Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Internasjonal konferanse om restaurering av våtmark

Internasjonal konferanse om restaurering av våtmark

Av Morten Ree (19.09.2006)

Å gjenskape ødelagt våtmark har blitt en ny trend i flere land, og temaet ble nylig diskutert på en internasjonal konferanse i Oppland. EU bruker millioner på slike tiltak, blant annet i de baltiske land. Også på dette området er Norge en sinke, selv om NOFs våtmarksgruppe i Hedmark går foran med et godt eksempel.

Hornedammen i Stange

Hornedammen i Stange, Hedmark. Et av de første resultatene fra arbeidet til Våtmarksgruppa i Hedmark er i dag en perle i kulturlandskapet. På vannflata kan det kry av stokkender og krikkender, mens tårnseilere og låvesvaler jakter insekter over vannflata. Horndykkeren har etablert seg som hekkefugl ved denne lokaliteten. (Opphavsrett: Trond Vidar Vedum) Større bilde

Dokkadeltaet

Dokkadeltaet er et av de viktigste våtmarksområdene i Oppland. Det planlegges å bygge et Ramsar-senter ved denne rike lokaliteten. (Opphavsrett: Kjetil Bjørklund) Større bilde

Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Oppland og Dokkadeltaet våtmarkssenter arrangerte den 5.-8. september en internasjonal konferanse om «Restaurering av våtmark i de nordiske og baltiske land, med spesiell fokus på restaurering av deltaer, innsjøer og elver». Konferansen samlet 34 deltakere fra 10 forskjellige land og ble arrangert på Randsfjorden gjestegård.

Per Nøkleby fra NOFs våtmarksgruppe i Hedmark var vår representant på konferansen. Per holdt et foredrag om våtmarksgruppas arbeid og de resultater som de kan vise til etter at de restaurerte den første dammen i 1988.

Ett av målene ved konferansen var å styrke den nyetablerte samarbeidsorganisasjonen Nordic-Baltic Wetland (NorBalWet), som ble etablert i mars 2005 og finansiert av Nordisk Ministerråd. Organisasjonen skal samarbeid tett med Ramsar-sekretariatet, som var representert på konferansen med Tobias Salathe. Han er sekretær i Ramsarkonvensjonen. Norge sluttet seg til denne konvensjonen i 1971. Dette er en global avtale hvor medlemslandene forplikter seg til å verne våtmarksområder.

Morten Wasstøl, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, lovet økt oppmerksomhet og innsats for vernede områder i Norge. Han uttrykte bekymring for den negative utvikling for artsmangfoldet, og viste til Stortingets mål om at alt tap av biologisk mangfold skal stanses innen år 2010. Wasstøl innrømmet at Norge ikke var i mål med sine planer om forvaltning av Ramsar-områder. Han beklaget at det ikke har vært nok vektlagt å gi ressurser til denne forvaltningen, men lovet at departementet ville involvere seg mer i vernede områder framover.

Dokkadeltaet våtmarkssenter lanserte ideen om å bygge et nasjonalt våtmarkssenter med hovedvekt på opplevelser og forskning. Dette vil bedre forståelsen over viktigheten ved å ivareta våtmarksressurser for bevaring av biologisk mangfold. Han fikk bred støtte for ideen fra blant annet Jan P. Huberth Hansen fra Direktoratet for naturforvaltning. Han har ansvar for forvaltningens arbeid med Ramsarkonvensjonen i Norge, og mente at vi absolutt trenger et slikt senter.




Les mer om Ramsarkonvensjonen

emneord Emneord: dammer kulturlandskap nyskaping restaurering våtmark