Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > NOF-rapport om fuglelivet i Steinsvika i Hole

NOF-rapport om fuglelivet i Steinsvika i Hole

Av Kjetil Aa. Solbakken (03.05.2012)

Våren 2011 fikk NOF i Hole og Ringerike ved Viggo Ree oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud om å gjennomføre en kartlegging av fuglefaunaen i reetablerte strandenger og øvrige deler av våtmarkslokaliteten Steinsvika i Hole kommune i Buskerud. Undersøkelsen ble gjennomført fra april til september, og rapport med resultater ble oversendt fylkesmannen i slutten av februar 2012.

Flyfoto Steinsvika

Steinsvika-området i Hole kommune i Buskerud fotografert fra fly den 5.9.1996. Bildet er tatt mot nordvest, og sentrale deler av Steinssletta sees i bakgrunnen. De tre hovedbeltene i våtmarkslokaliteten går tydelig fram på fotografiet. Lengst i sør sees beltet med åpent vannspeil og noe flyteblad- og helofyttvegetasjon. Innenfor ligger snelle- og starrsumpbeltet (strandsumpen). Her er det enkelte viersumpkratt – både på vestsiden og østsiden. Lengst inne i Steinsvika sees starr- og gressumpbeltet med en betydelig forekomst av gråseljekratt. Denne delen av våtmarkslokaliteten kalles Storren. Den brede vannåren Evja synes godt på fotografiet. Det går også tydelig fram på vegetasjonen hvor fortsettelsene av vannåresystemet befinner seg. (Opphavsrett: Viggo Ree) Større bilde

Starrbeltet med kratthøystubber

Parti fra den sentrale delen av starr- og gressumpbeltet den 29.4.2011. Mengden av kratthøystubber med oppstikkende “tørrpinner” er betydelig, og viser hvor tett viersumpvegetasjonen var før hogsten i 2009. Det er først når disse krattrestene forsvinner helt, og området blir restaurert til strandeng med starr- og gressumpvegetasjon, at flere beitemarktilknyttete fuglearter vil utnytte området. Disse krattrestene fungerte sommeren 2011 som hvile- og sangplasser for bl.a. buskskvett. I bakgrunnen sees intakt viervegetasjon langs en av evjene. (Opphavsrett: Viggo Ree) Større bilde

Beitende storfe

Skotsk høylandsfe og dexterfe på beitet lengst ut i starr- og gressumpbeltet den 28.5.2011. Vierkrattstubbene og krattrestene befinner seg i strandsonen mot snelle- og starrsumpbeltet der det er enkelte gråseljekratt. (Opphavsrett: Viggo Ree) Større bilde

Brushane

Under høstperioden i 2011 ble enkelte småflokker med ungfugler av brushane registrert i Steinsvika. Fuglene som rastet fant føde på grunt vann og i strandkanten i starr- og gressumpbeltet. Brushanen på bildet er en ungfugl. (Opphavsrett: Kendt Myrmo) Større bilde

Viktig lokalitet for våtmarksfugler

NOFs mangeårige undersøkelser av fuglelivet i Tyrifjorden-området har vist at Steinsvika er den viktigste fuglelokaliteten i dette våtmarkssystemet. En del av rapportene kan leses her. Steinsvika består av tre hovedbelter der det ytterste (sørligste) er åpent vannspeil med noe flyteblad- og helofyttvegetasjon. Beltet innenfor består hovedsakelig av snelle- og starrsump. I denne strandsumpen er det vann mesteparten av sommerhalvåret. Det innerste beltet er dominert av starr- og gressumper samt en del viersumpkratt (gråseljekratt) og enkelttrær. Denne delen av våtmarkslokaliteten kalles Storren. Gjennom de to innerste beltene går et vannåresystem med evjer og bekker. I flomperioder er det vann over nesten hele Steinsvika. 2011 var et år med lav vannstand under våren og forsommeren, mens det var flomdominerte perioder på ettersommeren og tidlig på høsten.

