Kommentarer til «Hjelp til med å samle inn oljeskadde sjøfugler!»
Det er akutt mangel på personer som kan hjelpe til med å samle inn oljeskadd sjøfugl på kyststrekningen som er rammet av oljesølet fra Full City. NOF oppfordrer sine medlemmer om å bistå i dette arbeidet - den mest kritiske fasen i innsamlingsarbeidet er nå!
Kommentarer
Nei bevares ...
Samfunnet bør og må selvsagt dekke alle kostnader ved menneskeskapte katastrofer som dette.
Men må det virkelig "fristes" i form av betaling for at en NOF-er skal være interessert i å verne fugl og redde fugleliv?
Håkan Billing (02.08.2009)
Ærfugl
Hei
Ærfugl er den arten hvor flest individer blir oljeskadd troligvis.
Hva er vitsen i å vaske disse nå og så blir de skutt under ærfugl jakta til høsten. Man vet jo ikke sikkert om de overlever etter vasking siden de kan ha fått i seg en del olje allerede.
Da er det vel bedre å avlive ærfuglene som er oljeskada på en human måte nå og avblyse jakten til høsten. Så får det vel litt opp i opp.
Erik (02.08.2009)
Ærfugl - begge deler
Svar til Erik:
Sviktande logikk, dette. NOF har tidlegare argumentert sterkt imot ærfugljakta og meiner det er gode grunnar til å argumentere mot også på generelt grunnlag. Endå meir no når arten blir ramma av oljesøl. Derfor blir mi utfordring som NOF-leiar at vi både må mobilisere for innsamling og rehab av fugl, og som følgje av oljesølet også argumentere for at jakta blir oppheva, i alle fall i haust.
Eit anna viktig poeng med tanke på ærfugl: Dette er ein relativt robust art som i dette tilfellet kan gje verdifull erfaring og praksis i vask og rehabilitering. Som del av ein framtidig beredskap treng vi og ikkje minst å bygge opp den praktiske kompetansen.
Les forøvrig Håkan Billings kommentar i den andre kommentarspalten. Den er viktig å ta med seg.
Alv Ottar Folkestad, NOF-leiar (02.08.2009)
Vår erfaring så langt
Ser vi på arbeidet som ble gjennomført ved Rocknes-havariet (2004), Glomma-sølet (2006) og Server-havariet (2007) har vi hatt rimelig god overlevelse på de artene vi har jobbet med; over 60% for sjøendene (vesentlig ærfugl), rundt 80% for måkene og over 95% for svaner. Mht overlevelse etter utsetting har vi gode tall for fiskemåke (Rocknes-prosjektet), dvs. vi hadde i det første året etter rehab en like god overlevelse på oljeskadde og rehabiliterte fiskemåker som for en kontrollgruppe ikke-oljeskadede måker. Det er kun i aksjoner som dette vi kan vinne erfaring og bli enda bedre til å løse disse oppgavene. Og en viktig suksessfaktor er at fangst av oljeskadet lykkes! Uten fugler inn til mottaket er det få å rehabilitere!
Nettverk for oljeskadet fugl (NOW) har i kveld fått ut første utgaven av en hjemmeside, se www.oiledwildlife.no
NOF er partner i nettverket sammen med mange andre NGO'er og ulike fagmiljø.
Arnold Håland (03.08.2009)
SV: Vår erfaring så langt
Interessant å lese om tidligere erfaringer. Er disse å finne i en rapport noe sted? Og hva er definisjonen på overlevelse? Fram til neste år - flere år etter at rehabiliteringen fant sted? Hvordan er overlevelsen beregnet? Hvor skadet var de i utgangspunktet? Hvor lett er det å samle inn rehabiliterte fugler i ettertid og å følge opp dette? Hvor stor påkjenning er det å bli fanget inn, satt til rehabilitering, som jeg har skjønt kan ta flere uker(?) for så å bli satt ut igjen?
Sjøfuglinteressert (03.08.2009)
SV: Vår erfaring så langt
Overlevelsen av fiskemåkene er konkret og knyttet opp til hvor stor andel av måkene i begge grupper (rehabiliterte fugler og kontrollgruppe med uskadete fugler) som ble observert igjen på trekklokaliteter og i vinterhalvåret (neste vinter i Bergen). Så andel fugl observert (knapt 60% - likt i begge grupper) er derfor et minimumstall mht overlevelse (ikke alle ovelevende fugler blir observert). Rapporten vil bli lagt ut på NOW sin hjemmside (mest sannsynlig i kveld). Internasjonalt er det lite av denne type studier, så vi trenger flere! Kunnskap om dette feltet er selvsagt essensielt -men forskning kan kun utføres når vi har konkrete oljesøl som dette (og de andre nevnte - Rockens, Glomma og Server), og et tilstrekkelig antall fugler rehabilitert. Den utførte forskning har vi betalt av egne lomme. det har vært avslag fra alle instanser på våre søknader, samtidig som forvaltningen etterspør forskning. Skjønn det den som kan.
