstkilde for mange samfunn. Hvis de lokale myndighetene har planer om å drenere våtmarkene eller ødelegge hekke-, raste- eller overnattingsplasser så bør de kontaktes umiddelbart. Informer dem om at dette strider mot bedre viten og faglige råd, og at det mest sannsynlig vil virke mot sin hensikt. Fugler må da finne nye områder hvor det også vil bli vanskeligere å overvåke mulige tegn på infeksjoner. Fuglene vil samles i større antall på de gjenværende områdene, og en kombinasjon av stress og overbefolkning vil øke sannsynligheten for videre spredning. Nærmeste fylkes- eller lokallag av NOF bør også umiddelbart varsles om slike situasjoner. En oversikt over våre fylkeslag finner du (her).

Lokalt, bla. i Norge, har det kommer aksjoner for å få fjernet fôringsbrett og fuglekasser. Dette har ingen hensikt i forhold til å beskytte seg mot H5N1, men vil antakeligvis heller virke mot sin hensikt. Foring medfører bedre kondisjon og bedre motstandsdyktighet mot sykdommer. Fuglekasser brukes ikke bare til hekking, men også til overnatting og for noen arter, som matlagre. La kassene henge, eller enda bedre, heng opp flere!