Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Kommentarer til «Ny rødliste: sjøfuglene sliter, rovfuglene får det bedre»

Kommentarer til «Ny rødliste: sjøfuglene sliter, rovfuglene får det bedre»

Sjøfuglene sliter, mens rovfuglene våre får det stadig bedre. Det er to av hovedkonklusjonene man kan trekke ut av fugledelen av den nye rødlista som ble presentert på Stjørdal i Nord-Trøndelag i dag. Fire spettearter gikk i samlet flokk ut av rødlista.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Hvitryggspett ut, strandsnipe inn!

Viktig arbeid og interessant lesing! Men hvor finner man nærmere forklaring på vurderingene pr. art? Fant det verken i den fullstendige rapporten eller på nettsidene til Artsdatabanken.

Her er jo en del overraskelser, i hvert fall for meg - som at en så habitatskresen art som hvitryggspett, som er nærmest utryddet på Østlandet og i våre naboland, er tatt helt ut av lista, mens strandsnipe har kommet inn, en art som i NOFs faktaark er oppgitt å ha en stabil norsk bestand som er mer enn hundre ganger så høy som for hvitryggspett. Jeg hadde også ventet (eller håpet på) en oppjustering av bergirisk, som i Norge forekommer i en (under)art vi har et hovedansvar for på verdensbasis og som har vist en urovekkende tilbakegang de seneste tiårene.

Bjørn Olav Tveit (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Vurderinger for hver art

Vurderingene for hver fugleart finner du slik: Velg "Artsportalen - med Rødlista" oppe til høyre på artsdatabanken.no. Så velger du "Fugl (Norge)" under ekspertgruppe og trykker så på "Liste" under Søk. Da får du opp artene i fuglerødlista. Trykk på latinsk navn så dukker vurderingene for hver art opp.

Magne Myklebust (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Vurderinger for hver art

Takk for det! Det står riktig nok ikke noe om artene som er fjernet fra rødlisten i den oversikten, så info om hvitryggspett og de andre "friskmeldte" artene må man finne andre steder.

Et lite søk på Google bragte fram vurderingen for hvitryggspett for 2006, og der fremkommer det at man ikke har noen mål for bestandsendring i Norge, men at det trolig er en nedgang på 5-10 % og at arten hos oss har svært små nærliggende nabobestander, noe som gjør arten ekstra utsatt.

Mon tro hva som har kommet fram av opplysninger av arten de siste fire årene som skulle tilsi at den ikke lenger er verdig den ekstra oppmerksomheten det gir å være representert på rødlista.

Bjørn Olav Tveit (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Vurderinger for hver art

Du finner info om hvitryggen også på sida som Magen Myklebust viser til. Når fuglelista kommer opp, krysser du av på LC for å få med de friskmeldte artene.

Begrunnelsen for at hvitryggen er tatt ut gjør Christian Steel godt rede for under her.

Synes dette er en alvorlig svakhet med rødlista. Burde kanskje hatt en egen kategori for arter som har bestander/utbredelse langt under kjent historisk nivå, selv om de er stabile nå? Disse bør det jo fortsatt tas hensyn til i arealsaker.

Øyvind Nyvold Larsen (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Hva rødlista sier

Rødlisting sier noe om risiko for utdøing, altså den TREND en art har. Den sier ikke alltid så mye om hvordan status er i forhold til en historisk eller "ideell" situasjon. At hvitryggspetten er utryddet på Østlandet tas knapt i betraktning hvis arten er stabil i andre deler av landet.

Lomvi er i høyeste kategori på rødlista fordi den grovt sett har gått fra 1 million til 50.000 fugler på ganske kort tid. Men om den nå stabiliserer seg på 50.000 over tre generasjoner, kan den faktisk tas helt ut av rødlista og kalles "livskraftig". Derimot vil en annen art hvis bestand går fra 400.000 til 100.000 trolig få en rødlistekategori, fordi trenden er alarmerende - selv om det altså er flere av den enn den angivelige "livskraftige" lomvien.

Man kan kritisere IUCNs rødlistesystem for å ha denne begrensningen, men man kan kanskje ikke regne med å få til et system som tar høyde for alt. Det er likevel viktig å få fram at det ikke på noen måte er "greit" fra et økologisk eller fuglevernmessig ståsted at hvitryggspett er utryddet fra deler av landet, eller at lomvibestanden bare tar 5 % av det økologiske rom den tidligere tok. Naturmangfoldloven krever f.eks. at artene skal "forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder" (§5). Loven er altså brutt når skogbruket har agert slik at hvitryggspetten er utryddet fra Østlandet.

