Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Betydelige bestandsendringer hos norske fuglearter

Betydelige bestandsendringer hos norske fuglearter

Av Magne Myklebust (09.04.2014)

Bestandsovervåking av fugler står helt sentralt i NOFs virksomhet, og nå kan vi for første gang presentere omfattende resultater fra det landsdekkende TOV-E prosjektet. En tredjedel av de undersøkte artene viser en tilbakegang, mens bare fire arter viser en bestandsøkning. Spesielt er det arter som er knyttet til fjell og jordbrukslandskap som sliter.

Lirype

Lirype (bildet) og fjellrype viser en markant tilbakegang i Norge. En slik tilbakegang deles av seks andre arter som er knyttet til fjell og fjellnære områder. (Opphavsrett: Terje Kolaas/naturspesialisten.no) Større bilde

Munk

Munken er en art som det blir mer av her til lands. Det viser tallene fra TOV-E prosjektet, og trenden får støtte fra fuglestasjonsmaterialet til Lista og Jomfruland. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Gjøk

Gjøken går det dårlig med i Norge. Heipiplerke er en utbredt vertsart hos oss, og den har framskyndet vårtrekket sitt grunnet et varmere klima. Gjøken vil da være på etterskudd når den kommer fra Afrika til Norge i mai. Det kan også være forhold langs trekkrutene og i vinterkvarteret som spiller inn i artens tilbakegang her til lands. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Den norske fuglefaunaen er i markant endring. Det avdekker den helt ferske rapporten i NOFs rapportserie som publiserer resultatene fra det landsomfattende TOV-E prosjektet. Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet og utføres som et samarbeid mellom NOF og NINA, der NOF blant annet er ansvarlig for gjennomføringen av feltregistreringene. Rapporten tar også for seg materialet som er innsamlet i perioden 1996-2005 gjennom NOFs hekkefugltakseringsprosjekt som nå er avløst av TOV-E prosjektet. Vel 300 av NOFs medlemmer har vært, og er, aktivt med på å framskaffe disse verdifulle dataene. Tellingene gir informasjon om bestandsvariasjoner for et stort utvalg av vanlig forekommende arter knyttet til kulturlandskapet, skog, fjell og myr og våtmark. Totalt omfatter dette ca. 55 spurvefuglarter, 12 vadefuglarter, 4 hønsefuglarter samt et titalls øvrige arter. For de siste 10-15 år er det registrert klar bestandsnedgang for hele 1/3 av de undersøkte artene, mens det er registrert en klar økning for bare fire arter.

Fugler i jordbrukslandskapet og fjellet sliter

Resultatene fra TOV-E prosjektet viser at gjøken er en av åtte arter knyttet til fjell og fjellnære områder som er i tilbakegang her til lands. De andre artene er lirype, fjellrype, heipiplerke, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og lappspurv. Vi finner også en negativ bestandsutvikling for fire arter som er tilknyttet jordbrukslandskapet. Dette er vipe, storspove, sanglerke og gulspurv. Langsiktige nedadgående trender hos flere arter i samme naturtype er et signal om dårlige forhold for disse artene.

Hovedmønsteret i resultatene fra Norge er at bestandsendringene i stor grad viser samsvar med endringer som er dokumentert i andre deler av Europa.

For fire arter har man en signifikant bestandsøkning i perioden. Tre av disse er sangere, nemlig tornsanger, munk og gransanger. Den fjerde arten er måltrost.

Årsaker til endringene

Det er normalt at fuglebestander svinger i antall fra år til år. Men for noen naturtyper er endringene vi nå ser såpass tydelige og sammenfallende med andre undersøkelser at det trolig er snakk om mer langsiktige endringer. Dette gjelder særlig den bestandsnedgang som er registrert for arter knyttet til jordbrukslandskapet og for arter knyttet til fjell og fjellnære områder. Rypeartene har en nøkkelrolle i fjell-økosystemene, og forvaltning av enkelte sjeldne og truete rovfuglarter (f. eks. jaktfalk og snøugle) forutsetter livskraftige rypebestander. Med tanke også på det jakttrykk som eksisterer på de to rypeartene synes NOF at situasjonen er spesielt bekymringsfull for disse.

Når det gjelder tilbakegangen i fuglebestandene man ser i jordbrukslandskapet er nok endringer i landbrukets driftsformer en medvirkende årsak. For artene i fjellet er nok årsaken mer sammensatt, men klimaendringer antas å ha innvirkning her. Det er ofte vanskelig å være sikker på hva som forklarer en arts tilbakegang. Ofte virker flere faktorer sammen, og det er ikke en enkel prosess å skille ut den viktigste trusselfaktoren som reduserer en fuglebestand.

Norske hekkefugler påvirkes ikke bare av forholdene i Norge, men er også påvirket av forhold langs trekkrutene og i overvintringsområdene. Det gjør det enda mer komplisert å identifisere årsakene til hvorfor en fuglebestand reduseres i antall.

Fuglestasjonene overvåker også fuglebestandene

NOF driver bestandsovervåking på flere fronter enn gjennom hekkefugltakseringer, bl.a. overvåkes trekkfuglene på Jomfruland og Lista fuglestasjoner gjennom standardisert metodikk ved bruk av nettfangst og trekktellinger. Her kunne vi tidligere i år oppsummere resultatene fra 2012. Av mange interessante utviklingstrender ser vi at munk går fram i antall og svarthvit fluesnapper går tilbake. Dette er spesielt interessant siden TOV-E prosjektet viser de samme trendene for disse to artene.

Les rapporten (PDF)

emneord Emneord: bestandsovervåking TOV-E