Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Økte tilskudd for å tilrettelegge beitearealer for gjess

Økte tilskudd for å tilrettelegge beitearealer for gjess

Av Magne Myklebust (21.03.2006)

Beiteskader fra vårrastende gjess har lenge vært et problem for landbruket i deler av Norge. Det er gledelig at det nå etableres en permanent offentlig tilskuddsordning for å tilrettelegge beitearealer for gjess. Forhåpentligvis vil jaging av fugl på viktige rasteplasser om våren nå bli redusert.

Kortnebbgås

Kortnebbgjess flyger over rasteplassene i Verdal, Nord-Trøndelag i april 2005. (Opphavsrett: Halvor Sørhuus) Større bilde

Kortnebbgås

Beitende kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, april 2005. (Opphavsrett: Halvor Sørhuus) Større bilde

Det har i mange år vært konflikter i forbindelse med rasting av vårrastende hvitkinngås og kortnebbgås i Norge, da disse artene påfører landbruket økonomiske tap i forbindelse med beiteskader. Konfliktene har økt, spesielt i takt med bestandsøkningen til kortnebbgås. Norsk institutt for naturforskning (Tombre m.fl. 2004, NINA Fagrapport 77) har studert vårrastende kortnebbgås i Vesterålen, og hvilke årsaker og konsekvenser konfliktene med landbruket har. NINA konkluderte med at bøndenes jaging på en viktig rasteplass gir negative effekter på flere nivåer for kortnebbgås. Lokale effekter var endringer i habitatvalg, oppholdstid og kondisjon. Effekter på bestandsnivå skjedde i form av endringer av trekkmønster, reproduksjon og overlevelse.

Registreringer av kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2005 (Nicolaisen m.fl. 2005, NINA rapport 118) viste store endringer i gjessenes områdebruk. Klassiske områder som tidligere var mye benyttet, var våren 2005 nesten tømt for gjess. Dette skyldes den intensive jagingen som flere gårdbrukere utførte gjennom hele døgnet i kjerneperioden for vårrastingen.

Flere studier viser en positiv sammenheng mellom kondisjonen gjessene har på rasteplassen og antall unger de senere produserer. For å unngå negative effekter på bestandsnivå er det derfor helt avgjørende at jagingen på viktige rasteplasser reduseres. Landbruks- og Matdepartementet har derfor stilt to millioner kroner til rådighet for å tilrettelegge beitearealer for gjess. Rådgiver Inge Hafstad ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opplyser til NOF at tilskuddene gjelder kun for artene kortnebbgås og hvitkinngås, og at midlene fordeles med 1 million til Nordland og 1 million til Nord-Trøndelag. Hafstad opplyser videre at de grunneierne som det skrives avtaler med, forplikter seg til å ikke jage gjessene. Dersom noen jager bort gjessene fra sin grunn, er det ensbetydende med å miste retten til å motta tilskudd. Fylkesmannen skal sammen med berørte kommuner vurdere omfanget av beiteskader før det avgjøres hvem som får tilskudd, og til hvilken tilskuddssats.

Formålet er å skape friområder (med tilskudd) hvor gjessene kan raste i fred, mens de vil kunne jages bort fra de områdene hvor det ikke gis tilskudd. Gjessene er svært lærenemme, og vil raskt kunne oppdage hvor de får være i fred. Dermed skal det være mulig for både gjess og gårdsbruk å sameksistere i Nordland og Nord-Trøndelag med et begrenset konfliktnivå.

Mer om kortnebbgås på www.pinkfoot.net

emneord Emneord: hvitkinngås kortnebbgås