Christian Steel (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hva rødlista sier

Det er mer som skurrer her. I argumentasjonen for å ta hvitryggspett ut av rødlista vises det til at arten er "langt på vei forsvunnet som hekkefugl på Østlandet", den er altså ikke konstatert utryddet. Det vises videre til at den norske bestanden nå har sitt hovedtyngdepunkt på Vestlandet og at endringer i skogbruket på Vestlandet nå gjør det lite trolig at treslagskifte ikke lenger utgjør noen trussel mot arten DER. Betyr det at vi har gitt den opp på Østlandet, der situasjonen er svært alarmerende og på minst samme nivå som i Sverige og Finland hvor det drives gjenintroduksjonsprogrammer?

Videre nevnes det for samme art - i likhet med forklaringen fra forrige rødliste - at "Vi har ingen mål for bestandsendringer i Norge"!

Her har vi altså en art som systematisk har fått redusert sine leveområder i det meste av Europa gjennom de siste tiårene, inklusive i det meste av det nå isolerte norske utbredelsesområdet der inntil 25 % av den europeiske bestanden lever. Og så fjernes den fra rødlista på bakgrunn av at det ikke er påvist negativ endring (på over 5 %) i fjorddalene arten fremdeles klorer seg fast i? Og det når det samtidig innrømmes at datagrunnlaget selv der er for mangelfullt til at bestandsutviklingen kan dokumenteres?

Og til sammenlikning er altså strandsnipe tatt inn på rødlista selv om det i Norge er påvist (og her er datagrunnlaget tilsynelatende ikke like mangelfullt) at en evt. bestandsnedgang er på under 5 %, med henvisning til at den egentlig bare er tatt inn fordi det er dokumentert større bestandsnedgang i Sverige.

Jeg skal ikke sette artene opp mot hverandre, og i hvert fall ikke hevde at strandsnipe ikke fortjener oppmerksomhet, men dette virker ikke som konsekvent bruk av kriteriene som legges til grunn. Og jeg er altså langt fra overbevist om at beslutningen om å fjerne hvitryggspett fra rødlista er fornuftig.

Bjørn Olav Tveit (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hva rødlista sier

Utregning av generasjonstid er en nøkkel for å forstå rødlisting, og her mener jeg det er stor fare for å gjøre feil. Eksempelvis for hakkespeter: For hvitryggspett vet vi at ikke hele bestanden hekker hvert år (tror bare det er 60%), en strategi som neppe vil være særlig adaptiv hvis ikke fuglene blir ganske gamle. Generelt må vi anta at unge, uerfarne par mislykkes oftere med hekking enn etablerte par, og at de yngre parene dermed oftere enn de eldre faller ut som grunnlag for beregning av generasjonslengde. Og erfarne/gamle par produserer helt sikkert flere unger, slik at gjennomsnittsalder for foreldre korrigert for antall unger de bidrar med inn i populasjonen sikkert er høyere enn gjennomsnittsalder generelt for alle foreldre som bidrar med unger (dette er en relevant korrigering, som jeg ikke tror rødlista tar inn over seg). I tillegg er det vel slik at de fleste hvitryggspetter ikke hekker første gang før våren de fyller (nesten) 2 år. På denne bakgrunn blir en generasjonstid på 3,3 år veldig snaut etter mitt hode. Selv ville jeg vel tippet at det må ligge i intervallet 5-10 år. Dersom 3xgenerasjonstiden blir 20 år istedenfor 10 år, som forutsatt i rødlista, vil dette kunne få konsekvenser. På helt generelt grunnlag er det problematisk at vurderingsperiodene er satt mer eller mindre sjablongmessig ("10 år for alle hakkespettene"). (For) korte vurderingsperioder betyr for det første at vi kan oppleve at arter går inn og ut av rødlista basert på tilfeldigheter som har forårsaket raske bestandssvingninger i vår nære fortid. M.a.o. et lite robust konsept.

Arne Heggland (11.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hva rødlista sier

Hvordan ser du for deg at den nevnte paragrafen i Naturmangfoldloven i praksis skal brukes for hvitryggspett på Østlandet, eller for den saks skyld dvergspett? Problemet er jo at egnede biotoper mange steder er mer eller mindre borte pga skogbruket.

