Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Natur og lokaldemokrati trues av lovendringsforslag

Insekter og fugler som forsvinner fra kulturlandskapet fordi restene av natur dyrkes opp. Fjellområder som omgjøres til industriområder der vindkrafta skal råde. Elvedeltaer som ofres fordi de gamle og utdaterte reguleringsplanene tillater det. Norsk naturforvaltning er allerede under enhver kritikk. Nå kan det bli verre.

Av Martin Eggen

Publisert 31.08.2020

Dagens unge må allerede ta til takke med en fattigere natur enn den vi selv har vokst opp med, noe som også truer langsiktig og bærekraftig verdiskapning. Skal vi lykkes med å snu den negative utviklingen for norsk natur må vi redusere og planlegge arealbruken mye bedre enn i dag.

Til tross for dette sendte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ut et forslag til lovendringer som får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste som er opptatt av en ansvarlig naturforvaltning.

Lettere å gi dispensasjon til utbygginger

Forslaget tar oss nemlig enda et steg i feil retning. Gjennom å endre plan- og bygningsloven slik at det skal bli lettere for kommunene å gi dispensasjoner fra overordnede arealplaner, svekkes hensynet til naturen. En helhetlig arealplanlegging der man verner om den viktigste naturen og tar i bruk områder med mindre verdifullt areal, er ikke bare Stortingets uttrykte mål, men også blant intensjonene bak dagens plan- og bygningslov.

Endret bruk av areal og arealnedbygging er i dag den største trusselen for naturmangfold, og det er derfor skuffende at Astrup ikke foreslår endringer som kunne styrket den juridiske beskyttelsen av viktig natur med materielle, konkrete begrensninger. Isteden fremmer departementet et forslag som helt opplagt gir denne naturen dårligere vern.

Trussel mot kunnskapsbasert forvaltning

Ivaretakelse av nasjonale interesser gir seg til kjenne gjennom gode avgjørelser over tid, der samlet belastning og historiske naturtap blir sett i sammenheng. Mange av inngrepene i kommunene kan i seg selv virke ubetydelige, men mange små inngrep får til sammen store ringvirkninger. Selv om fugler, dyr og annet naturmangfold ikke forsvinner umiddelbart, svekkes gradvis livsbetingelsene over tid. Riktige vurderinger der dette reflekteres er selve kjernen i en bærekraftig natur- og arealforvaltning. Men det krever nøye overveielser og et helhetlig blikk som vanskelig kan ivaretas når dispensasjoner i økende grad går fra å være et unntak til hovedregelen i arealforvaltningen. 

For NOFs tillitsvalgte over hele landet er vår kunnskap om fuglelivet og vekting av ulike natureareal vår kapital. Ingen kjenner fuglelivet så godt som NOF, og gjennom å dele denne kunnskapen både gjennom rapportering på artsobservasjoner.no og gjennom innspill til kommunen i plansaker på høring, leverer vi verdifulle bidrag. Ikke bare er det med på å berge levestedene for fugler, men det er også med på å skape forutsigbare rammer for dem som ønsker å benytte arealer til næring og lignende.

I dispensasjonssaker er ikke frivillige organisasjoner høringspart, og det er vanskelig å følge med på store og små søknader om dispensasjon.

Kommunalt selvstyre

Det fremgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring. Men dagens plan- og bygningslov gir allerede kommunene vide fullmakter til å vedta rettslig bindende planer – det er jo faktisk kommunene som sitter med ansvaret i dag! Kommunene har dermed stort handlingsrom hva arealbruk angår. Departementets forslag vil gi lokalpolitikere større mulighet til å fravike eget planarbeid og politisk retning. 

NOF håper flest mulig engasjerer seg mot de foreslåtte lovendringene. De må stanses! 

 

Gravand
Fjæreområder er lette å fylle ut, og dermed går stadig nye områder tapt. Slik forsvinner leverområdene for bl.a. gravanda. Isteden for å svekke naturforvaltningen, er det et skrikende behov for å styrke den. Det kan bl.a. gjøres gjennom å sikre arbeidet med gode arealplaner kommunalt og regionalt, og ikke minst gjennom å gi fugler og annet naturmangfoldet en mye bedre reell beskyttelse i en modernisert plan- og bygningslov. FOTO: Ingar Jostein Øien