Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Kongeørna og havørna i Norge - faktakunnskap og forvaltningspolitisk situasjon

Kongeørna og havørna i Norge - faktakunnskap og forvaltningspolitisk situasjon

Av Alv Ottar Folkestad (03.04.2019)

I 2018 feiret vi 50 år med fredning av kongeørn og havørn i Norge. I denne nettsaken legger vi ut to oppsummerende dokument om kunnskapen ervervet gjennom mange tiår med fredning og forskning på våre største rovfugler. Allmenn kunnskap og forståelse varer ikke evig, men må bevisstgjøres, fornyes og oppdateres med jevne mellomrom.

Kongeørn

Kongeørna er en mytisk fugl og har hatt høy symbolstatus i viktige delene av utbredelsesområdet. I Europa ble den likevel ikke benyttet som falkonerfugl slik den ble i Sentral-Asia, men var fra tid til annen har et eksklusivt innslag i keiserlige falkoneranlegg. (Opphavsrett: Bjørn Erik Hellang) Større bilde

Med Stortingets vedtak 1845, «Loven om rovviltets bekjempelse og fredning av det matnyttige viltet», kom en betydelig forandringen i synet på ørn (og annet rovvilt). Ideene kom fra utlandet via akademiske miljøer, åpenbart påvirket av at viktorianske moralkrav også måtte gjelde forvaltning av naturen. Ørneartene, sammen med annet rovvilt, ble erklært skadelige og uønsket, og med målsetting om utryddelse. Det ble innført skuddpremier. Etter 60-70 år var det meste gjort. Ørneartene var sterkt desimerte, spesielt havørna, og ikke bare i Norge. 

Kongeørn og havørn var fredløse og etterstrebet i mer enn hundre år, fra 1845 til 1968, med reirplyndring, åtejakt, giftåte og fotsakser, lenge etter at de fleste andre land hadde fredet sine ørnearter. De første talsmenn for helhetstenking og forståelse for rovfuglenes plass i naturen var forfatteren Mikkjel Fønhus og seinere Yngvar Hagen med boka «Rovfuglene og viltpleien» (1952), godt uttrykt i innledningskapittelet om kongeørna. Johan Fr. Willgohs’ doktoravhandling om havørn kom 1961. I Oslo talte konservator Edvard K. Barth sterkt for begge ørneartene. Da Norsk Ornitologisk Forening ble stiftet i 1957, ble fredning av ørnene en av foreningens viktigste oppgaver. 

Da de norske ørneartene ble fredet ved kgl. resolusjon 6. september 1968, var det etter en forutgående kamp mellom kunnskapsbasert og nytenkende argumentasjon fra fagmiljøer på offensiven i en våknende og raskt ekspanderende miljøbevissthet, og en fordomsfull oppfatning av naturen som kamp mellom skadelige og nyttige arter, der mennesket måtte holde en «balanse», i virkeligheten bygget på vekstfilosofiens målsettinger, en naturforvaltning etablert og forfektet av akademikere i en hundreårs periode. 

I 2018 var det 50 år siden kongeørna ble fredet, og i anledning feiringen og et nordisk kongeørnmøte har NOFs kongeørnekspert Alv Ottar Folkestad oppsummert status før og etter fredningen, også med fokus på de siste års økte press på kongeørnas fredning: 

Les også oppsummeringen om havørna og forholdet til husdyr, oppsummert til en konferanse i Estland i 2017:

emneord Emneord: beitedyr forvaltning havørn kongeørn