Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Arter i skuddlinjen – høringssvar om jakt levert

Arter i skuddlinjen – høringssvar om jakt levert

Av Martin Eggen (05.09.2016)

Høringen om jakt, fangst og sanking har preget medias dekning av fuglerelaterte nyheter helt siden i vår. Diskusjonen rundt jakt på trost, arter på rødlisten og sanking av måkeegg er blant de tingene som har skapt størst engasjement. Nå har NOF levert sitt høringssvar!

Tundragås

Tundragås opptrer under trekktidene hos oss. I milde deler av landet opptrer den også regulært om vinteren. Men også i Nord-Norge kan den dukke opp når minusgradene regjerer, slik som denne fuglen fra Lofoten i januar 2016. Miljødirektoratet ønsker å avslutte jakta på kortnebbgås tidligere for å unngå at denne fredede arten blir skutt. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Ærfugl

Det er i dag tillatt med jakt på ærfugl i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker i tidsrommet 1.10 – 30.11. Får Miljødirektoratet det som de vil, fortsetter jakten i disse fylkene med unntak av Vest-Agder. Arten er i tilbakegang over store deler av utbredelsesområdet, globalt nær truet. NOF mener det ikke er grunnlag for jakt på arten. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Lirype

Oppstart av rypejakta bør være minimum en til to uker seinere enn for nåværende forskrift for å redusere den ekstra ungedødeligheten som kommer i tillegg til jaktuttaket. Forskning viser at når ungene er små og kullene er tett samlet, så øker dødelighet ved frafall av voksenfugler, samt at også omfanget av skadeskyting er større ved skudd på tette flokker/kull. Rypejakta bør avsluttes 23.12 i hele landet, slik det er foreslått. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Innspill til jakttidhøringen, eller høringen om ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 - 31. mars 2022, som den mer korrekt benevnes som, er nå levert. NOF jobber på mange fronter med å ta vare på fuglebestandene. NOF vil aldri akseptere jakt som ikke er bærekraftig, det vil si at den påvirker bestander negativt i stor grad, eller at jaktuttaket har uheldige virkninger på økosystemet artene inngår i.  

Store endringer må komme

Høringen bærer preg av at mange fugler i Norge sliter med å opprettholde bestandene. Vi mener det må få de nødvendige konsekvenser for hvordan jakten utøves. Miljødirektoratet kommer med en hel del forslag til endringer, og NOF har tatt utgangspunkt i disse. Her er noen hovedmomenter fra vårt høringssvar:

Storskarv: Bestanden av storskarv (underarten carbo) langs kysten har minsket fra toppåret i 1995 da bestanden i Norskehavet var på 45 000 par til under 15 000 par i 2013. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 67 % på 20 år. Totalt er det norske estimatet på 21 000 fugler (2015). Miljødirektoratet foreslår kvotejakt og mindre jaktuttak. Dette mener NOF er helt nødvendig. Siden forveksling med toppskarv er et stort problem under jakt på storskarv, mener vi det kun bør være lov å skyte yngre fugler (med diagnostisk hvit buk) i områder som ikke har jakttid på toppskarv. I følge jaktstatistikken er 13.000 toppskarv skutt ulovlig i Sør-Norge i perioden 1999-2015!

Kortnebbgås: Kortnebbgås er absolutt en høstningsverdig ressurs, men med tanke på forvekslingsrisikoen mellom ulike typer gråe gjess, er det ønskelig at jakttiden er i noenlunde samsvar med den jaktbare artens opptreden. Forvekslingsrisiko med mer sjeldne arter som tundragås og sædgås (Sårbar, VU) gjør dette nødvendig. En innsnevring av jakttiden er da også foreslått, og NOF ser ingen vektige grunner til at jakten på kortnebbgås skal drives lengre enn til 1. november.