Ellers - fuglene i mottaket får den beste pleie. Fugler som kommer inn og har dårlig tilstand og dårlig prognose for overlevelse blir avlivet. Vi har dyktige vetrinærer sentralt i dette arbeidet. Påstander på ymse nettaviser om dyremishandling knyttet til rehabilitering er bare tull! Noen mener visst det er bedre å være død enn rehabilitert. NOW trenger nå folk som kan bidra i Langesund. Ta kontakt direkte - eller via NOF.
Arnold Håland, NNI (03.08.2009)
Apropos ærfugl.
Kurt Oddekalv påstod i radio i dag at det å vaske ærfugl var helt unødvendig. Han påstod videre at ærfuglbestanden er raskt voksende. Stemmer dette?
Rune Hallbjørn Jensen (04.08.2009)
SV: Apropos ærfugl.
Hei Rune
Ja, ærfugl har hatt en raskt voksende bestand i oslofjorden og nedover telemarkskysten. Det er tusener på tusener av denne arten i området. Så noen fare for bestanden om 500 dør av olje er det overhodet ikke. Avlys jakta på ærfugl i høst og kanskje neste år så er bestanden som den var før ulykken.
Kikket på AO.no og så at det var observert 2700 ærfugl ved Horten her om dagen, ikke noe krise for denne arten mao. Personlig er jeg for avliving fremfor vasking av ærfugl. Støtter Oddekalv her.
Sjøfuglinteressert (04.08.2009)
SV: Apropos ærfugl.
Det finst alltid tal og statistikk der ein kan rekne seg fram til at det ikkje er nødvendig å gjere noko, at det ikkje nyttar å gjere noko, eller at ein helst skal gjere noko anna som er billegare. Kan hende kjennest det tryggare å bruke formel og tal for å overtyde seg sjøl og andre om kva som er rett - og så hoppe bukk over det som ikkje kan talfestast av verdivurderingar, kjensler og prioriteringar. Det er ikkje sikkert det blir rettare for det. Bestandsstatistikarane vil likevel ikkje kome unna å måtte definere kva ein bestand er og på kva nivå og over for kva trussel ein bestand er i fare. Det sentrale er likevel at vi er mange, både i ideelle organisasjonar, hos styresmaktene og blant menigmann legg eit langt breiare spekter til grunn for verdisetjing av levande natur enn å gjere det til ein leik rundt bestandar og tal. Styresmaktene sitt vedtak om innsamling og rehabilitering syner dette og er utgangspunktet no. Skal Oddekalv og andre argumentere imot, må minimumskravet vere å bygge uttalane på anna enn fleire ti-år gamle tal og udokumenterte påstandar.
Alv Ottar Folkestad, NOF-leiar (04.08.2009)
SV: Apropos ærfugl.
En kan da ikke skyte en fugl i stedet for å hjelpe den, med begrunnelse i at bestanden er økende og ikke truet! NOF er foreningen for fuglevern, og den formålsparagrafen går helt ned på individnivå. Bruk av lettvindte metoder som ikke tar hensyn til retten til å leve er en uverdig handling og bør absolutt ikke være retningsgivende når vi skal rydde opp i en menneskeskapt situasjon.
Respekten for den naturen vi elsker må ikke vurderes ut fra tall i en database.
Håkan Billing (04.08.2009)
Alt for snevre perspektiver
I debatten om rehabilitering av oljeskadet fugl har noe for seg eller ikke, er perspektivet ofte svært begrenset hos mange (i sine engasjerte innlegg). Jeg vil poengtere ET viktig element her. Fra en del, også fra tidvis fra sentral forvaltning, har vi hørt at fokus på vanlige arter er uaktuelt, men hvis det gjelder sårbare og truete arter, da stiller det seg anderledes. Da er det OK med en rehabiliteringsaksjon. Men for å kunne gjøre en god jobb den dagen de siste 100 parene med lomvi i Nord-Norge (et ikke utenktbart scenario - jfr. den ekstremt store tilbakegangen i hekkebestandene) er truet av oljeflak i drift, eller en redusert stellersandbestand i Varangerfjorden bader i olje, MÅ vi ha et operativt system der vi har nok av komptente folk til en lang rekke arbeidsområder, et nettverk av frivillige (som blir betalt for jobben når de deltar - på samme måte som hundrevis av personer om blir engasjert til strandopprydding), nok utstyr, gode operasjonsplaner etc. For å komme i posisjon til å gjøre en god jobb i de mest alvorlige situasjoner må vi faktisk øve, kurse mennesker, anskaffe et spekter av utstyr, arbeide med logistikk, søk & fangst etc. Og øve realistisk kan vi KUN gjøre når oljesølet er der, som nå ved havariet av Full City ved Langsund, som tidligere ved Rocknes, Glomma og Server. Selv om vi generelt har hatt lite av ressurser, kommet for seint igang, slitt med motstridende forvaltningsstrategier (skyting kontra rehab), har vi fått verdifull erfaring og en del ny kunnskap underveis disse 5 årene. Parallelt har vi også hatt nært samarbeid med internasjonale organisasjoner som både har bistått oss og overført kompetanse. Og nå har vi omsider fått på plass samarbeidsnettverket NOW (www.oiledwildlife.no), og vi ser et ganske så unikt samarbeid mellom en rekke miljøorganisasjoner og fagmiljø. At noen velger å stå utenfor, og basere seg på utdatert kunnskap, får stå sin prøve. Nettverket har ellers faktiskt vært operativt lenge ettersom de fleste partnere i NOW har stått side ved alle aksjoner siden siden Rocknes-operasjonen vinteren 2004 (les om den på www.fugler.no/reinfugl).
