Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Sensitive arter må skjermes bedre!

Nye retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter har nylig vært på høring fra Miljødirektoratet. NOF er bekymret over den utilstrekkelige skjermingen direktoratet har foreslått for mange arter. God nok skjerming må til dersom informasjonsflyten om disse artene fra observatørene til myndighetene ikke skal stoppe opp.

Av Magne Myklebust

Publisert 07.12.2015

Hekkende fugler utsettes for mange påvirkninger som reduserer eller ødelegger ungeproduksjonen. Eksempler på dette kan være forstyrrelser, plyndring, bevisst ødeleggelse av reir, eller inngrep og nedbygging av hekkeområdet. Nettopp derfor er det viktig at fuglene beskyttes i størst mulig grad mot disse truslene. Skjerming av stedfestet informasjon om sensitive fuglearter er derfor svært viktig for en fuglevernorganisasjon som NOF. Tilstrekkelig skjerming er i flere tilfeller et absolutt minstekriterium for å kunne verne om disse sårbare artene, og er ofte en viktig forutsetning for at NOF skal kunne bistå norsk naturforvaltning med sensitive data.

Blant de 21 fugleartene som er vurdert som «sensitive» i Miljødirektoratets høringsforslag er rovfugler og ugler i overvekt. Artene i disse gruppene er relativt fåtallige, har lav toleranse for forstyrrelser og høye krav til hekkehabitat. De er derfor spesielt utsatte for inngrep som følge av sterke samfunnsinteresser, eller i form av ulike typer forstyrrelser eller faunakriminalitet. Med dagens skjermingsnivå er all stedfestet informasjon om hekkeplasser for disse artene unntatt offentlighet. Direktoratets nye forslag til innsyn innebærer til dels sterk reduksjon i skjerming av alle artene, og innebærer for en del sensitive arter i realiteten full offentliggjøring av hekkeplasser. Dermed øker risikoen for faunakriminalitet og økt forstyrrelse for noen av de mest ettertraktede artene.

Høringsutkastet bærer preg av at det er mye sensitive data på fugler i Artsobservasjoner som forvaltningen ikke har tilgang til. Per i dag er det bare utvalgte personer i NOF og Artsdatabanken som har tilgang til skjermete funn her. Dette skyldes at Miljødirektoratet foreløpig ikke har laget en applikasjon som sikrer dem selv og andre etater nødvendig tilgang til artsfunn innenfor sine faglige og geografiske ansvarsområder. Det er ytterst uheldig at en slik tjeneste ikke allerede er i bruk.

NOF foreslår også en generell skjerming av alle hekkefunn av arter med under 50 hekkende par i Norge, og en tidsbegrenset enkel skjerming av reirfunn generelt. Dette er viktige tiltak for å hindre at faunakriminelle går i fotsporene til de som rapporterer hekkefunn f.eks. i Artsobservasjoner. Det er dessuten en kjent sak at både fotografer og fuglekikkere noen ganger kan bli så nærgående at hekking mislykkes. Dette gjelder spesielt uvanlige arter.

Hvis nåværende høringsforslag blir vedtatt, kan følgen for NOF i ytterste konsekvens bli at informasjonsflyten fra våre medlemmer og ressurspersoner reduseres eller helt stopper, og at vi ikke får gjennomført kartlegging av flere av de aktuelle artene som vi i dag gjennomfører med offentlig støtte.

NOFs høringssvar (PDF)

Hønsehauk
Hønsehauken er spesiell med tanke på at stedsspesifikk informasjon svært ofte er en forutsetning for at hekkelokalitetene spares. Derfor er det viktig at offentlig forvaltning får denne informasjonen. Samtidig vil et allment innsyn med 2 x 2 km unøyaktighet kunne medføre økt press på lokaliserte reir. Særlig i fragmentert skoglandskap eller åpent landskap med enkelte skogholt, vil arten være relativt lett å lokalisere. Maskeringsrutene bør her settes til minst 8 x 8 km. FOTO: Torgeir Krokan