Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Ny rødliste omfatter 78 fuglearter

Ny rødliste omfatter 78 fuglearter

Av Magne Myklebust (08.12.2006)

Havørn og trane er ikke lenger å betrakte som rødlistearter i Norge. Det samme er et faktum for vendehals, skogdue og smålom. Blant 78 fuglearter på rødlista er lomvien oppgradert til kritisk truet, mens horndykker og vepsevåk er å betrakte som sterkt truet!

Tornskate

Tornskate er en av mange nykommere på rødlista. På global basis er en stor andel av artene i varslerfamilien i tilbakegang. At tornskate og varsler nå går inn på den norske rødlista er følgelig ikke uventet. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Stær

Kulturlandskapets fuglearter invaderer rødlista! Stær har sammen med storspove, vipe og sanglerke for første gang blitt rødlistet i Norge. Disse artene går såpass kraftig tilbake i antall at rødlisting var uunngåelig. (Opphavsrett: Erlend Haarberg) Større bilde

Horndykker

Horndykkeren er en av de virkelige overraskelsene på rødlista! Artens bestandssituasjon i Nord-Norge og en reproduserende bestand på færre enn 2500 individer medfører i følge Artsdatabanken en plassering i kategorien sterkt truet (EN). (Opphavsrett: Thor Østbye) Større bilde

Vannrikse

Vannriksa har vært en gjenganger på tidligere rødlister i Norge, og alltid i kategorien sjelden. Denne kategorien eksisterer ikke lenger, og de nye kriteriene tilsier nå en plassering i kategorien sårbar. Hvem tar på seg jobben med å oppdatere kunnskapsstatusen for denne svært kryptiske våtmarksfuglen? (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Hvitryggspett hunn

Fire spettearter fant veien inn på rødlista: Hvitryggspett (bildet), dvergspett, gråspett og tretåspett. Dvergspetten er plassert i kategorien sårbar, mens de tre andre er kategorisert som Nær truet. (Opphavsrett: Vegar Hansen) Større bilde

Artsdatabanken la fram sin nye rødliste 6. desember. 18500 arter er vurdert, og av disse er 3886 rødlistet. For fugler er 78 arter rødlistet for fastlandsdelen av Norge. Dette er 31 % av de 248 artene som er blitt konstatert hekkende. Mange fuglearter er rødlistet for første gang.

Den nye rødlista er basert på nye kriterier utviklet av IUCN, og er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge. Kategorier og kriterier er nye i forhold til forrige rødliste, noe som gjør sammenligningsgrunnlaget vanskelig. Den nye rødlisten innebærer en ny måte å tenke på i forhold til rødlisting i Norge, og stiller større krav til dokumentasjon enn tidligere. Metodikken brukes nå av de fleste land som lager rødlister, og har bred støtte i forskningsmiljøer internasjonalt. De ulike kategoriene presenteres her, sammen med de fugleartene som nå er plassert i dem.

Regionalt utdødd (RE, Regionally Extinct)

En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800. Det er fire arter med i denne kategorien: rapphøne, klippedue, topplerke og kornspurv. Glente og hvitbrystlo er ikke med på rødlista, men var med i en tilsvarende kategori på forrige rødliste. Kornspurven kan for øvrig nå være på vei inn igjen som hekkefugl i Norge, les om det her.

Kritisk truet (CR, Critically Endangered)

Arter i denne kategorien har ekstremt høy risiko for utdøing: 50% sannsynlighet for utdøing innen tre generasjoner, minimum 10 år. Fem arter er med i denne kategorien: dverggås, åkerrikse, lomvi, hauksanger og hortulan. Hauksanger var ikke med på den forrige rødlisten. Mange vil kanskje umiddelbart savne underarter som engelsk og sørlig gulerle, sørlig myrsnipe og nordlig sildemåke i denne kategori og på rødlista generelt. Underarter er imidlertid ikke vurdert på den nye rødlista. Nyere DNA-studier viser at det ofte er dårlig sammenheng mellom genetiske grupperinger og tradisjonelle underarter beskrevet på grunnlag av morfologiske forskjeller. Usikkerhet omkring statusen til noen av de aktuelle underartene har medført at Artsdatabanken ved denne korsvei har valgt å ikke inkludere underarter for fugl på rødlista.

