Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Forkastelig forslag om kongeørn

Forkastelig forslag om kongeørn

Av Magne Myklebust (02.06.2016)

Flere av partiene i Stortingets energi- og miljøkomité innstiller på at det skal gjennomføres en forsøksordning på Fosenhalvøya i Trøndelag og i Troms med aktiv forvaltning av kongeørn. NOF mener forslaget setter norsk rovfuglforvaltning flere tiår tilbake, og at det er særdeles dårlig faglig begrunnet.

Kongeørn

Det er viktig å fortsette den gode ørneforvaltningen vi har hatt i Norge gjennom flere tiår. Kongeørn og havørn ble fredet i 1968. Bestandene var før fredningen på et lavmål grunnet menneskelig etterstrebelse. (Opphavsrett: Sture Orrhult) Større bilde

Ung kongeørn i flukt

Kongeørnskader på beitedyr er ikke relatert til bestandstetthet, og utføres som regel av flytere i bestanden. Det er derfor meningsløst å skyte kongeørn uten at det aktuelle skadevoldende individet er identifisert. (Opphavsrett: Frank Steinkjellå) Større bilde

Kongeørna har sammen med havørn vært totalfredet siden 1968. Vi har flere tiår med god forvaltning av de to ørneartene bak oss i Norge. Før fredningen var bestandene på et lavmål primært grunnet menneskelig etterstrebelse.

Vi kan være bare få dager unna en helt ny og uakseptabel situasjon i norsk ørneforvaltning. Stortingets energi- og miljøkomité har gått inn for en forsøksordning som vil kunne åpne for avlivning av kongeørn på Fosenhalvøya i Trøndelag og i deler av Troms. Det er representanter fra Senterpartiet som har foreslått at det gjennomføres en forsøksordning, og har funnet støtte for forslaget hos FrP, Høyre og KrF. Det endelige vedtaket vil skje i Stortinget mandag 6. juni. Den aktuelle formuleringen fra komiteen er som følger: «Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen også igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. En ordning begrenses til områder på Fosenhalvøya og i Troms, hvor kongeørn er stedvis en stor utfordring for beitedyr. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis». Medlemmer i komiteen foreslår videre at det skal sendes på høring et forslag om endringer av bestemmelsene om skadefelling, som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang. Dette må tolkes som at man ønsker å fravike kravet om at man skal identifisere det skadevoldende individet av kongeørn før felling iverksettes.

Komiteen ber altså regjeringen om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn som ikke eksplisitt uttrykker en bestandsregulering, men som vil bety nettopp det. Da skal vi merke oss fagkunnskapen! Et omfattende materiale fra Norge og andre land gir overhodet ikke indikasjon på at kongeørnskader på sau/lam eller tamrein er relatert til bestandstetthet. En forvaltning basert på avlivning og bestandsreduksjon vil være ressurskrevende og lite målrettet.

Komiteen baserer seg på et foreløpig upublisert notat fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), der fagrapport med endelige konklusjoner fra et studium på Fosenhalvøya enda ikke er klare. I notatet viser foreløpige tall fra studiet at tapet av lam til kongeørna her er «høyere enn i resten av landet». Å basere et stortingsvedtak på et upublisert notat, der endelige konklusjoner ikke er gitt, vil være forhastet og lite klokt. NOFs kongeørnekspert Alv Ottar Folkestad sier «med komiteens vektlegging av kunnskap, er det påfallende at det legges så stor vekt på Rissa-prosjektet når det ikke foreligger en fagrapport, og opplysninger gitt fra prosjektet etter 2015-sesongen på seminarer viser et nyansert og sammensatt bilde av tap og tapsårsaker.»

Folkestad framhever at «Tapstall og statistikker for kadaverfunn og tapsårsaker viser at kongeørna er en ubetydelig skadegjører både på sau og tamrein. Sumeffekten av kongeørnangrep på sau og lam er mindre enn 2 % av totaltapet av dyr på utmarksbeite. For tamrein er tapstallet i størrelsesorden 4-6 % av totaltapet. Selv ikke om vi fjernet hele den norske kongeørnbestanden ville vi kunne forvente en merkbar nedgang i tapstallene, verken for sau og lam eller for tamrein.»

Miljødirektoratet har gått grundig gjennom forvaltningen av kongeørn i Norge. Det aller meste av kongeørnskader er situasjonsbetinget og ikke spesialisering, forårsakes stort sett av flytere i bestanden og er derfor ikke knyttet til bestandstetthet. Miljødirektoratet har nettopp av disse grunnen vurdert lisensfelling eller geografisk differensiering som lite aktuelt og ineffektivt for å redusere skadeomfanget

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «politikerne er på kollisjonskurs med faglige råd fra egen miljøforvaltning. Skyting av kongeørn er uhørt i hele Europa. Uttak av kongeørn som ikke har gjort skade, vil ganske sikkert vekke stor og negativ internasjonal oppmerksomhet, og plassere Norge i den internasjonale skammekroken».

Aktuelle lenker:

emneord Emneord: kongeørn lam rein sau skadefelling