Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Flere miljøgifter enn tidligere antatt i polarmåker

Flere miljøgifter enn tidligere antatt i polarmåker

Av Magne Myklebust (20.09.2006)

Et nytt doktorarbeid fra Universitetet i Tromsø viser at Arktis er forurenset av flere typer giftige kjemikalier enn tidligere antatt. Doktorarbeidet til canadiske Jonathan Verreault viser at polarmåker på Bjørnøya er utsatt for en omfattende blanding av varige, biologisk akkumulerende og potensielt giftige kjemikalier.

Voksne polarmåker

Polarmåker fra Bjørnøya. Det var her Verreault studerte miljøgiftbelastningen hos arten. (Opphavsrett: Hallvard Strøm) Større bilde

Hvalrosser og polarmåker

Hvalrosser og polarmåker på isflak nord for Spitsbergen. Polarmåka er en utpreget generalist som spiser både egg, unger og voksne fugler, samt ekskrementer (som på dette bildet) og åtsler. (Opphavsrett: Vidar Bakken) Større bilde

Polarmåke (Larus hyperboreus) har en cirkumpolar utbredelse i Arktis, der arten først og fremst er tilknyttet kystområdene og åpent hav. Hekkebestanden i Barentshavregionen er anslått til mellom 7 000 og 17 000 par, hvorav Svalbard har mellom 4 000 og 10 000 par.

Polarmåkene har en nøkkelrolle som åtsel- og rovfugler i Arktis, og de flyr over store områder for å finne mat. Dette gjør arten til et ideelt studieobjekt for å kunne kartlegge kjemisk forurensning i Arktis.

Tidligere forskning har vist at polarmåke er blant de mest forurensede arktiske sjøfugler når det gjelder klorerte organiske forbindelser som PCB og DDT. Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvilke effekter disse forbindelsene har på sjøfuglene og hvordan forurensningen overføres til avkommet. Jonathan Verreault studerte i sitt doktorgradsarbeid polarmåker for å se hvordan forurensning påvirker ulike helseparametre, som hormonstatus og energiforbruk. Han har undersøkt blod, muskelvev og egg fra polarmåker på Bjørnøya i Svalbard.

I sitt doktorgradsarbeid fant Verreault flere nye kjemiske forbindelser som ikke finnes naturlig i det arktiske økosystemet. Disse forbindelsene har heller ikke tidligere blitt påvist i dyr fra norsk Arktis. Det dreier seg om f.eks. bromerte flammehemmere og fluorforbindelser. I tillegg fant Verreault flere omdanningsprodukter (metabolitter) som hydroksylerte PCB-er og polybromerte diphenyl ether (PBDE-er). Forskning har vist at disse metabolittene kan gi mer negative helseeffekter i dyr enn det de opprinnelige forbindelsene kan gi.

Funn fra polarmåker viser at Arktis, særlig Svalbard, er utsatt for en omfattende blanding av varige, biologisk akkumulerende og potensielt giftige kjemikalier. Verreault sitt studium tyder også på at denne typen forurensning påvirker hormonene og energisystemet til polarmåkene negativt, noe som vil kunne påvirke reproduksjonen og bestanden til polarmåker som hekker på Bjørnøya.

Jonathan Verreault (31) er fra Canada, men har tatt sin høyere utdanning i Norge. Han har hovedfag (cand.scient.) i biologi fra Universitetet i Tromsø (2002). De siste tre årene har han vært stipendiat ved Institutt for akvatisk biologi ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø. Han jobber i dag som forsker ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, der han også hadde sin daglige arbeidsplass under doktorarbeidet. Mer informasjon om hans doktorarbeid fåes på e-post: jonathan@npolar.no

emneord Emneord: miljøgifter polarmåke