Thor Erik Jelstad (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hva rødlista sier

Jeg kjenner ikke hvitrygg-situasjonen godt nok til å mene noe helt konkret om den. Mine kommentarer var mer av prinsipiell art. Hvis det kan vises til fortsatt nedgang av hvitrygg på Østlandet, blir situasjonen annerledes. Samtidig har jeg hørt noen mene at hvitryggspett er i fremgang oppover Agder og Telemark. Hvorvidt potensielle trusler fra treslagskifte på Vestlandet kan tas i betraktning er jeg mer usikker på. (Uansett jobber vi i SABIMA det vi kan for at treslagsskiftemarerittideene til skogbruket ikke skal bli noe av.)

Naturmangfoldlovens §5 skal ligge til grunn ved både privat og offentlig virksomhet samt offentlige beslutninger. Loven er så ny at praktisering og tolkning langt fra er ferdig, så det er åpent for å tenke kreativt. Allerede har §5 blitt brukt for å stanse utbyggingsplaner flere steder der trua arter forekommer, altså at det påvirker offentlige myndighetsutøvelse. Man kunne tenke seg at forekomst av hvitryggspett på Østlandet skulle kunne hindre tildeling av ymse typer tilskudd til skogbruk eller godkjenning av en skogbruksplan. Det burde også legges til grunn ved prioriring av og vedtak om skogvern. Men i og med at hvitryggspett ikke lenger er rødlistet, krever det at noen følger ekstra med og lager en sak ut av det overfor rette instans - med henvisning til Naturmangfoldloven.

Ekstra kreativt ville det være om man kunne ha et realistisk opplegg for restaurering av biotoper som kunne føre til reetablering av arten.

Det er i hvert fall bare å dundre på med å legge ut alt man har av hvitryggspett på Artsobservasjoner. Først da er det mulig for både myndigheter, næringsliv og hvermannsen å vite om og gjøre noe med det.

Christian Steel (11.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hva rødlista sier

Eksemplet med hvitryggspett var for så vidt litt tilfeldig. Hensikten var å etterspørre hvordan vi konkret skal bruke Naturmangfoldloven for arter som ikke er rødlistet, men som er sjeldne i områder hvor de har vært vanlige og hvor det kanskje er potensiale for en betydelig bestandsøkning forutsatt at skogbehandlingen legges om. Rødlista er et konkret verktøy som det er lett å vise til. Skal vi nå fram må vi ha slike konkrete verktøy, ellers tror jeg det blir vanskelig. Ønskelig at både NOF og Sabima bistår med hvordan det nye lovverket skal brukes.

Thor Erik Jelstad (11.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Hettemåke?

Slik jeg leser artikkelen står hettemåke både oppført som "nær truet", og listet opp som en av 11 arter som er tatt ut av kategorien "nær truet" og er nå ute av rødlista.

Ved søk i rødlistebaser får jeg opp at hettemåken er nær truet.

Er det bare skrivefeil her, eller ligger det noe bak (underart eller noe slikt)?

Peder Christiansen (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Hettemåke

Hettemåke er fortsatt med i kategorien Nær Truet. Det er da altså 10 arter som er gått fra kategorien Nær Truet og ut av rødlista. Dette er nå rettet opp.

Magne Myklebust (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Hvitryggspett vs strandsnipe

Kan våre rapporteringer i AO virke inn på datagrunnlaget? Antar f eks at de fleste, inkl. meg selv, synes det er mer interessant å rapportere en hvitryggspett enn en strandsnipe...

Anne Kolstad (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Hvitryggspett vs strandsnipe

Rødlistevurderingene er noe mer robuste enn som så. Det tas helt sikkert høyde for rapporteringssannsynlighet for ulike arter, og antall innrapporterte funn fra et år til et annet på Artsobservasjoner er nok foreløpig for upresist til at det blir brukt i kvantitativ sammenheng i rødlistearbeidet.

Uansett vil jeg oppfordre alle til å legge inn mest mulig på Artsobservasjoner med mest mulig nøyaktig stedfesting. Alle data vil gjøre både rødlistearbeid og arealforvaltning lettere.

Christian Steel (11.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Horndykker.

Er det bare meg eller er det flere som stusser over at horndykkeren kan gå ut av lista fra en status som sterk truet(EN)? Er det en innrømmelse av at hele rødlistingen av arten var feilslått?

Ellers kan jeg ikke forstå annet enn at hettemåke må være en art som kanskje burde vært oppjustert til VU eller EN. Falco, lokaltidskriftet her i Rogaland, påviste en bestandsnedgang på 95% på Jæren de siste 20 år. Jæren har jo alltid vært et av de viktigste hekkestedene for arten. Er dette trenden over hele landet er det allarmerende. Når det gjelder spettene er vel de begunstiget med at landet gror igjen og hogsten minker.

