Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Statsbudsjettet viser røde tall for naturregnskapet

2021–2030 er utpekt til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Etter tiår med forringelse av økosystemer er målet å bygge opp det ødelagte, slik at naturregnskapet kan gå i pluss. Regjeringens forslag til statsbudsjett representerer ingen slik snuoperasjon.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 13.10.2021

Denne uka startet FNs naturtoppmøte i Kunming i Kina. Her trillet de store, visjonære ordene ned fra talerstolen. Verdens ledere er skjønt enige om at vi er kraftig på etterskudd med å snu den negative globale trenden for natur, der synkende fuglebestander er både et resultat og et symptom. Hensynet til vårt eneste hjem må være grunnpilaren i politiske beslutninger fremover, noe som naturlig nok må speiles i det nasjonale statsbudsjettet.

Uttak av naturkapital

Når regjeringen legger frem statsbudsjettet møter disse fine ordene den norske politiske virkeligheten. For det fremlagte statsbudsjettet skuffer nok en gang. Regjeringsplattformen til vår nye regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ikke ut til å være et godt utgangspunkt for naturvennlige endringer, så her må opposisjonen på Stortinget gjøre det de kan for å dempe de verste utslagene. 

Av fordelte 322,4 milliarder går de store summene til en rekke aktiviteter som forverrer naturkrisen i Norge, mens de kompenserende tiltakene blir avspist med småpenger. Dette til tross for at en grønn og bærekraftig omstilling diskuteres hyppig.

- Man snakker gjerne om kostnadene ved å ta hensyn til viktig natur. Men ingen kjenner kostnadene ved å ødelegge viktig natur som våtmark, der vi ikke har en bærekraftig arealpolitikk. Vi vet bare at kostnadene både for klima og økosystemtjenestene er enorme, sier BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken. Regjeringen fortsetter å utarme fremtidens ressursbank.  

Potten til frivillig skogvern holdes på samme nivå som tidligere (436 millioner), samtidig som man ønsker tettere planting, gjødsling og bruk av fremmede arter som sitkagran i skogbruket. Man kutter i posten for marint vern, enda vi ligger langt bak målene for beskyttelse av havområder.

Småpenger til naturrestaurering

Krafttaket for naturrestaurering uteblir, og man øker potten med 4 millioner kroner, og da først og fremst for å bedre tilstanden i naturtyper som sanddyner og åpen kalkmark. Bevilgningene til restaurering av våtmark og vassdrag står på stedet hvil, til dette brukes det 40 millioner. Regjeringen la i sommer frem en Naturstrategi for våtmark, med en rekke gode forslag for å berge våre siste våtmarker. Selv med et lansert mål om arealnøytralitet for våtmark, følger man ikke opp med nødvendig praktisk politikk. For enkelte særlig truede våtmarkstyper sier man riktignok at man skal vurdere en slags naturavgift, noe som er et museskritt i riktig retning.

Vern og aktive tiltak for truet natur

Miljødirektoratet har anbefalt at Norge verner 600 kvadratkilometer areal (marint vern og skogvern holdt utenfor) for å sikre et representativt utvalg av naturtyper, noe regjeringen skriver de har planer om å følge opp. Når vi vet at mange av disse verneområdene vil få svake vernestatuser som landskapsvernområder og nasjonalparker, samtidig som vernet ikke engang inkluderer Norges globalt viktige områder for fugler og naturmangfold (IBAer) i sin helhet, er det opplagt at dette er langt fra nok.

Fattige 10 millioner ekstra til å følge opp handlingsplanen for Oslofjorden, og 1 million (!) til handlingsplanen for pollinerende insekter får stå som vitnesbyrd på manglende prioritering av naturmangfold og naturkapital. Samtidig står mange av våre mest truede arter som åkerrikse, svarthalespove og horndykker uten oppdaterte handlingsplaner. Tre millioner til å styrke naturkunnskapen i den kommunale arealforvaltningen gjennom å lage kommunedelplaner for naturmangfold, er skremmende lite. BirdLife Norge mener dette er et godt grep alle kommuner bør få tilbud om.  

Handlingsplan for sjøfuglene i 2022

Ved behandlingen av St. meld. 14 (2015-2016) Natur for livet, bad Stortinget regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. BirdLife Norge har tålmodig ventet på en slik plan, som vi første gang foreslo i 2014. Imens fortsetter bestandene av sjøfugler å synke. I statsbudsjettet lover nå regjeringen at handlingsplanen skal komme til neste år. BirdLife Norge er særdeles spent på planen, som må ha kraftfulle og bindende virkemiddel i tråd med våre anbefalinger.

Rødstilk
Det går mot rødlisting av rødstilken (bildet) etter en betydelig bestandsnedgang. Over hele verden går bestander av tidligere tallrike og vanlige arter tilbake. Årsaken er i all hovedsak knyttet til tap av natur gjennom nedbygging og uvettig skog- og jordbruk. Også i Norge peker mange piler feil vei. Forslaget til statsbudsjett for 2022 vitner om stor avstand mellom det man sier man må gjøre og det man faktisk evner å prioritere. FOTO: Irene Nygård Alvheim
Bærekraft
Norge har internasjonalt sluttet seg til viktige mål for naturbevaring, som et globalt vern av 30 prosent vern og annen bevaring innen 2030. Like viktig er omlegging til et bærekraftig naturbruk, som inkluderer skogbruk og jordbruk. FNs bærekraftmål bygger opp under disse målsetningene. Pengebruken i statsbudsjettet til aktiviteter som ikke fremmer bærekraft, opprører BirdLife Norge. Bærekraft handler om å sette grenser for naturbruk og arealutnyttelse, slik at nasjonale miljømål knyttet til økosystemer og rødlistede arter kan nås. Kjetil Aa. Solbakken i BirdLife Norge påpeker at ny teknologi, innovasjon og bedre energiutnyttelse ikke er nok i et reelt grønt skifte. – De siste 100 årene har mennesket opplevd enorme teknologiske fremskritt. Naturkrisa og klimakrisa er i ferd med å spenne bein under velferd og fremgang. Gjennom politiske grep som begrenser den ekspansive og ødeleggende menneskelige fremferden kan vi bevare en velfungerende natur. FOTO: BirdLife Norge