Ender på rødlista (svartand, ærfugl og havelle): Artene er alle på den norske rødlista, men Miljødirektoratet foreslår bare å la havelle være skånet for geværskudd. For svartand opprettholder de jakttiden i Østfold, der 80 % av endene skytes. Dette til tross for at vår gjennomgang og Miljødirektoratets eget høringsnotat avslører nedadgående vinterbestander i området og stor usikkerhet rundt hvilke populasjoner man skyter på. For ærfuglen foreslås bare mindre endringer, noe som ikke er akseptabelt på grunn av artens sårbare situasjon nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke grunnlag for å drive med jakt på ærfugl i Norge. Gjennom jakt kan vi blant annet bidra til å skyte på den svenske bestanden, som har hatt en alvorlig tilbakegang. At havelle tas vekk fra listen over arter man kan jakte på er en selvfølge, det skulle vært gjort ved forrige revisjon av forskrift. På den norske rødlista er arten kategorisert som nær truet (NT) og som sårbar (VU) på den internasjonale rødlista. Globalt har havelle opplevd en halvering av bestanden siden 1990-tallet.

Gråmåke og svartbak: Gråmåke har etter alt å dømme hatt en kraftig tilbakegang i bestanden de siste ti årene. Bestanden er redusert med 30 % i Nordsjøen og Skagerak og med 72 % i Barentshavet (Troms og Finnmark) i perioden 1988-2013. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU). Bestanden av svartbak viser samme negative tendens. Miljødirektoratet ønsker naturlig nok å fjerne måkene som jaktbare arter i Norge på grunn av bestandsutviklingen. Siden måker ikke er en matressurs, er skyting av måker unødvendig. NOF har også stilt store spørsmålstegn med hvorfor disse artene skal være unntatt den generelle fredningen av egg, reir og unger. Mange steder er ikke eggsankingen bærekraftig, og den gamle tradisjonen med gode forvaltningsregimer for holmer og skjær med hekkende måker er på vikende front. Eggsanking må stoppes, og dersom ikke den gjør det, må nye kontrollmekanismer og endret forvaltning på plass. Vi tok opp denne problemstillingen i sommer, noe som skapte mye debatt i media.

Lirype og fjellrype: Bestandene av ryper har gått ned 50 % i løpet av bare ti år. Tilbakegangen mener man er en del av en mer langvarig tilbakegang, ikke naturlige svingninger. NOF har levert et fyldig innspill rundt rypeforvaltningen. NOF er imot jakt på arter på rødlista, og krever omfattende fredningstiltak. Dagens jaktuttak er for stort, jakttiden begynner for tidlig, avsluttes for sent, og områder uten jakt er for små. Årets tellinger i Finnmark avslører nye sjokktall for rypene, og bare 1/3 av antallet fra i fjor er registert.

Svarttrost og måltrost: NOF mener forslaget om jakttid på disse to artene er dårlig begrunnet. Det faktum at disse artene ikke er truet er ikke grunn nok til å åpne for jakt på dem. Det blir å speilvende argumentasjonen. Forslaget er meningsløst og unødvendig. Engasjementet rundt dette har vært større enn i de fleste andre saker NOF har jobbet med, og NOF har hatt en underskriftkampanje mot jakten som samlet nesten 11 000 underskrifter. Disse ble lagt ved vår høringsuttalelse.

Jakt på vadefugler: NOF registrerer også at norske myndigheter fortsatt tviholder på at artene enkeltbekkasin og heilo bør være jaktbare. Vi synes det er underlig at Miljødirektoratet vil være seg bekjent av jakt på disse to artene. Enkeltbekkasin er en art som lider under dårlige forvaltning av våtmark, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Når våtmarka bygges ned, forsvinner enkeltbekkasinens leveområder, og vi er bekymret for bestanden. I sesongen 1972/1973 ble det felt rundt 19 000 enkeltbekkasiner i Norge. Sist sesong hadde antallet falt til 160 (!) fugler. Det burde vise at det ikke lengre er grunnlag for å opprettholde jakta på denne arten, tvert imot burde man slutte å jakte på vadere i våtmarkene. Situasjonen for mange våtmarksarter krever at vi gjør en rekke tiltak for å øke bestanden av enkeltbekkasin og andre fugler tilknyttet myr og fuktmark. For heiloens del vet vi ikke hvor mange fugler som skytes – det føres ikke statistikk. Jakt på disse to vadefuglartene har lite med matauke og bærekraftig høsting å gjøre, og må få en snarlig slutt.

Les hele vårt høringssvar her.

emneord Emneord: fjellrype gråmåke havelle høring jakttider kortnebbgås lirype måltrost storskarv svartand svartbak svarttrost ærfugl