Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Svanetelling førstkommende helg!

Helgen 11.-12. januar 2020 er tiden inne for å telle overvintrende sangsvaner og dvergsvaner i Europa. Tellingen organiseres hvert femte år, og resultatene brukes til å se nærmere på artenes utbredelse, habitatbruk og hekkesuksess. NOF håper at så mange som mulig kan være med å registrere svaner denne helgen.

Av Paul Shimmings

Publisert 06.01.2020

Siden 1995 har Wetlands International (WI) og IUCNs Swan Study Group (SSG) organisert tellinger av sangsvane og dvergsvane i hele Europa. Tellingen gjentas hvert femte år. Regelmessige tellinger gir oss viktig informasjon om antall svaner både på bestandsnivå og nasjonalt, men også om utbredelsen, habitatbruk og hekkesuksess hos de to artene. Slike data er viktig for å kunne se på eventuelle endringer, og for å kunne identifisere viktige lokaliteter for disse artene.

Nylig er det publiserte to artikler i den anerkjente internasjonale tidsskriftet Wildfowl som oppsummerer resultatene fra tellingene gjennomført i 1995, 2000, 2005, 2010 og 2015 (Beekman mfl. 2019, Laubek mfl. 2019). Noen av konklusjonene som kan trekkes fram fra disse to artiklene er følgende:

  • Dagens nordvesteuropeiske bestand av sangsvane estimeres å være på rundt 138 500 individer i 2015. Siden 1995 har bestanden økt i snitt på 4,1 % årlig.
  • Antall sangsvaner i Norge i januar varierer en del mellom årene 1995-2015, med mellom 5 000 og 6 300 talt, og mellom 5 000 og 7 800 estimert i perioden.
  • Prosentandel av den totalbestanden som overvintrer i Norge har gått tilbake, fra 13,1 % av bestanden i 1995 til 3,6 % i 2015. Største økningen i andel av bestanden midtvinters finnes i Danmark og i Tyskland.
  • Den nordvesteuropeiske bestanden av dvergsvane har blitt talt ca. hvert femte år siden 1984, og var på sitt høyeste i januar 1995 med 29 780 individer. Antallet gikk tilbake med hele 39,4 % mellom 1995 og 2010, men med en liten forbedring i 2015 da 20 149 ble talt i januar.
  • Kun noen få (0-4) dvergsvaner ble rapportert fra Norge i januar.

Variasjoner mellom årene skyldes flere faktorer i tillegg til faktiske endringer i utbredelse og antall. Dekningsgrad varierer mellom årene, så derfor er det nødvendig å komme med noen estimater. Sangsvaner kan forflytter seg over store distanser vinterstid, spesielt som følge av værforhold og tilgangen til maten.

Hva slags data er av interesse å få samlet i januar 2020?

Tellingen finner sted 11.-12. januar, og går ut på å få en oversikt over antall sangsvaner og dvergsvaner i hele nordvest Europa. Observasjoner legges gjerne inn i Artsobservasjoner. Prøv å få med så mye av følgende informasjon som mulig for hvert funn:

  • Art (sangsvane, dvergsvane)
  • Aktivitet (næringssøkende, rastende, trekkende osv.)
  • Flokkstørrelse (totalt antall)
  • Alder (voksne og ungfugler telles hver for seg hvis mulig)
  • Familiestørrelse (hvis mulig) – legges inn i merknadsfeltet
  • Hva slags habitat fuglene bruker (f.eks. stubbåker, innsjø, elv, strand osv.)
  • Brukes lokaliteten til næringssøk eller som overnattingsplass?
  • Notere gjerne klokkeslett da tellingen ble utført

Resultatene vil bli sammenstilt av NOF og videresendt til WI og SSG. Er det noen spørsmål – ta gjerne kontakt med Paul Shimmings (paul@birdlife.no), tlf.: 73 84 16 47.

 

Oppsummeringer på tidligere tellinger av sangsvaner og dvergsvaner finner du på lenkene nedenfor.

Beekman, J. mfl. 2019. Long-term population trends and shifts in distribution for Bewick’s Swans Cygnus columbianus bewickii wintering in northwest Europe. Wildfowl Special Issue 5: 73-102. https://wildfowl.wwt.org.uk/index.php/wildfowl/article/view/2706/pdf_174

Laubek, B. mfl. 2019. Whooper Swan Cygnus cygnus January population censuses for Northwest Mainland Europe, 1995–2015. Wildfowl Special Issue 5: 103-122. https://wildfowl.wwt.org.uk/index.php/wildfowl/article/view/2707/pdf_175

Sangsvane
Er det lite snø kan svanene spise spillkorn, men er det mye snø finner de gjerne næringen langs fjordarmer eller isfrie vatn. FOTO: Paul Shimmings
Unge sangsvaner
De unge fugler skilles fra de voksne ved at de har en gråere fjærdrakt. Vi vil gjerne at man teller voksne og ungfugler hver for seg, og om mulig at man noterer kullstørrelsene. FOTO: Paul Shimmings