Når det gjelder spørsmål om rehabilitering eller ikke så tror jeg at etterhvert som folket får med seg mer kunnskap og et videre perspektiv i dette arbeidet, så faller debatten ned på et mer kunnskapsbasert (og mer saklig) nivå enn det vi har sett i media de siste dagene. Andre viktige tema/aspekter lar jeg ligge, men jfr. andres innlegg tidligere.
Avsluttningsvis: Hvis du ønsker litt nærkontakt med oljeskadet fugl og bidra i den pågående aksjonen i Langesund, er det bare melde seg (kontakter på NOWs hjemmeside). Arbeidet vil sannsynligvis pågå minst en måned.
Arnold Håland (04.08.2009)
NOF på plass i Langesund
Hei, jeg var i Langesund som representant for NOF "sentralt" i går. Først og fremst vil jeg her gi honnør til NOF-gutta i Telemark som står på flere dager i strekk og i lange økter sammen med Viltnemnda i Bamble og SNO Telemark. Kjetil Solbakken, leder av NOF, er nå på plass igjen. Flere frivillige fra Oslo og Akershusmiljøet også. Bra at NOF er på banen her sammen med de andre frivillige organisasjonene. Hvis det fortsatt er noen som mener at NOF ikke skal engasjere seg sterkt i dette, så ta en tur til Langesund.
Så til hvorvidt NOF aktivt skal gå inn for rehabilitering. Synes her innleggene til bl.a Alv Ottar og Arnold Håland illustrerer på en veldig god måte hvorfor. Jeg vil i tillegg nevne at det for meg nesten ville være en umulighet at NOF ikke skulle bidra til innsamling av fugl for vasking og rehabilitering. Tenk deg situasjonen hvor Miljøverndepartementet, underliggende etater og direktorater og etter hvert opinionen synes dette er en veldig god ide, mens Norsk Ornitologisk Forening- Foreningen for fuglevern- mener det motsatte...Tenk deg at NOF sendte en pressemelding om at bestanden av ærfugl er sterk og voksende, slik at vi ikke ser noen grunn til å gå inn for å redde enkeltindivider. Vi anbefaler hurtig avlivning...Ja, det hadde nok vakt stor forståelse for organisasjonen hos bevilgende myndigheter, hos opinionen og hos majoriteten av våre medlemmer! Og, selvsagt bidratt til en enorm entusiasme hos de frivillige som står på for å kartlegge, fange, rense, vaske..
Så, i tillegg til alle de gode argumentene som er nevnt av andre, må vi også legge til organisasjonsmessige argumenter som markedstilpasning, rekruttering, synlighet og ikke minst samarbeidet med andre organisasjoner.
Per Stensland (05.08.2009)
Svar til Ottar Folkestad
Godt å lese dine refleksjoner. Naturen og alt som lever der har en verdi i seg selv.....Dette må være drivkraften og det at man kan lindre lidelse og helbrede.Alle gjerrigknarker og pengetellere, bli heller hjemme! Godt det finnes andre med annen innstilling!Men statsministeren burde deltatt i redningsarbeidet, han er en bremsekloss mht miljøvern.
Marianne Fagerstrøm (05.08.2009)
Folkestads Poplisme
"Det finst alltid tal og statistikk der ein kan rekne seg fram til at det ikkje er nødvendig å gjere noko" skriver Alf Ottar Folkestad i et innlegg lenger oppe. Synes det er veldig rart å lese at lederen i NOF omtaler tall og statistikk som om det bare er tall og ikke som det faktum at det dreier seg om en populasjon. Hvorfor har vi ornitologer telt fugl i flere tiår? Hvorfor har vi ført dusinvis med logger og registrert hver minste ærfugl dersom dette bare er "formler og tall".