Hadde egentlig forventet meg at mange av våre vanlige arter skulle havne på denne lista. NOF sin fokusering på nedgangen i gråspurvbestanden er vel kanskje like mye en pr-sak som en reell nedgang? Hvor er alle svalene som har hatt en sterk tilbakegang? Enten er det feil med rødlista eller så virker det som det er for mye synsing om bestandsutviklingen.

Rune Hallbjørn Jensen (10.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Noen unøyaktigheter

På fylkesoversikten i Rødlista er teist registrert med "Kjent reproduserende bestand..." i Hedmark og Oppland. Dette var nytt for meg! Ellers stusser jeg over at dvergspurven ikke er registrert i Finnmark i rødlista, det er vel der den finnes i Norge?

Per Inge Værnesbranden (11.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Noen unøyaktigheter

Du har rett i dette Per Inge. Her er det mange feil, som lett kunne vært unngått ved litt mer kvalitetssikringsarbeid. Et annet eksempel er at hauksanger ikke står oppført i Telemark, selv om det var der den sist ble registrert hekkende i Norge. For ordens skyld kan jeg nevne at NOF ikke har vært konsultert i utarbeidelsen av disse fylkesvise oversiktene. I alle fall ikke så vidt jeg kjenner til.

Kjetil Aa. Solbakken (12.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Kriteriebruken

Bruken av IUCNs rødlistesystem forutsetter at man har gode kunnskaper om bestandsutvikling og fungerende overvåkingssystemer. Det har vi ikke i Norge, med unntak for et lite fåtall sjøfuglarter. Derfor mener jeg at man må bruke litt mer skjønn enn det vi har sett i de to siste rødlistene.

En annen svakhet som ble innført i den forrige rødlista er at man fjernet underartene. Dessverre har man viderført denne lite nyanserte tilnærmingen her. Det blir ikke god forvaltning ut av å betrakte ulike underarter/delbestander med vidt forskjellig bestandstrend og forekomst under ett.

Jeg er mindre opptatt av at vi slavisk skal følge et system, og mer opptatt av at vi skal ha en god forvaltning av alle fuglebestandene våre. I så måte bommer rødlista på mange av målene denne gangen også.

Klippedua kan man godt kutte ut etter hvert - den ble fjernet fra Norgeslista for en del år tilbake (Ornis Norvegica Vol. 25 no. 2).

Alf Tore Mjøs (12.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Standfugler og bestandsovervåkning

Det er interessant å lese denne diskusjonen. Jeg har en mistanke om at trekkfuglene har et "rødlistingsfortrinn" på grunn av det massive statistiske grunnlaget fra fuglestasjonene. Går man inn i begrunnelsene for rødlisting er det også ofte slik dokumentasjon det henvises til. Det skjer store endringer i skogene våre, og dette kan gi negativt utslag for enkelte fuglearter, men ikke nødvendigvis trekkfuglene som oppholder seg i landet når det er rikelig med mattilgang. Her kan årsaken til rødlisting ligge i trekk- og overvintringsforhold. Om vinteren går det på marginen for enkelte arter. Jeg tenker f eks på spetteartene, lavskrike, trekryper og kanskje svartmeis. Det er faktisk mulig at bestandene av de fleste spetteartene har økt eller stabilisert de siste årene bl.a. på grunn av at svært mye tørrtrær har blitt satt igjen i skogen på grunn av dårlig pris på tørt skogsvirke. Nå har imidlertid både pris og uttak økt radikalt i løpet av et par år. Virket flises og selges til brensel i biobrenselanlegg. Et annet eksempel er tilskuddet til lauvskogshogst, som dekker hele hogsten (som også blir til flis). Dette tar meget raskt unna lauvskog. Jeg gjetter f eks på at dvergspett kommer til å forsvinne ganske fort fra søndre Østlandet dersom aktiviteten fortsetter i samme hastighet, og målet til skogbruket/myndighetene er at aktiviteten skal økes over hele landet pga etterspørsel etter brensel. Ornitologene må være meget tett på her for å dokumentere noe som fuglestasjonene ikke klarer å registrere.

Lavarten gubbeskjegg er rødlistet til NT. Min erfaring erfaring er at lavskrike nesten alltid lever i områder hvor det er store gubbeskjegg-populasjoner, i hvertfall på Østlandet. Dette sammenfallet kan ha mange årsaker, men jeg vet at svært mange områder med rike gubbeskjegg-forekomster har blitt hogd de siste årene.