Fra åpent til krattdominert til gjenåpnet strandengområde

I 2009 fikk Steinssletta status som nasjonalt utvalgt kulturlandskap. Landbruksmyndighene sørget for å inkludere den innerste delen av Steinsvika i dette kulturlandskapsområdet, og i løpet av en kort periode høsten 2009 ble en del trær og mesteparten av gråseljekrattet i Storren-området hogget. Målet med disse skjøtselstiltakene var å gjenskape strandengene i denne delen av Steinsvika. Året etter ble området gjerdet inn og husdyr sluppet på beite. Steinsvika var et åpent og nesten tre- og krattfritt område fram til 1940-tallet. I de etterfølgende tiårene vokste store deler av spesielt Storren igjen med trær og viersumpkratt. De botaniske undersøkelsene til Egil Baardseth i siste halvdel av 1930-årene viste at Steinsvika hadde den frodigste strandvegetasjonen i Steinsfjorden fordi det ikke var beitende storfé der. Kunnskapen om fuglelivet i Steinsvika ble først kjent på begynnelsen av 1980-tallet da NOFs lokallag i Hole og Ringerike startet sitt kartleggingsarbeid i Tyrifjorden-området.

Effekter av hogsten i 2009

Formålet med undersøkelsen i 2011 var å se hvilke effekter skjøtselstiltakene hadde hatt på fuglelivet etter kun to år med reetablerte strandenger. Resultatene viste at fjerningen av gråseljekrattet hadde en gunstig innvirkning på enkelte vaderarter i tillegg til bl.a. linerle, buskskvett og gulspurv. Også heipiplerke og gulerle utnyttet de nye strandengområdene. Det står fortsatt igjen en del kratthøystubber i Storren, og dette er trolig årsaken til at ingen gjess eller viper ble registrert i denne delen av våtmarkslokaliteten i 2011. De intakte delene av Storren med gråseljekratt favoriserte en art som sivspurv, og i det urørte vannåresystemet ble de fleste skogsnipene påtruffet. Majoriteten av krikkendene ble observert i strandsumpen, og i dette beltet ble også de fleste gluttsnipene og grønnstilkene registrert. I det åpne vannarealet dominerte ulike andefuglarter, toppdykker, gråhegre, sothøne, flere måkearter og makrellterne. Ingen av toppdykker- eller sothøneparene fikk fram unger i 2011 grunnet menneskelige forstyrrelser (fiskere).

Strandenger med husdyrgjødsel

Steinsfjorden og Steinsvika er naturlig næringsrike på grunn av baserike bergarter, næringsrike løsmasser og stor tilførsel av næringsstoffer fra evjer og bekker. I forbindelse med «Aksjon Steinsfjorden», et interkommunalt prosjekt som ble etablert i 1997 for å sikre tilfredsstillende vannkvalitet ved bl.a. å redusere tilførselen av fosfor og nitrogen, ble det bl.a. bygget flere fangdammer. Disse befinner seg imidlertid innenfor (oppstrøms) de restaurerte strandengene i Steinsvika, og mye av husdyrmøkka havner følgelig rett i strandsonen og vannet i denne våtmarkslokaliteten. Dette blir en utfordring for landbruks- og miljømyndighetene i årene som kommer.

En velfungerende våtmarkslokalitet

Undersøkelsen i 2011 viste at Steinsvika fungerer som én sammenhengende våtmarkslokalitet der de ulike beltene utfyller hverandre når det gjelder egnete livsmiljøer for både vannfugler og andre fuglearter. Det er derfor viktig at myndighetene i framtiden forvalter denne delen av systemet som ett våtmarksområde - ikke en bit som kulturlandskap og en bit som naturområde (naturreservat). Miljømyndighetenes avsluttende arbeid med verneplanen for Tyrifjorden-området kommer til å gi oss svar på hvorledes Steinsvika vil bli forvaltet i framtiden.

Les hele NOF-rapporten om Steinsvika-undersøkelsen i 2011 her

emneord Emneord: Steinsvika Tyrifjorden

kommentarer Kommentér nyheten