Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Restaurering av våtmark er i skuddet!

Restaurering av våtmark er i skuddet!

Av Magne Myklebust (20.07.2012)

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nylig sendt ut en høring på nasjonal plan for restaurering av våtmark. Etter høringen vil DN velge ut om lag ti lokaliteter som skal bli landets fremste restaurerte våtmarksområder. Blant områdene som er inkludert i høringen er det kjente navn som Røstlandet og Slevdalsvannet på Lista.

Vannrikse

Vannrikse er en av flere rødlistede fuglearter som er tilknyttet rike våtmarksområder. (Opphavsrett: Gunnar Gundersen) Større bilde

Slevdalsvannet

Slevdalsvannet på Lista er nå så og si helt gjengrodd. Våtmarken er tett bevokst med takrør og andre vannplanter, og utgjør et av de største takrørområdene i Vest-Agder. Sivsanger har en hekkebestand på 200-250 par i Slevdalsvannet, dessuten er det flere par rørsanger og noen få par med myrsanger og gresshoppesanger her. Området har en stor betydning som trekk-lokalitet, ikke minst for sangere. (Opphavsrett: Vegard Bunes) Større bilde

Det er Miljøverndepartementet (MD) som har gitt DN oppdraget med å utarbeide en fireårig plan (2014-18) for restaurering av våtmark, og prioritet skal gis til våtmark i eksisterende verneområder. DN skal sende et forslag til plan over til MD innen 1. oktober i år, og fristen for å svare på høringen er satt til 14. september. Høringsdokumentet omfatter 15 store og mellomstore våtmarksområder, der 13 er i verneområder. Blant disse områdene skal om lag 10 velges ut etter høringsprosessen. Blant de 15 våtmarksområdene finner vi kjente lokaliteter som Røstlandet (Nordland), Rinnleiret (Nord-Trøndelag), Sandblåst- og Gaustadvågen (Møre & Romsdal), Børsesjø (Telemark) og Slevdalsvannet på Lista (Vest-Agder).

Flere av våtmarkene som er med i høringen har fått redusert sin verdi på grunn av gjengroing som følger av ulike typer forurensning, endringer i vannmengder og strømningsforhold. Slevdalsvannet på Lista har i dag knapt vannspeil grunnet gjengroing. Våtmarker er rike naturtyper med en variert flora og et yrende dyreliv, og mange rødlistearter er knyttet til våtmarker. Bevaring og restaurering av våtmarker har derfor et betydelig fokus internasjonalt, og mange land har allerede et omfattende erfaringsgrunnlag med restaurering. Foregangsland har vært Nederland, Danmark, Sverige og Estland. I tillegg til verdien av våtmarker for biomangfoldet, så fokuseres det også på de økosystemtjenester våtmarker står for. I den sammenheng kan det nevnes at våtmarker har en viktig flomdempende effekt samt at de bidrar til å øke vannkvaliteten i våtmarkssystemer som har stor nitrogenbelastning.

NOF er høringspart i denne saken, og har lang erfaring med restaurering av våtmark. Primært har NOF denne erfaringen gjennom sin fylkesavdeling i Hedmark, som i flere tiår har jobbet med restaurering og nyskaping av våtmarker. Våtmarksgruppa til NOF avd. Hedmark har gjennom sitt arbeid opparbeidet en kompetanse og en erfaringsbakgrunn som er unik på nasjonal basis. Vi tok derfor en prat med Trond Vidar Vedum, som er sentral i Våtmarksgruppa. Han mener initiativet om en nasjonal plan for restaurering av våtmark er svært positivt, og at det er viktig at fagmiljøene involveres i det videre arbeid med planen for at den skal bli best mulig. I høringsutkastet fra DN savnet Vedum et større fokus på innlandsdeltaene  på Østlandet, og den betydning disse har for innlandstrekket av vannfugl. Mange av disse deltaområdene trenger en mer aktiv forvaltning der restaurering står sentralt. Lågendeltaet (Oppland) og Åkersvika (Hedmark) er to områder som har et stort behov for å bli restaurert.

Aktulle lenker:

emneord Emneord: restaurering rødlista våtmark

kommentarer Kommentarer til nyheten (1)

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker