Hopp til hovedinnhold

Kommentarer til «NOF har klaget på vedtak om skadefelling av rovfugler»

Sakene gjelder vedtak om skadefelling av kongeørn i Oppland og hønsehauk i Østfold. Kongeørnsaken er meget spesiell, da det her er snakk om massedrap av lam uten at de har blitt påspist. Når det gjelder hønsehauken i Østfold er det snakk om tap av duer i forbindelse med et dueslag.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Ikke uventet - dessverre

Sauebøndenes vedvarende utmattelsestaktikk rettet mot forvaltningsmyndighetene får de som regel betalt for i lengden. Før eller siden gir de etter for jamringen. Denne gangen var det altså ansvarsfraskrivende opplandsbønder som fikk lønn for sin hatkampanje mot kongeørn. Heldigvis ble ingen ørn felt denne gangen, men det er ikke annet å vente enn at de samme bøndene vil fortsette sin utrettelige kamp for rasering av norsk fauna til fordel for en utdatert driftsform som for lengst skulle vært avviklet.

(19.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Svar til "navnløs"

Først må det sies at NOF har helt rett i at kongeørnskadene her er hinsides all normal atferd. Her er det noe som ikke stemmer. Ellers synes jeg at dine beskrivelser av norske bønder og sauenæringen også er hinsides normal virkelighetsoppfatning. Slutt å se verden gjennom en dorull! Har du fått med deg at de 2 mill. norske sauene produserer mat? Allikevel må det importeres sauekjøtt. Har du fått med deg at verdens matvareproduksjon trues av ørkenspredning og andre steder oversvømelser? Norges bidrag i denne sammenhengen er ikke stort, men er en viktig del for å holde liv i utkantnorge. Vi vil ikke ha en kopi av den svenske "glesbygden" De har vel fått som fortjent med en dårlig laandbrukspolitikk og nærmest frislipp av rovdyr. Sau og rein er siste skanse mot gjengroing i utkantnorge og derav tap av biologisk mangfold. Vil du beskrive nærmere uttrykket "RASERING av norsk fauna" ? Itilfelle bør du vel stå frem med navn. Regner med flere komentarer av lignende art som du står for ,de vil ikke bli besvart fra min side. Diskuterer gjerne, men det er bortkastet energi i forhold til den verden du lever i.

Harald Kristian Jære (20.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Svar til Jære

Dersom en fokusert diskusjon rundt et spesifikt tema er å se verden gjennom en dorull så får det være din mening. Argumentene du trekker inn er heller en avsporing av debattens kjerne og en svulstig overdrivelse av norsk sauedrifts betydning på Norges og endog hele verdens utfordringer.

For det første så berøres ikke samtlige 2 mill norske sauer av denne debatten. Mange av disse drives forsvarlig og beiter på innmark eller slippes i områder som NATURLIG ikke har innslag av rovdyr. Problemet er de sauene som slippes ut i natur med naturlig tilstedeværelse av store rovdyr, og da snakker vi ikke bare områder der et håpløst rovviltforlik har definert at det skal være rovdyr. Naturen innretter seg ikke etter politiske vedtak, og å påtvinge dette gjennom bruk av kuler og krutt bør høre fortiden til. Det finnes andre måter å løse dette på, vel og merke hvis viljen er der. Dagens situasjon er bare å trå vannet der rovdyr som blir skutt raskt vil erstattes av nye. Vi vil aldri komme tilbake til 1800-tallet der man med samfunnets velsignelse fritt kunne ta ut eller endog utrydde arter en ikke ønsket seg. At ikke bøndene selv innser dette er et mysterie.

Du påstår videre at sauedriften nærmest er det som holder liv i utkantnorge. Det er vel mildest talt en temmelig drøy overdrivelse. Distriktspolitikk dreier seg vel om ganske mye annet enn sauedrift, som for svært mange nærmest er som bigeskjeft/hobby å regne. De aller fleste i bygdenorge har da helt andre ting å sysselsette seg med enn sau alene.

Når det gjelder sauens velsignelse for biologisk mangfold gjennom å hindre gjengroing er dette også en påstand man har lite belegg for. Beiting har størst betydning på innmark der beitetrykket blir kraftig nok til å holde landskapet åpent og derigjennom skape gunstige biotoper for andre arter. Det er dette kulturlandskapet som beviselig gir økt biologisk mangfold. Sau som vaser fritt rundt over store områder i naturen har ikke den samme velsignende effekten. På høyfjellet har man vel tvert imot funnet ut at sauebeite har en uheldig effekt på økosystemet.

Jeg er ingen motstander av jakt, ei heller på store rovdyr hvis det er forsvarlig ut ifra et forvaltningshensyn. Sverige har jakt på bjørn, hvilket er helt greit så lenge man har en bestand på 3000 dyr å forvalte. Men når en jerv, gaupe, ulv, bjørn eller kongeørn blir skutt med begrunnelse at den har- eller kan komme til å ta sau som befinner seg et sted de i utgangspunktet absolutt ikke bør være så kaller jeg det for rasering av naturlig tilstedeværende fauna. Kall det gjerne meningsløst eller bare unødvendig om du heller vil det.

Frivillig navnløs (20.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Svar til Jære

Det gjør godt å lese et så fornuftig og saklig innlegg! Takk til deg.

Navnløs 2 (22.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Dueslag versus hønsehaukreir

Jeg synes nesten hønsehauksaken er den mest fantastiske av disse. Hvordan er det MULIG for en saksbehandler hos Fylkesmannen i Østfold å prioritere hensynet til et DUESLAG fremfor et hønsehaukreir?? Og det midt i hekketiden? Det er mulig det er et stort dueslag, og det er mulig de tjener noen kroner på å avle duer. Men det er fremdeles et dueslag, og det er og blir en hobbyvirksomhet. Det er ikke snakk om noens levebrød. Snart holder det vel med et kaninbur i hagen, hvis du har lyst å jakte rev og grevling hele året. Dette er en ny "høydare" i norsk naturforvaltning, og viser hvordan de gamle innngrpdde negative holdningene til rovvilt fremdeles lever i beste velgående i deler av forvaltningsapparatet.

Alf Tore Mjøs (25.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Svar til Mjøs

Jeg støtter fullt ut din vurdering, først og fremst av dyrevernmessige årsaker (ungene vil sulte i hjel).

Men midt opp i dette må man ikke glemme at om en og annen hønsehauk blir skutt, er det av bagatellmessig betydning sammenlignet med andre faktorer. Det er inngrep – les skogbruk – som påvirker hønsehaukens tilgang på byttedyr i vinterhalvåret som styrer bestandsstørrelsen. Dessverre skjer utarmingen av disse livsvilkårene i stor grad i det stille og for det meste skjermet for naturvernorganisasjonenes søkelys.

Thor Erik Jelstad (26.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Uttak av rovvilt

Nesten hver gang det blir gitt fellingstillatelse på rovvilt så sender diverse miljø - og naturvernorganisasjoner inn protest på vedtaket. Det virker som om de nyter at husdyr blir pint ihjel. Hvis det er noe tak i medlemmene i disse organisasjonene så kan de komme seg ut i naturen og passe rovviltet som de forguder. Dermed unngår de at husdyr blir drept og rovviltet får leve.

Odd Hasselberg (27.06.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Uttak av rovvilt

Ut og passe rovviltet? Fordi du mener det er mer praktisk enn at bøndene selv passer husdyra sine? Jeg håper virkelig at dette var ironisk ment......

Miljøvernorganisasjonene er snart det eneste som kan stagge blodtørsten til rovdyrhaterne i Senterpartiet, for den sittende regjeringen er den desidert verste på mange tiår til å rasere norsk natur. Håper dere ryker under sperregrensa til neste valg, og at vi aldri mer får bevitne disse bakstreverske tankene til Slagsvold Veum og hans støttespillere på Stortinget.

Alf Tore Mjøs (01.07.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Svar til Mjøs

Det var ikke ironi,men blodig alvor. Sommeren er ei travel tid for bøndene og dersom en skulle se til husdyra 24 timer i døgnet måtte de vært innendørs hele tiden. Angrepene fra rovviltet skjer både på innmark og i utmark både med og uten folk tilstede, og det er sterk begrensning på hvordan en kan forsvare husdyrene ved rovdyrangrep uten å bli politianmeldt med den belastningen det er. Får man fellingstillatelse på rovvilt , da begynner protestene fra naturvernorganisasjonene for å sabotere uttak av skadedyr, vel vitende om at dette ikke går ut over dem selv. Har fulgt med på dette fanskapet i snart 50 år , så tida er overmoden for forandring på det. Rovfolket må få et ansvar for sine aktiviteter , da blir de kanskje voksne de også.

