Naturforvaltning:

Handlingsplaner for fugler

Handlingsplaner for truede arter er etter vår oppfatning et målrettet og nødvendig virkemiddel i arbeidet for å redde en del truede arter fra utryddelse, og mange arter har slike nasjonale og internasjonale planer. I Norge har vi flere handlingsplaner for fugler. Det er grunn til å tro at sitasjonen for den sterkt truede hubroen ville vært mer alvorlig dersom vi ikke hadde hatt en aktiv handlingsplan. Det er også naturlig å trekke frem handlingsplanen for dverggås, der tiltak gjort i Norge og utlandet har bidratt til at den kritisk truede bestanden i Fennoskandia har økt. 

Dessverre opplever vi at ikke alle handlingsplaner og truede fuglearter ser ut til å få den prioriteringen de burde få. Vi etterspør derfor hvordan handlingsplaner som allerede er aktive eller under planlegging blir fulgt opp, bl.a. gjennom konkrete bestillinger til Miljødirektoratet og fylkesmenn med ansvaret for oppfølgingen, og hvilke midler som vil bli avsatt til dette arbeidet fremover.

Horndykker og åkerrikse er blant artene som har handlingsplaner som trenger oppdatering, og for svarthalespove har handlingsplanprosessen stoppet opp for gang nummer to. NOF har etterlyst en felles handlingsplan for artene i jordbrukets kulturlandskap, som har har hatt en tilbakegang på 40 % siden år 2000.

Manglende oppfølging av IBAer

Under behandlingen av stortingsmeldingen Natur for livet imøteså energi- og miljøkomiteen at IBAer (Important Bird and Biodiversity Areas) ble prioritert i forbindelse med det fylkesvise suppleringsvernet. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen i bestillingen til Miljødirektoratet, som i samarbeid med landets fylkesmenn har plukket ut aktuelle kandidater til supplerende vern. Vi har gjentatte ganger tatt dette opp med regjeringen, og sendt oversikter over IBAer som bør prioriteres i de pågående verneprosessene. 

Slik situasjonen har utviklet seg, er det viktig å få avklart handlingsrommet for å verne flere IBAer i de ulike verneprosessene som foregår nå (marint vern og supplerende vern), også utover de anbefalingene som foreløpig er gitt av Miljødirektoratet. I denne sammenhengen er det naturlig å poengtere at områdevern som sikrer leveområdene for mange truede arter samtidig ble sett som et av de mest aktuelle tiltakene både i naturmangfoldmeldingen og i oppfølgingen av dem. 

IBAene danner et nettverk av områder over hele den biogeografiske utbredelsen til de forskjellige fugleartene. Dette nettverket betraktes som et absolutt og uunnværlig minimum for den langsiktige overlevelsen av disse artene over hele deres utbredelsesområde. Flere ulike globalt truede fuglearter i betydelige antall samlet innenfor samme IBA er et av de kriteriene som utløser opprettelsen av et IBA basert på faglig anerkjente kriterier, og som Birdlife International har det øverste ansvar for. Tap av IBAer kan derfor ha svært store negative konsekvenser, og beskyttelse av disse vil derfor være er spesielt treffsikkert og nødvendig naturforvaltningsgrep. Det arbeides for å samkjøre de IBA-konseptet med standarden for Key Biodiversity Area (KBA). Vern av KBA er essensielt i oppfølgingen av konvensjonen for biologisk mangfolds (CBD) måloppnåelse. Alle eksisterende IBAer kvalifiserer som KBAer.