Jeg tror man i større grad må ut og observere standfugler i skogen for å dokumentere in situ for å gi fundament til neste rødliste. Akkurat nå skjer det store omveltninger i skogbruket i retning av å utnytte hver minste kvist (bl.a. samles hogstavfall opp og kvernes til flis). Dette gir garantert utslag på biomangfold. Men løp ut og registrer, og, som Christian Steel sier, rapporter alt på Artsobservasjoner. Dette tror jeg ikke fuglestasjonene kan hjelpe oss med.

Reidar Haugan (14.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Standfugler og bestandsovervåkning

Disse opplysningene om trender i skogbruket er svært interessante. Artsdatabankens skjødesløse håndtering av spettene i den nye rødlisten gjør at det nå i praksis er fritt frem for skogbruket mange steder hvor rødlisteforekomster tidligere har gitt verdifull skog et visst vern. Rødlistestatus er viktig i lokal forvaltning, spettene er i tillegg indikatorarter for lokaliteter som har mange andre kvaliteter.

Jeg har sett nærmere på Artsdatabankens begrunnelser for å fjerne disse artene, samt begrunnelsen for å holde vendehalsen utenfor også denne listen.

Vendehals:

Rødlistebasen: "Vi har ingen kvantifisering av bestandsendringer i Norge siste 10 år, men det var en klar bestandsnedgang på slutten av 1900-tallet (Omdal 2003, Hauge 2004). Bestanden i Sverige har økt med 30-49 % siste 10 år (Ottvall et al. 2008). Vi antar at det ikke har vært bestandsnedgang i Norge i siste 10 års perioden som kvalifiserer til rødlisting. Arten plasseres derfor i kategori LC."

Klar bestandsnedgang på slutten av 1900-tallet. I Sverige har arten økt siste 10 år, men langtidstrenden (siste 30 år) er kraftig negativ.

Man "antar" at det ikke har vært en bestandsnedgang i Norge siste 10 år, men alle som har drevet med ringmerking og feltornitologi en stund vet at bestanden i Norge er kraftig redusert. Man bruker mao svenske bestandstrender for å fjerne den fra rødlisten i Norge, MENS ARTEN FREMDELES ER RØDLISTET I SVERIGE til tross for at den svenske bestanden er vesentlig større enn den norske.

Dvergspett:

Artsdatabanken: "Det er nylig gjort en nasjonal gjennomgang av bestandssituasjonen for dvergspett (Lislevand et al. 2009). Hekkebestand i Norge er her vurdert til å være mellom 5000-11000 individ, og bestanden vurderes til å ha vært relativt stabil i Norge de siste 15 årene. Arten plasseres i kategori LC."

Mens det er positivt at NOF har gjort en god jobb med å innhente bedre data om dvergspetten, er det verdt å merke seg at den til tross for tilsvarende bestandsnivå og trender IKKE er fjernet fra den svenske rødlisten.

Hvitryggspett:

Artsdatabanken: "Bestandsstørrelsen er vurdert til ca. 3500 reproduserende individ (Birdlife International 2004). Vi har ingen mål for bestandsendringer i Norge. Det er konstatert hekking i mange nye områder i siste 10-20 årsperiode. Dette skyldes trolig større fokus på arten. Bestandens tyngdepunkt finnes på Vestlandet, og arten er nå langt på vei forsvunnet som hekkefugl på Østlandet etter en nedgang fram til 2000-tallet (Stenberg 2001). Treslagskifte på Vestlandet er betydelig redusert etter 1980-tallet. Det er derfor lite trolig at nedgangen på Vestlandet som følge av slik skogdrift har fortsatt i siste 10 årsperioden. Vi antar her at en eventuell nedgang siste 10 år har vært mindre enn 5 %. Arten plasseres til kategori LC."

Til tross for at arten har forsvunnet på Østlandet, at man ikke har data på bestandsendring og man ANTAR at en eventuell NEDGANG har vært mindre enn 5%, så har arten i løpet av to rødlister rast fra VU til NT og nå helt UT av lista. Dette er en art som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for. Jeg vil svært gjerne høre hvordan forfatterne av rødlista kan forsvare en slik håndtering av denne arten? Ufattelig.

Tretåspett:

Artsdatabanken: "Arten har vært stabil i Sverige i siste 10 års perioden etter en nedgang i forutgående 20-års periode (Ottvall et al. 2008). Vi har ikke grunnlag for å anta noe annet for Norge og arten settes til kategori LC."