Sterkt truet (EN, Endangered)

En art i denne kategorien har svært høy risiko for utdøing: 20 % sannsynlighet for utdøing innen fem generasjoner, minimum 10 år. Åtte arter er med i denne kategorien: knekkand, lappfiskand, horndykker, vepsevåk, myrrikse, svarthalespove, hubro og dvergspurv. Knekkand, horndykker og dvergspurv var ikke med på den forrige rødlista. For mange er det nok overraskende i det hele tatt å finne horndykkeren på rødlista, og ikke minst i denne kategorien. Artsdatabanken argumenterer i sin rødlistebase med at arten har en reproduserende bestand på < 2500 individer, med en hovedtyngde nord i landet. Her går arten flere steder kraftig tilbake.

Sårbar (VU, Vulnerable)

En art i denne kategorien har høy risiko for utdøing: 10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år. Her har 24 arter blitt med: sædgås, skjeand, snadderand, bergand, storlom, sivhauk, myrhauk, hønsehauk, lerkefalk, vannrikse, fjellmyrløper, krykkje, makrellterne, lunde, tyrkerdue, snøugle, slagugle, lappugle, nattravn, dvergspett, svartrødstjert, gresshoppesanger, tornskate og konglebit. For lunde, krykkje, makrellterne og tyrkerdue er det sterk bestandsnedgang som har forårsaket plasseringen i denne kategorien. De tre sistnevnte artene er nye på rødlista.

En art betraktes som truet når den befinner seg i en av kategoriene Kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN) og Sårbar (VU). De tre kategoriene i denne samlesekken er imidlerid ikke de eneste rødlistekategoriene. Plassering i kategoriene Nær truet (NT) og Datamangel (DD) medfører også rødlisting.

Nær truet (NT, Near Threatened)

En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. På mange måter kan det nok sies at denne kategorien minner noe om kategorien Hensynskrevende i tidligere rødlister. Det er 36 fuglearter i kategorien NT: sangsvane, stjertand, sjøorre, vaktel, dvergdykker, toppdykker, stormsvale, fjellvåk, kongeørn, fiskeørn, jaktfalk, vandrefalk, sivhøne, dverglo, vipe, dobbeltbekkasin, storspove, tyvjo, hettemåke, polarlomvi, teist, gråspett, hvitryggspett, tretåspett, sanglerke, fjellerke, nattergal, svartstrupe, steinskvett, lappsanger, bøksanger, skjeggmeis, varsler, stær, bergirisk og vierspurv. I denne kategorien kan man bl.a. legge merke til at en rekke kulturlandskapsarter er med på rødlista for første gang!

Datamangel (DD, Data Deficient)

En art settes til kategorien Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. Brushane er den eneste fuglearten som er med i denne kategorien.

Den nye rødlista gjelder fra 6. desember 2006 og erstatter Direktoratet for naturforvaltnings rødliste fra 1999. Rødlista skal revideres i år 2010, deretter blir det revisjoner hvert 5. år.

Et slikt produkt vil naturligvis ha sine styrker og svakheter, og mangelen på god kunnskap om fuglebestandenes størrelse og utvikling gjør rødlistevurderingene vanskelige. Følgelig vil det nok være mange forskjellige meninger om hvilke arter som hører med eller ikke på en slik rødliste, og i hvilken kategori de bør plasseres i.

For de som vil ha en kvalifisert formening om hvilke fuglearter som bør være med på rødlista – og i hvilken kategori – anbefaler vi følgende:

• Sett dere inn i kriteriene for rødlistevurderingene. Disse står på side 19-42 i rødlista.
• Gå til rødlistebasen og se hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke begrunnelser Artsdatabanken oppgir for rødlisting.

Norsk rødliste 2006 - Fugler (PDF)

emneord Emneord: rødlista