Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Kommentarer til «Sensitive rovfuglopplysningar frå NINA på avveie»

Kommentarer til «Sensitive rovfuglopplysningar frå NINA på avveie»

Eit seinsommarsjokk i form av melding om at detaljerte, kartfesta opplysningar om sårbare rovfuglartar låg tilgjengeleg i ein elektronisk rapportserie frå NINA, fekk mange til å stille spørsmål ved sikringa av det som skulle vere graderte faunaopplysningar, når styresmaktene og faginstitusjonar dei nyttar har fått hand om og ansvar for opplysningane.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Sensitive opplysninger

Så vidt jeg husker lå det også opplysninger om hekkeplasser for bl.a. fjellmyrløper og andre vaderarter, på Fylkesmannen i Hedmark sine hjemmesider for noen år tilbake, så dette er ikke noe nytt fenomen. Fjellmyrløper kan vel like gjerne være utsatt for faunakrim, i form av sanking av egg f.eks. Usikker på om dette ligger der fortsatt.

Ola Nordsteien (07.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Respektløs omgang med sensitiv informasjon

Dette var et meget bra initiativ fra NOF og på høy tid! I vårt distrikt har vi sluttet å ringmerke rovfugl etter at tilfeldige finnere fikk oppgitt nøyaktige hekkekoordinater på hønsehauk, kongeørn og hubro fra Ringmerkingssentralen! Vil også oppfordre alle andre til å gjøre det samme inntil gjenfunnsbrevene fra sentralen inneholder mer nøyaktig informasjon enn kommunenummeret på hekkestedene til truede rovfuglarter.

Martin Pearson (07.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Respektløs omgang med sensitiv informasjon

Jeg ønsker på vegne av ringmerkingssentralen å kommentere innlegget til Martin Pearson, siden han får det til å høre ut som om sentralen har en helt ukritisk policy på dette punktet, og at dette er noe som foregår fremdeles. Ringmerkingssentralen har drevet programvareutvikling nærmest kontinuerlig siden 2006, og det stemmer at det i en kort periode for ca. 3 år siden var en glipp i systemet som gjorde at ET FÅTALL finnere fikk gjenfunnsmeldinger der ringmerkingslokalitet var synlig med fullt koordinatsett. Dette sammenfalt i tid med at ringmerkingssentralen mottok og digitaliserte ringmerkingsdata fra Martin Pearson, og 3-4 av hans merkinger ble "offer" for denne tabben. Så vidt vi kjenner til har det ikke oppstått noen skade som resultat av dette, og feilen ble umiddelbart rettet opp med en gang vi ble gjort oppmerksomme på dette. Pr. i dag blir alle lokaliteter for pullusmerking av 46 utvalgte truede arter (liste utarbeidet av DN) kun oppgitt med tresifrede koordinater i svarbrev til finner/kontrollgruppe, noe som gir en geografisk usikkerhet som er større enn de fleste kommuner. Ringmerkingssentralens håndtering av data burde derfor ikke skremme noen fra å merke disse artene, og på den måten bidra med informasjon som er viktig i arbeidet med å forvalte dem på en skikkelig måte.

Alf Tore Mjøs, Museum Stavanger (08.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Bør man unnlate å fortelle om utsatte arters hekkeplasser?

Man trenger ikke å være paranoid for å frykte at myndighetene misbruker informasjon om ville fugler og pattedyr i Norge. Både gjennom å gjøre det enkelt for faunakriminelle å finne reir og dyr, og ved å bedrive såkalt forskningsbasert merking som deretter benyttes til å holde bestander nede. Hver enkelt får vurdere hvor klokt det er å registrere opplysninger som kan misbrukes..

Bent Ellingsen (07.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Ha en kritisk holdning til samarbeid med forvaltningen

Da jeg i et leserinnlegg i Vår Fuglefauna 4/2005 stilte spørsmål ved om samarbeid med myndighetene tjente vernet av våre rovfugler, og da spesielt kongeørn, ble jeg kontant avfeid av NOFs redaktør. Med bakgrunn i den katastrofen som NINA nå har forårsaket, kan det kan synes som om NOF nå har inntatt en litt mer reflektert holdning. Det er i så fall bra.

Det er naivt å tro at informasjon til kommuner og fylker automatisk gir bedre vern av disse artene. Det finnes talløse eksempler på at slik informasjon enten ikke blir brukt eller ikke blir tillagt vekt. Hva betyr vel et kongeørnreir mot inntektene av en hytteutbygging, når beslutningstakerne kanskje i tillegg har personlige økonomiske interesser av en utbygging? Til dette kommer at informasjon til kommune og grunneiere betyr at denne informasjonen må påregnes spredd til et betydelig antall personer med påfølgende økt trafikk i hekkeområdene.

Det er selvsagt ikke et spørsmål om vi skal ha kunnskapsbasert forvaltning, men om hvilken informasjon vi bør gi fra oss. Der hvor ingen trusler foreligger, har det liten hensikt å gi stedfestet informasjon om disse sensitive artene til offentlige myndigheter. På den annen side må informasjonen på bordet når hekkelokaliteter er truet. En slik siling av informasjon er etter min mening veien å gå for arter som for eksempel kongeørn, hubro og jaktfalk. For hønsehauk er det skogeiersamvirket som er den naturlige samarbeidspartner - her er offentlige myndigheter irrelevante. Et slikt standpunkt krever at vi som jobber med disse artene holder oss godt orientert om planlagte inngrep og mulige trusler. Men akkurat det er vel en viktig del av naturvernorganisasjoners arbeid?

Konsekvensene av et slikt standpunkt vil dessverre være at man ikke får offentlige tilskudd til prosjekter på disse artene. Et uforståelig standpunkt som bl.a. Fylkesmannens miljøvernavdeling har inntatt. Det skinner tydelig igjennom av NOFs brev at nettopp finansiering fra det offentlige er viktig for foreningen. Det er en holdning som nok deles av flere i dette markedet, både enkeltpersoner og institusjoner.

Thor Erik Jelstad

Medlem av rovfuglgruppa i Naturvernforbundet i Buskerud

(07.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Sensitive opplysninger og offentlig forvaltning

Dette er kanskje litt på siden, men jeg benytter likevel anledningen til å forhøre meg om deres synspunkter.

Forvaltningen skal forholde seg til miljøinformasjonsloven og offentleglova, samt retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk informasjon. Det er imidlertid rom for en del skjønn i vurderingene.

Hvordan bør f.eks. opplysningene om sensitive arter i saker som skal sendes på høring "kamufleres"? Bør det f.eks. skrives at "det hekker rødlista rovfugl i influensområdet" eller kan det skrives mer presist som f.eks. "det er registrert hekking av f.eks. hubro eller jaktfalk i området?

Problemet med å være for upresis er at det i enkelte tilfeller kan være vanskeligere for forvaltningen å argumente for avbøtende tiltak eller avslag. Det kan også ofte være relevant for høringspartene å vite hvilken art det er snakk om.

Hvordan mener dere dette bør løses?

(09.12.2010)

Ny kommentarSvar på denne