Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Det blir stadig færre fugler i fjellet!

Det blir stadig færre fugler i fjellet!

Av Magne Myklebust & Ingar Jostein Øien (03.12.2013)

De siste ti årene har det gått jevnt nedover for fjellets fugler i Norge, Sverige og Finland. Det viser en sammenstilling av overvåkingsdata for de tre landene. Hele 9 av 14 vanlige fuglearter går tilbake i antall i perioden 2002-2012. Bestandene av lirype og fjellrype går mest tilbake!

Lirype

Det er dramatiske nyheter om utviklingen av norske rypebestander de siste ti årene. Bestandene av lirype (bildet) og fjellrype har blitt mer enn halverte i denne perioden. Nå må rypeforvaltningen endres i en langt mer bærekraftig retning! (Opphavsrett: Terje Kolaas/naturspesialisten.no) Større bilde

Heipiplerke

Heipiplerke er den norske fjellheimens mest tallrike spurvefugl. Den er en av de vanlige fjellartene som går tilbake i antall de siste ti årene. (Opphavsrett: Frank Steinkjellå) Større bilde

Det har vært utfordrende å være fjellfugl i Nord-Europa de siste ti årene! En analyse av overvåkingsdata fra Norge, Sverige og Finland viser at 9 av 14 vanlige fuglearter tilknyttet fjell og fjellbjørkeskog går signifikant tilbake i antall i perioden 2002-2012. Dette dreier seg om følgende arter: lirype, fjellrype, heipiplerke, rødvingetrost, løvsanger, bjørkefink, gråsisik, lappspurv og snøspurv. I denne perioden er bestandene av lirype og fjellrype mer enn halverte i Norge! De artene som ikke går signifikant tilbake er heilo, fjelljo, blåstrupe, rødstjert og steinskvett.

Det er naturlig med bestandssvingninger i et så marginalt økosystem som fjellet. Det som imidlertid er spesielt i dette tilfellet er at så mange arter går tilbake i antall over et stort område i en 10-års periode. Det gir grunn til bekymring. Hva kan årsakene til tilbakegangen være?

Klimaendringer og jakt?

Det er ikke godt nok klarlagt hvorfor de ni artene går tilbake i antall de siste ti årene. Det er imidlertid grunn til å anta at tilbakegangen for alle de involverte artene kan være relatert til klimaendringer. For rypene kommer nok jakta inn som en tilleggsfaktor. Gjennomsnittstemperaturen var én grad varmere enn normalt i alle de tre landene gjennom hele tiårsperioden. I tillegg var det også mer nedbør i samtlige områder. Seniorforsker John Atle Kålås i Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier at raske skifter mellom varmt og kaldt vær i den sårbare hekkeperioden kan forklare nedgangen for fjellfuglene.

I Norge er det NOF som er ansvarlig for innsamlingen av data for fjellfuglene, gjennom prosjektet TOV-E. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NINA, NOF og Høgskolen i Nord-Trøndelag. NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at dette prosjektet er viktig for NOF, og viser at en forening med mange kompetente medlemmer spredt over hele landet gir vitale bidrag i bestandsovervåkingen. Solbakken sier videre at det er bekymringsfullt med tilbakegangen for fjellfuglene, og at flere av disse artene må være aktuelle på rødlista ved neste revisjon. I dag er ingen av de 14 omtalte artene med på gjeldende rødliste. Solbakken presiserer også betydningen av å ha en bærekraftig forvaltning av de jaktbare rypebestandene. Her må forvaltningen ta innover seg at bestandene av de to rypeartene er mer enn halverte de siste 10 år. Nyere forskning viser nå at mesteparten av den dødeligheten hos ryper som skyldes jakt i Norge kommer i tillegg til den naturlige dødeligheten (70 %). Kun 30 % av de skutte rypene vil likevel dø av andre årsaker gjennom vinteren! Dette er stikk i strid med de gamle oppfatningene om at rypejakten kun innebærer høsting av et «overskudd». Det er vanskelig å se at det finnes noe høstingsverdig overskudd i rypebestandene slik situasjonen er nå. Rypeartene har en nøkkelrolle i fjell-økosystemene, og forvaltning av enkelte sjeldne og truete rovfuglarter (f. eks. jaktfalk og snøugle) forutsetter livskraftige rypebestander. Når en vet hvor mye rypejakta har å si for bestandsutviklingen, er det klart at jaktregulerende tiltak for rypeartene nå må på plass. NOF påpeker betydningen av at Miljødirektoratet nå må ta direkte grep om forvaltningen av ryper/regulering av rypejakta. Den nåværende situasjonen er at forvaltningen av ryper er overlatt til lokale forvaltningsorganer, noe som ikke i tilstrekkelig grad gir mulighet for en helhetlig nasjonal forvaltning.

Aktuelle lenker:

emneord Emneord: fjellfugler fjellrype lirype rødlista TOV-E