Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Ny handlingsplan for åkerrikse

Ny handlingsplan for åkerrikse

Av Ingar Jostein Øien (01.07.2008)

Åkerriksa har nå fått sin egen handlingsplan av Direktoratet for naturforvaltning, og planen tar mål av seg til å bidra til å bevare åkerriksa, som er kritisk truet i Norge. Tiltakene i handlingsplanen skal styres fra Fylkesmannen i Rogaland som vil samarbeide nært med NOFs åkerrikseprosjekt.

Åkerrikse

En ny handlingsplan for å ta vare på åkerriksa er nylig lansert av Direktoratet for naturforvaltning. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

NOF laget i 2006 en rapport om åkerriksas status i Norge, og denne rapporten er en gjennomgang av blant annet åkerriksas bestandssituasjon i Norge, trusselfaktorer og forslag til forvaltningstiltak og forskningsbehov. DN har nå utgitt sin nasjonale handlingsplan for åkerrikse som bygger på NOFs rapport. Handlingsplanen kan lastes ned her.

Siden slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet har bestanden av åkerrikse gått kraftig tilbake i Norge. Allerede på 1950-tallet var arten nærmest forsvunnet som hekkefugl på store deler av Østlandet. Åkerriksa greide seg bedre i deler av Rogaland, på Lista (Vest-Agder) og i deler av Møre og Romsdal, men også der gikk bestanden kraftig tilbake. På midten av 1990-tallet var det trolig bare 50–75 syngende åkerriksehanner i landet hvert år. Fra dette svært lave nivået økte antallet fram til 2003, da ca. 235 syngende hanner ble registrert. I 2004 og 2005 gikk imidlertid antallet registrerte fugler vesentlig tilbake. Åkerriksa er klassifisert som kritisk truet på den nasjonale rødlista. Arten har hatt en tilsvarende negativ bestandsutvikling i de fleste andre land i Vest-Europa, mens situasjonen foreløpig er vesentlig bedre i Øst-Europa.

Åkerriksa hekker i åpne områder med høy gress- og urtevegetasjon, blant annet enger der gresset slås hver sommer. Det er endringer i slåtten av disse områdene som er hovedårsaken til artens tilbakegang. Fra slutten av 1800-tallet ble jordbruksdriften i Norge effektivisert, blant annet ved at slåmaskiner ble tatt i bruk. Slåtten kunne dermed gjennomføres mye raskere enn før, og man begynte også å slå gresset tidligere på sommeren. Dette førte til at en stor andel av åkerriksas egg og unger ble ødelagt/drept. Samtidig har svært mye av åkerriksas naturlige og semi-naturlige hekkehabitat blitt ødelagt på grunn av oppdyrking, nedbygging og opphør av tradisjonell jordbruksdrift. Disse områdene besto blant annet av slåtteenger, fuktenger, ekstensivt beitet mark og gressbevokste områder i elvedeltaer og rundt sjøer. I Norge i dag er arten i stor grad avhengig av menneskeskapte miljøer (åker og fulldyrket slåtteeng).

Med dagens moderne jordbruksdrift sammenfaller første slått av eng med åkerriksas rugetid, og de fleste reirene blir ødelagt. Slått etter vanlig mønster seinere på sommeren medfører at en stor andel av eventuelle unger blir drept. Særlig på Østlandet forekommer en del fugler også i kornåker, og her er det tresking av åker i august som utgjør en fare for ungene. Også noen voksne fugler blir drept under slått/tresking. Åkerriksa er tilpasset høy ungeproduksjon (store kull, og gjerne to kull for hver hunn hvert år), mens overlevelsen til de voksne er lav. Den sterkt reduserte ungeproduksjonen i det moderne jordbrukslandskapet rammer dermed åkerriksebestanden hardt.

NOF har fulgt utviklingen i åkerriksebestanden nøye, først og fremst gjennom et landsomfattende kartleggingsprosjekt som foreningen har drevet siden 1995. Kontakt med grunneiere for å informere om arten og finne fram til effektive forvaltningstiltak har vært en del av dette prosjektet. I 2004 lagde NOF et detaljert forslag til nasjonalt overvåkingsprogram for åkerrikse. Det er et stort behov for å styrke arbeidet med å ta vare på arten i Norge.

I handlingsplanen foreslås det en rekke tiltak for å ta vare på åkerriksa som en del av den norske faunaen. Tiltakene er inndelt i følgende hovedgrupper:

1. Informasjon og holdningsskapende arbeid (særlig overfor bønder)
2. Driftsmessige tiltak i jordbruket
• Utsatt slått i områder med mistenkt hekking av åkerrikse (for å redusere tap av reir)
• Åkerrikse-vennlige slåtte- og treskemetoder i områder med påvist åkerrikse (for å redusere ungedødelighet)
• Asynkron slått (for å øke ungeproduksjonen)
3. Arealforvaltning (ta vare på/gjenskape fuktenger og andre naturlige og semi-naturlige hekkeplasser for åkerrikse)
4. Kartlegging/overvåking
5. Forskning/utredning

Fylkesmannen i Rogaland har ansvaret for å sette handlingsplanen ut i livet, og fra 15. juli i år blir det ansatt en koordinator for dette arbeidet hos Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland. Det vil være et tett samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland og NOFs åkerrikseprosjekt som er ansvarlig for overvåkingen av åkerrikse i Norge.

emneord Emneord: rødlista åkerrikse

kommentarer Kommentér nyheten