Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Regjeringen løper fra sitt ansvar for svarthalespoven

Regjeringen løper fra sitt ansvar for svarthalespoven

Av Kjetil Aa. Solbakken (19.12.2014)

Det ble for konfliktfylt og dyrt for Norge å ta vare på de 17 parene av den sterkt truete svarthalespoven som hekker på Jæren. Regjeringen har derfor foreslått å oppheve forskrift om svarthalespove som prioritert art etter naturmangfoldloven. NOF mener forslaget er tafatt og skuffende, og viser regjeringens unnvikende holdning i forvaltningen av trua arter.

Svarthalespove

Regjeringen ønsker ikke lenger at svarthalespove skal være en prioritert art. Det er 17 par av underarten limosa som hekket på Jæren i år, og utsatt slått har vært ansett som det meste effektive tiltaket for å få ned dødeligheten blant de nyklekte ungene. (Opphavsrett: Alf Tore Mjøs) Større bilde

svarthalespove

Svarthalespove er globalt truet, og på den norske rødlista er arten oppført i den akutte kategorien sterkt truet (EN). (Opphavsrett: Alf Tore Mjøs) Større bilde

Regjeringen fremmet 16. desember et forslag om å oppheve gjeldende forskrift om svarthalespove som prioritert art etter naturmangfoldloven. Forslaget er begrunnet i et høyt konfliktnivå med landbruksinteresser. Det er bestemmelsen om utsatt slått på de jorder der svarthalespoven hekker på Jæren som er konfliktens kjerne. Dette har vært ansett som et svært viktig tiltak for å sikre en levedyktig bestand av svarthalespove.

For tungt for regjeringen å ta miljøhensyn når konflikter oppstår

Det foreliggende forslaget har ingen bakgrunn i svarthalespovens bestandssituasjon, som nå er mer alvorlig enn da forskriften ble vedtatt i 2011. NOF er svært skuffet over forslaget, som viser at det å ta hensyn til naturmangfold ikke er en prioritert oppgave for regjeringen. Dette forslaget er dessverre ikke noe enkeltstående tilfelle, men en del av en gjennomgående trend i norsk politikk for tiden. Rovdyr må vike for beitedyr, villaks må vike for oppdrettslaks, viktige områder for naturmangfold og urørt natur må vike for vindkraftverk og internasjonalt viktige våtmarksområder må vike for vei og jernbane.

Regjeringen ser ikke ut til å makte å ta vare på naturmangfold når konflikter dukker opp. Men det er nettopp menneskeskapte faktorer som gjør at de fleste trua arter er truet! Det er i slike tilfeller behovet for vern og virkningsfulle tiltak er mest påkrevd for å hindre at vi mister arter ut av norsk fauna.

Også NOF ser at forskriften ikke har virket etter hensikten, men heller enn å avprioritere svarthalespoven burde regjeringen i sitt forslag vært tydeligere på hvilke tiltak som ønskes gjennomført. Ekstra bekymringsfullt er det derfor at regjeringen heller ikke presenterer noen alternativ plan for hvordan svarthalespoven nå skal bevares. Planen ser ut til å være å overlate den til seg selv. Det har dessuten heller ikke vært satt av nok penger til kompensasjon til grunneiere som har blitt berørt av pålegg om utsatt slått, noe som har bidratt sterkt til konflikten.

Det må gjøres tydelig at målet om å sikre truede arter som svarthalespoven står ved lag, og slike arter prioriteres ikke bare gjennom egne forskrifter, men også ved å avsette tilstrekkelig midler til å gjennomføre tiltak. Det er nå svært viktig at man fortsetter å følge opp handlingsplanen for svarthalespove, og finner frem til virkningsfulle tiltak som kan sikre artens fortsatte eksistens i vårt land. Fra grunneiersiden er det henvist til frivillige avtaler som et alternativ. Denne invitten bør regjeringen og myndighetene ta tak i om forskriften nå oppheves. Samtidig forventer NOF at grunneierne demonstrerer at de mener alvor med forslaget om frivillige avtaler. NOF mener også at det må iverksettes studier som kan gi et bedre grunnlag for å vurdere om også andre tiltak enn utsatt slått er nødvendige for å sikre svarthalespoven på lang sikt.

Status for svarthalespove

Svarthalespoven har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista fra 2010. NOF har estimert den norske hekkebestanden til 29-62 par i perioden 2003-2013. Av disse er 13-30 par av den sørlige underarten limosa på Jæren. I 2014 hekket det kun 17 par svarthalespover på Jæren. Det er nettopp denne underarten som både internasjonalt og nasjonalt er i sterk tilbakegang. På den globale rødlisten er svarthalespoven oppført som nær truet (NT), og er én av kun ni globalt trua fuglearter i Norge. Svarthalespoven er også én av kun åtte arter som har status som prioritert art etter naturmangfoldloven. De andre er dverggås, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, samt planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Planen var at langt flere arter skulle bli prioritert etter hvert, men dette lar vente på seg.

emneord Emneord: prioritert art svarthalespove