Odd Hasselberg (08.07.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Svar til Mjøs

Ulvene som forårsaker så mye oppstyr blandt sauebønder i Hedmark og Oppland nå har vandret inn fra områder der vi skal ha ulv. De har kommet i løpet av våren/sommeren og kunne derfor ikke blitt "tatt ut" på sporsnø hvilket er en forutseting for effektiv jakt (både med og uten helikopter). Nå gis det fellingstillatelser over en lav sko, uten at jaktlagene så mye som ser snurten av noen ulv og da roper senterpartiet og bøndene på enda mer penger, iverksettelse av ulovlig jakt med hund, innsettelse av helikopter og endog mobilisering av det norske forsvaret for å få felt ulvene. Hasselberg mener på sin side at alle med positiv holdning til ulv i norsk natur bør kjenne sin besøkelsestid og komme seg ut for å passe på bøndenes sauer. Dette støyende sirkuset vil fortsette helt til man kanskje lykkes i å felle disse ulvene, eller beitesesongen ebber ut.

Så - neste år - vandrer det på nytt inn en håndfull ulver fra "ulvesonen". Ingen vil få med seg at de er på vei før de setter tenna i de første sauene de blir servert. Og da er vi like langt igjen. Jeg håper norske sauebønder og Hasselberg har tenkt over at stategien de har valgt med å tviholde på en utdatert driftsform som innebærer en vedvarende klappjakt på rovdyr kanskje ikke er den beste i 2013. Hverken for sauene deres, norske natur, norske skattebetalere og til syvende og sist heller ikke for de selv.

Frivillig navnløs (09.07.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Svar til Hesselberg

"Rovfolket" som du kaller dem er nok mer voksne enn du tror. Protestene mot det eksisterende regimet der rovvilt er utryddet fra økosystemene fra store deler av landet er bygget på kunnskap og nyere forskning på hva som skjer med økosystemer der man fjerner topp-predatorene. I media, og i Senterpartiet og regjeringen, handler dette utelukkende om konflikten mellom landbruksinteresser og rovdyr (stort sett ulv). De virkelig viktige problemstillingene, som handler om KONSEKVENSEN av å fjerne de store rovdyrene fra økosystemene, er stort sett fraværende fra debatten. Ergo fatter politikerne beslutninger uten å ha nødvendig kunnskap om konsekvensen av sine vedtak.

I Norge i dag har vi en skakkjørt natur med 8 ganger så høye stammer av hjortevilt som for 30 år siden. Vi har altfor store mengder av små rovvilt som mår og rødrev, siden det ikke finnes større rovvilt som holder dem nede. Konsekvensenne av dette er veldig synlige for dem som har kunnskap om hvordan naturen fungerer, men myndighetene gjør lite eller ingenting for å informere om dette til det store flertallet som ikke skjønner hvor alvorlig dette er.

Skogbruket taper store summer pga beiteskader fra altfor store hjorteviltstammer, artssammensetningen i skogen blir ødelagt siden bestander av løvtrær mange steder ikke forynges, store stammer av små rovvilt ødelegger bestander av skogsfugl og mange andre arter, problemet med flått og flåttbårne sykdommer både på folk og fe har skutt i taket de seinere år. Alt dette kan knyttes direkte eller indirekte til den forvaltningsmodellen som kun bestemmes av EN ting: At sauenæringen, som i utgangspunktet er et samfunnsøkonomisk tapsprosjekt av dimensjoner, skal kunne fortsette med en primitiv drifteform som bygger på at dyra storparten av tiden er overlatt til seg selv. Dyr som abolutt ikke er fremavlet for å leve på egen hånd i norsk natur.

JEG synes ikke det er fornuftig at vi skal bruke en halv milliard i året på å opprettholde en virksomhet som er til de grader ødeleggende for norsk natur. Men det mener åpenbart Senterpartiet. Dette primitive tankesettet er for lengst utgått på dato i resten av Europa, derfor håper jeg inderlig at vi slipper disse destruktive kreftene i norsk politikk i årene som kommer. Det senterpartiet driver med kan vanskelig karakteriseres som annet en kunstig åndedrett på en virksomhet som er dømt til å dø ut. Jeg mener ikke at vi ikke skal drive landbruk i Norge. Men landbruket må være villige til omstillinger i likhet med resten av samfunnet. Hvis vi er nødt til å rasere norsk natur for at dere skal holde på som før, så er det ikke bærekraftig.

Alf Tore Mjøs (10.07.2013)

Ny kommentarSvar på denne