Til tross for at arten er stabil (den øker ikke) siste 10 år i Sverige, og at LANGTIDSTRENDEN ER NEGATIV, OG AT SVENSKENE BEHOLDER ARTEN PÅ RØDLISTEN, så fjernes den fra rødlisten i Norge! Igjen, hva er begrunnelsen for dette? Det er intet som tyder på at bestandssituasjonen er bedret, snarere tvert i mot.

Gråspett:

"Antall reproduserende individ i Norge er anslått til 4000-8000 individ (Birdlife International 2004). Fra Sverige er det rapportert om vekst i bestand siste 10 års periode (Ottvall et al. 2008). På Østlandet ser arten ut til å ha vært negativt påvirket av skogbruk (Jørund Rolstad pers. medd.), men vi antar at denne påvirkningen har hatt mindre betydning siste 10-års perioden. Arten settes derfor til kategori LC."

Til tross for at det ikke finnes data som sier noe om bestand i Norge, og at de eneste opplysningene fra Norge forteller om NEDGANG, fjernes arten fra rødlista.

Dette reiser noen interessante spørsmål. Hvorfor beholdes de fleste artene på den svenske rødlista, mens de fjernes på den norske med begrunnelse i SVENSKE trender? Når kriteriegrunnlaget skal være det samme?

Dårlige eller ikke-eksisterende tall på bestandsutvikling i Norge skulle tilsi at man bruker FØRE-VAR prinsippet og ikke var så hissig etter å kaste arter ut av lista, men heller tar jobben med å innhente bedre tall før man trekker konklusjoner. Hvorfor velger man ikke en litt mer forsiktig tilnærming?

Jeg er rimelig sjokkert over denne rødlista, og jeg mener jobben som er gjort med fugledelen er kritikkverdig.

Alf Tore Mjøs (14.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Standfugler og bestandsovervåkning

JA! Og hva med "samkjøringen med andre artsgrupper" som liksom skulle være et av fortrinnene med de ny generasjons rødliste. Lite vitner om samkjøring hittil. Et eksempel; gammelskogsartene duftskinn, svartsonekjuke og gammelgranskål (sopper alle mann): Dette er forholdsvis tallrike arter knyttet til økologisk gammel bar/granskog. Men de henger med på rødlista, til forskjell fra f.eks. tretåspett (eller lavskrike) - fuglearter det som er rimelig naturlig å sammenlikne med (på bakgrunn av habitatkrav, bestandstrend etc). Så vidt jeg har skjønt er litt av argumentasjonen for disse soppartene at det fremdeles hogges gammel naturskog, og at en derfor ikke automatisk kan ta ut arter selv om populasjonen har stabilisert seg på et nytt, lavt nivå. Så var det dette med generasjonstid da (se tidligere post høyere opp). Her har ekspertkommiteen lagt seg på en sjablong linje som ikke kan forsvares faglig. For spettene er 3xgenerasjonstid = 10 år, som jo er opplagt galt for hvitryggspett ..og hvorfor skulle den være lik for alle spetter? Hva med føre var prinsipp som vektlegger det faglige skjønnet? Til og med lovfestet i NML, men i rødlistesammenheng er det bedre med presist galt enn omtrentlig riktig, slik det kunne blitt med mer klok utøvelse av faglig skjønn. Er m.a.o. skuffet over for dårlig samkjøring og for dårlig begrunnelse. Argumentasjonen er tynn sammenliknet med svenske lister.

Arne Heggland (15.11.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Den norske rødlista er bare en vits

Den norske rødlista er bare en vits - i alle fall hva angår fugl.

Artsdatabanken gjør ikke den jobben de er blitt satt til å gjøre.

Vierspurven er kritisk truet (CR) - ikke sterkt truet (EN) som Artsdatabanken hevder. Hele fem av IUCNs kriterier for klassifisering i kategorien CR er oppfylt for denne art i Norge. Samtidig er ikke Artsdatabanken villig til å inkludere viktig informasjon som har ankommet dem senere enn i fjor vinter da rødlisteplasseringene allerede var avgjort på den tid. All informasjon de har mottatt senere enn det, har blitt henvist til neste rødliste - 4 år frem i tid. Det er ikke mye seriøst.

Når det gjelder nattravn, så er bestanden langt høyere enn anslaget på 140-400 par som Artsdatabanken direkte har kopiert fra forrige rødliste. Hadde de bare gjort et forsøk på å oppdatere seg på ny viten om denne art, ville de sett at bestanden ligger over 1000 par.

Beskrivelsen av trelerke i den nye rødlista er bare et sammensurium av copy/paste fra de to siste rødlistene inkl. rødlistekategoriene og viser hvor lite arbeid som egentlig ligger bak Artsdatabankens rødlistevurderinger.

