Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Mot en bedre fremtid for Europas fugler?

Mot en bedre fremtid for Europas fugler?

Av Martin Eggen (31.01.2017)

EUs jordbrukspolitikk trenger en ny kurs. Det mener Birdlife International, som krever en kraftig omlegging i subsidiebruken til fordel for et mer miljøvennlig jordbruk. Ikke bare er det nødvendig for å sikre et rikt mangfold av planter, insekter, fugler og andre dyr i det europeiske kulturlandskapet, men også for å legge til rette for sikker matproduksjon i samspill med økosystemene.

Sanglerke

Sanglerka er en av artene som har forsvunnet fra det europeiske kulturlandskapet i et alarmerende tempo. Her i Norge er også situasjonen alvorlig for arten, den er kategorisert som sårbar (VU) på norsk rødliste fra 2015. (Opphavsrett: Gunnar Gundersen) Større bilde

Vipe

Det har vært en markant nedgang i hekkebestanden av vipe i Norge de siste tiårene. Arten gjorde et solid byks i feil retning på siste revisjon av rødlista i 2015. Den ble tidligere vurdert til å være nær truet (NT), men er nå faktisk sterkt truet (EN)! (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Millioner av hekkefugler har forsvunnet fra Europa de siste tiårene, og aller verst har utviklingen vært for fugler tilknyttet kulturlandskapet. Hele 53 % av fuglene er borte på 30 år, og det dreier seg om 421 millioner individer. Birdlife International regner utviklingen i jordbruket som den viktigste årsaken til nedgangen i fuglebestandene i EU. 

Intensjonen bak jordbrukspolitikken etter andre verdenskrig har vært god: rikelig med mat til alle gjennom økt volumproduksjon. Ved å sikre en minimumspris for produktene, og direkte subsidier for bestemte avlinger, har EU nådd sine mål. Men artene som er avhengige av et variert kulturlandskap har betalt prisen.

Store penger – små fugler

Svimlende 471 milliarder kroner pumpes årlig inn i EUs felles landbrukspolitikk. På engelsk er denne kjent som Common Agricultural Policy (CAP), og den ble etablert i 1962. CAP rår over cirka 35 % av EUs totale budsjett. Til tross for de store summene brukt på jordbrukssektoren, så blir ikke miljøhensyn tilstrekkelig fulgt opp. Tvert imot subsidierer man i for stor grad industrilandbruket og ensrettingen av driftsformer. Men tiltak for å ta vare på arter i tilknytning til produksjonsarealene finnes. Totalt 178 milliarder kroner ble brukt på EU-støttede Agri-Environmental Schemes (AES) i årene 2007-2013, med økonomisk støtte fra medlemsstatene. Fra et norsk perspektiv virker dette massivt, men det er fortsatt ikke nok til at fuglene i det europeiske kulturlandskapet blir ivaretatt.

I Nederland og i flere andre europeiske land iverksettes de aller fleste bevaringsrettede tiltak for naturmangfold med hjelp fra midler som bevilges gjennom AES. Ordningen går ut på at gårdbrukere får betalt for å frivillig gjennomføre ett eller flere av et utvalg av tiltak som skal bedre forholdene for fugler og annet naturmangfold, bevare særdeles viktige landskapselementer og naturareal, samt bedre distriksprofilen. En del prosjekter rettes direkte mot enkeltarter, blant annet åkerrikse og svarthalespove. Andre tiltak i AES er imidlertid mer generelle, og tar sikte på å hjelpe et bredere utvalg av organismer, som planter og insekter. Bevaringsrettede virkemidler for svarthalespoven og andre fuglearter innbefatter tiltak som utsatt slått, utsatt eller mindre gjødsling, bevaring av kantsoner, heving av grunnvannsnivå, mosaikk-jordbruk og endret slåttemønster.

Ny kurs for CAP?

CAPs virkemidler og mål skal nå reforhandles, og Birdlife International argumenterer for en ny kurs fra 2020. Fra å ha et tydelig fokus på å sikre befolkningen mat, har EUs fokus de siste tiårene vært på å etablere en konkurransedyktig jordbruksproduksjon på et globalt marked. I alt har fire millioner gårder i EU lagt ned driften mellom 2003 og 2013, tilsvarende 28 % av EUs gårdsbruk. Mengde mat produsert øker, men politikken møter ikke kravene til å snu utviklingen for verdens dyre- og fuglebestander, blant annet nedfelt i Biomangfoldkonvensjonen (CBD). Konvensjonen har en rekke konkrete punkt for måloppnåelse. Aichi-målene skal sikre at tapet av naturmangfold stanses. FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, har integrert en rekke av Aichi-målene, og dermed gitt disse målene en styrket betydning for bærekraftig utvikling for alle land.

Birdlife Internationals kritikk:

  • Bruk av det offentliges penger leverer ikke gode nok offentlige tjenester (bedre økosystemer, landskapspleie, bevaring av naturmangfold)
  • Tradisjonelt jordbruk med høy grad av naturverdi får ikke nok støtte 
  • Midler til miljø og økonomi i distriktene er begrenset
  • Kontrollen av gjeldende regler og lover er svak

Kulturbetinget areal må ha plass til naturmangfold

Hvordan vi bruker arealene blir stadig viktigere, ikke bare for å hindre nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater som myrer og naturskoger, men også for opprettholdelse av artsmangfoldet og gode økosystemtjenester på de landområdene vi bruker til fornybar ressursutnytting. I EU er 43,5 % av landenes areal nå jordbruksland. Hvordan vi bruker de fornybare ressursene er avgjørende i tiden fremover. Det er ventet større knapphet på ressursene, noe som et endret klima også vil kunne påvirke negativt. Behovet for en langsiktig og gjennomtenkt jordbrukspolitikk med bærekraftig bruk av arealene er større enn noen gang.  Opprettholdelsen av et variert landskap med stabile økosystemtjenester er avgjørende, også for Europas fugler.

 

emneord Emneord: BirdLife CAP EU jordbruk jordbruksmeldingen kulturlandskap