Jeg trodde bakgrunnen for all loggføring og registrering var at vi skulle ha oversikt over bestander slik at man kan rope varsku dersom en art opplever kraftig nedgang. Et varsku som var basert på et faglig tungtveiende argumentasjon og som derfor ble tatt på alvor av forvaltningsmyndighetene.
Når NOF sin leder bagatelliserer denne faglig funderte metoden som leik i de tilfellene der tallene taler i mot å følge hans egne følelser, så kan troverdig lederen heten til NOF raskt falle til et uønsket nivå.
La fagligheten fortsatt få råde i NOF, ikke følelsene til.
Bård Kleppe (12.08.2009)
Faglige følelser
Der må jeg ta Folkestad i forsvar. Setningen det vises til sier ikke noe om helheten i innlegget når den rykkes ut av sin sammenheng. Det viser også hvor lett det er å tyde det skrevne ord i ulike retninger, og miste grepet over hva som egentlig menes, for min tolkning av Alv Ottar Folkestads innlegg er ikke i samsvar med Bård Kleppes, selv om vi har lest de samme ordene. Så hva var det egentlig Alv Ottar Folkestad ville få frem?
All loggføring og registrering er selvsagt viktig, og dette mener nok også Folkestad. Men tall og statistikk kan brukes til både godt og vondt, og jeg tror det er hva som poengteres i innlegget. Dessuten tolker jeg det slik at tall og statistikk alene ikke bør brukes til å sette verdien på livet til enkeltindivider, men at det også finnes andre faktorer å ta hensyn til.
La fagligheten råde, ja. Men det er feil å sette faglighet opp mot følelser som skulle de være to motpoler. Det er de alldeles ikke! Jeg ser ingen feil i å ha følelser for naturen, følelser for liv og enkeltindivider. For svært mange er det kjærligheten til naturen som får oss til nettopp å loggføre, kartlegge og registrere. Glemmer vi det, er vi ute på villspor og våre faglige tall og fakta blir ikke annet enn sorte tall på hvitt papir - fargeløst, livløst og trist.
NOF - foreningen for fuglevern - må nødvendigvis være mer enn bare statistikk, skal vi klare å vokse oss større og sterkere, samtidig som fagkunnskapen alltid må ligge som en urokkelig grunnmur og støtte opp under våre påstander og meninger.
Håkan Billing (20.08.2009)
SV: Folkestads Poplisme
Med all respekt for andre, men dette var ein merkeleg måte å tolke det skrivne ord på. Ikkje har eg skrive, så langt eg kan sjå, og heller aldri meint at ikkje tallmessig kunnskap skal gjelde. Etter meir enn 50 år som notorisk talfrik på fugl skulle det berre mangle. Også etter denne feltsesongen er notatbøker og PC proppa inn med nye tal som skal summerast og nyttast som oppdatert kunnskap. Ver ikkje redd for det. Det eg meinte å syne til i innlegg om rehabilitering av fugl, er det faktum at verdivurderingar berre baserte på talmagi ofte hoppar bukk over like viktige og like legale verdiar som kvantitet i seg sjølv. Og når det blir henta utdaterte tal som tilfellet var i nokre av dei aktuelle tilfella, må resultatet nødvendigvis skjere feil ut. Men vel så interessant som dette er sluttsatsen til Bård Kleppe: "La fagligheten fortsatt få råde i NOF, ikke (slipp?) følelsene til". Kva er så definisjon på "faglighet"?? Er det meir fag å basere sitt verdensbilde på kvantifiserbare data enn andre fakta? Og gjer eit lite eksperiment: Ta følelsane frå eit menneske og sjå kva du så har igjen. Mine følelsar er ein like reell del av meg som det er for alle andre menneske. Empatien er og ein del av ein vitskap, eit fagfelt. Det står definitivt ikkje, som Håkan Billing heilt korrekt påpeikar, i motstrid til det talmessige. Eg har til og med mang ein gong hatt den største behag avå samle talmateriale og vil ha det i lang tid enno. Men følelsane er eit viktig fundament for mitt liv. Anar eg ikkje eit aldri så lite engasjement bak innlegget til Bård Kleppe og?
Alv Ottar Folkestad (20.08.2009)
Får man kjøregodtgjørelse ?
Frister ikke å betale av egen lomme for å kjøre 10 mil for å bidra i arbeidet, dette bør vel dekkes av NOF / DN ?
Har man 8-16 jobb er det umulig å bidra noe særlig, får man kompensasjon hvis man tar fri fra jobb for å bidre ?
NOF`er (02.08.2009)
Ny kommentarSvar på denne