Lignende feil og mangler ved beskrivelsen av andre arter i denne rødlista er til å drukne i.

Det er høyst på tide å skifte ut representantene i Artsdatabankens "ekspertgruppe på fugl", for rødlista blir bare en parodi når de som bestemmer artenes plassering ikke har peiling på fugl.

Det blir også en parodi når arter som tidligere har vært rødlistet, og som kommunal forvaltning har tatt hensyn til, plutselig havner utenfor rødlista - tilsynelatende uten noen logisk grunn.

Kjetil Hansen (01.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Hva nå, Artsdatabanken?

Jeg merker meg at ingen fra Artsdatabanken eller det såkalte ekspertpanelet føler for å imøtegå noe av den kritikken som rettes mot fugledelen i den nye rødlisten. Det synes jeg er feigt, og det bidrar bare til å bygge opp under den oppfatningen mange har av Artsdatabanken - arrogant. Artsdatabanken bør ta inn over seg at dette er en sak det samtales mye om, og som har skapt stor misnøye i ornitologiske kretser. Derfor tror jeg det er behov for at noen fra Artsdatabanken svarer seriøst på denne kritikken i dette forumet. Denne tausheten bidrar bare til at Artsdatabanken i manges øyne mister sin legitimitet, i alle fall hva rødlisteproblematikken angår. Det er svært få som ser nytteverdien i en rødliste som vanskelig kan brukes til å verdisette enkeltforekomster, og som inneholder så mange kontroversielle kategoriplasseringer av sårbare arter med usikker bestandsstatus. Gi leserne og debattantene svar på kritikken, ellers sitter Artsdatabanken igjen med et betydelig troverdighetsproblem.

Alf Tore Mjøs (22.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Egentlig skremmende

Om ikke Artsdatabanken treffer spikeren på hodet med rødlista si for fugler, synes jeg ATM's innlegg over gjør det. Det er kanskje på tide at impliserte i Artsdatabanken begynner å trekke hodet opp av sanden for å underbygge kategoriplasseringer, eventuelt komme med noen innrømmelser i forhold til disse. Etter å ha lest igjennom denne tråden med mange tilsynelatende vettuge argumenter, for feilslått kategoriplasseringer fra Artsdatabankens side, er jeg i ferd med å miste respekten for store deler av rødlista hva fugler angår. Dersom det skulle stå like dårlig til med resten av de fauntistiske rødslistene, skjønner jeg at pulikum får et heller frynsete og lite tillitsvekkende inntrykk av det arbeidet som er presentert. Tillit er og blir en faktorer som man må gjøre seg fortjent til. Det spørs om ikke akkurat den biten er i ferd med å renne ut i sanden for Artsdatabankens rødlister!

Bjørn-Tore Rekve Seim (30.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble "Rødlista er ikke det den en gang var"

Sitatet i overskriften er hentet fra et stykke i siste nummeret av VF, og kommer fra NOFs generalsekretær. Det er lenge siden undertegnede var så hjertens enig med NOF-generalen som i akkurat DEN uttalelsen. Generalsekretæren mener nok ikke å uttrykke noe negativt om Artsdatabankens rødlistearbeid, det er snarere en kommentar om at rødlisten ikke lenger kan brukes til å verdisette enkeltforekomster. Budskapet fra NOF om at vi nå har et skrikende behov for liste over FORVALTNINGSPRIORITERTE arter er et meget bra initiativ, og noe som både Artsdatabanken og DN bør merke seg.

Rødlista anno 2006-2010 sier noe om faren for at en art skal dø ut innen et gitt tidsrom, gitt at dagens utvikling fortsetter. Men hva gjør man med naturlig fåtallige arter som nå er fjernet fra lista, arter der Norge har et spesielt forvaltningsansvar, sjeldne underarter med små og sårbare bestander, viktige vinterbestander etc? Det råder full forvirring om hvordan vi nå skal verdisette artsforekomster der rødlista tidligere var en viktig rettesnor.

Vi har byttet ut en rødliste som var bygget på et fornuftig skjønn, og som behandlet både underarter og viktige vinterforekomster. I steden har vi fått en rødliste som baserer seg på et rigid kriteriesystem og på ukritisk input og tolkning av data som vi ikke har. Bestandsestimater fra Norge baserer seg fremdeles i stor utstrekning på 20 år gamle estimater fra Norsk Fugleatlas, basert på 30 år gamle feltdata. Noe av disse estimatene varierer med en tierpotens(!) mellom øvre og nedre bestandsestimat. Det er kun fra et meget begrenset antall arter vi kan innhente gode nok data på bestandsutvikling (sjøfugl og de vanligste spurvefugflartene), og når Artsdatabanken heller ikke gjør seriøse forsøk på å finne ut hva generasjonstiden er for ulike arter i norske bestander, så er svaret gitt. I forskermiljø har man en grei betagnelse på hvilke resultater man får når datagrunnlaget ikke er godt nok. "Crap in = crap out".

Jeg sier ikke at hele rødlista er "Crap", men det er definitivt mye input-data som er "crap" og da er resultatet egentlig gitt.

I siste VF er det også en artikkel som omhandler den siste rødlista i sin helhet. Artikkelforfatteren fastslår innledningsvis at for NOF har rødlistearbeidet opp gjennom årene hatt enorm betydning. Noe annet skulle bare mangle, en rødliste er et særdeles viktig dokument i naturforvaltningen selv om den praktiske anvendelsen nå står for meg som litt mer "diffus". Artikkelen er dessverre skuffende tannløs, og tar ikke opp de spørsmålene som mange fuglekikkere, både NOF-medlemmer og andre, sitter igjen med. Avslutningsvis behandler man spettene separat, og antyder langt på vei at manglende data om bestander og trender er en direkte årsak til at denne disse artene går ut av rødlista. Hvordan kan en fuglevernorganisasjon skrive noe slikt, uten på rette EN ENESTE kritisk bemerkning om verken datagrunnlag, metodikk eller "ekspertgruppens" arbeid? Hvorfor stiller ikke NOF spørsmål ved om det er riktig å bruke IUCNs kriterier når man har et så dårlig datagrunnlag å jobbe ut i fra? Og sist, men ikke minst: HVORFOR utarbeider Artsdatabanken en rødliste uten å sende den på høring verken til NOF eller andre ornitologiske fagmiljøer i Norge? Jeg håper virkelig at dette er siste gang Artsdatabanken sitter med eneansvar for å utarbeide så viktige dokumenter, en breiere involvering fra langt flere fagmiljøer hadde utvilsomt vært på sin plass.

Alf Tore Mjøs (01.01.2011)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: "Rødlista er ikke det den en gang var"

Alf Tore treffer godt her.

Rødlista er det tyngste dokument og viktigste arbeidsredskap for vern av verdifull natur og levedyktige populasjoner av reelt truede arter i Norge.

Det føltes rart (blanding av lotto og julekveld) når vi fikk rødlisten i november. La inn listen for Utsira like etter rødlisteslipp på vår web: www.utsira.kommune.no/ Sitter igjen med masse skrapestøv og myke pakker, gitt!

Stær, havhest, fiskemåke, tornirisk osv. Slike 'skivebom' kan ødelegge det renome rødlistearbeidet har bygget opp i løpet av flere tiår. Uvitende aktører som ser hubro og stær på samme liste vil dessverre tenke sitt.

Atle Grimsby (04.01.2011)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Driver skogbruket lobbyvirksomhet?

Dette er nylig sakset fra hjemmesida til Allskog og aktualiserer spørmålet om skogbruksnæringas rolle i vurdringsprosessen:

(sitat) "For de fleste artsgruppene er det relativt beskjedne endringer sammenlignet med rødlista fra 2006. For fugl har det imidlertid kommet noen viktige forandringer. Hønsehauken er ikke lengre vurdert som truet i Norge, mens alle de 4 hakkespettene som var på rødlista i 2006, nå er ute av lista. Det gjelder hvitryggspett, dvergspett, tretåspett og gråspett. Dette viser at de tiltak skogbruket har gjort for å ivareta disse artene har virket og er erkjent i ekspertgruppa som har hatt ansvaret for fugl. Vi savner en tilsvarende erkjennelse hos enkelte andre ekspertgrupper. Det gjelder spesielt vurderingene knyttet til dødved-sopper, sier Svein M. Søgnen. " (sitat slutt)

Skogbruket tar altså æren for at mange fuglearter knyttet til gammelskog er gått ut av lista, til tross for at halvparten av gammelskogarealet i landet er flatehogd og omdannes til plantefelt. Stigende dødvedmengde spises opp av tilsvarende økning i arealer flatehogst og det er derfor vanskelig å skjønne at skogbruket skulle ha bedret forholdene for gammelskogfuglene.

Her lukter det!

Jostein Lorås

(05.01.2011)

Ny kommentarSvar på denne