Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Skuddpremie på fugler – et gufs fra fortida

Skuddpremie på fugler – et gufs fra fortida

Av Anne Kolstad og Ingar Jostein Øien (05.01.2012)

Ordninga med fellingstilskudd er arv fra en tid hvor arter ble delt inn i «nyttedyr» og «skadedyr». I dag er det anerkjent at alle arter har en egenverdi. De siste årene har det vært en økning i innføring av skuddpremier. NOF har nylig påklaget et vedtak om skadefelling i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.

Nøtteskrike

Nøtteskrika er en vakker kråkefugl og en populær gjest når den av og til besøker fuglebrettet. (Opphavsrett: Morten Vang) Større bilde

Skjære

Skjæra er en flott fugl og et trivselsmoment ved bebyggelsen. Flere ornitologer har positive barndomsminner knyttet til denne fuglen. (Opphavsrett: Lars Løfaldli) Større bilde

Å se på arter som «nyttedyr» eller «skadedyr» er en gammeldags forestilling. Før mente man at «skadedyr» som ikke hadde noen nytteverdi for mennesker burde fjernes. Dermed ble det innført belønning for å ta livet av slike dyr. Skuddpremieordninger har ingen begrensning og målet er gjerne å drepe så mange individer som mulig. I Hå kommune på Jæren førte innføring av en skuddpremie på 15 kr. pr. fugl i jaktsesongen 2010/2011 til at det ble felt 5 ganger så mange kråker som før skuddpremieordninga ble innført. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det også på landsbasis ble skutt 15 % flere kråker denne sesongen. Skuddpremie på kråkefugler kan bidra til å øke faren for at fredede forvekslingsarter som kaie og kornkråke også blir felt. Flere av artene det tidligere var skuddpremie på har hatt kraftig bestandsnedgang og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utrydding av hubro, i dag brukes det store ressurser for å bevare de som er igjen.

Vi har nå tilstrekkelig kunnskap om hvordan naturen henger sammen til ikke lenger å kategorisere artene som enten nyttige eller unyttige. Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle arter har en plass i økosystemet. Målet med naturmangfoldloven er å sikre at alle arter skal forekomme i naturlige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Å innføre skuddpremie på predatorer generelt er en for enkel løsning på komplekse problemstillinger. Dette bidrar også til å gi noen arter et ufortjent dårlig rykte. I dag er det vanligst å innføre skuddpremie for mink, rev og kråkefugler, men en kan ikke skjære disse artene over samme kam. Mink er en fremmed, innført art i Norge, forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven gjelder ikke fremmede organismer, som tvert i mot skal bekjempes. Voksne rødrever har nesten ikke hatt naturlige fiender siden toppredatorene nesten ble utryddet. Kråkefugler blir derimot predatert av blant annet hønsehauk, kongeørn og hubro. I så måte vil gode bestander av kråkefugler være en viktig næringsressurs gjennom vinteren blant annet for den sterkt utrydningstruete hubroen. Det er også betydelig konkurranse og predasjon både mellom og innen de ulike kråkefuglartene.

Beskrivelser av kråkenes bestandsutvikling bygger oftere på subjektive antagelser og forutinntatte oppfatninger enn på vitenskapelig kunnskap, og utsagn som «uvanlig», eller «kunstig høye» bestander har ikke rot i virkeligheten. Siste tilgjengelige data fra hekkefuglregistreringer viser at det av kråkefuglartene bare er ravn som har hatt en positiv bestandsutvikling. Siden dette er en art som hevder territorier vil det kun være et begrenset antall par som kan hekke, og derfor er det heller ingen grunn til å frykte at det skal bli for mange ravner. Både ravn, kråke og skjære er viktige reirbyggere for rovfugler og ugler som ikke bygger egne reir. Kråkefuglene har generelt hatt stabil bestandsutvikling nasjonalt. Trekkdata fra fuglestasjonene viser færre trekkende kråker de senere årene. Endring i kråkenes trekkmønster kan være en årsak til dette, det antas at færre kråker trekker ut av landet og at flere overvintrer. På vinteren samles kråker fra store avstander rundt gode fødekilder, særlig ved kysten. Det er kjent at kråker som har overvintret ved kysten av Nordland og Troms har kommet helt fra Sverige. Også ellers i året samler kråkene seg i mindre flokker for felles overnatting. Slike ansamlinger av kråkefugler kan bidra til å skape et feilaktig inntrykk av store kråkefuglbestander.

Skuddpremie kan kun innføres for arter som gjør skade. Begrunnelsen for innføring av skuddpremie på kråkefugler er gjerne at disse artene forårsaker reproduksjonssvikt hos jaktbare hønsefuglarter. NOF godtar ikke at naturlige forekommende fuglearter generelt regnes som «arter som gjør skade». Krigen mot kråkene har opp gjennom historien blusset opp gjentatte ganger etter nedgang i småviltbestandene. Jegermiljøer har brukt mye tid og krefter på kampanjer for å redusere kråkebestandene, men dette har hittil betydd stor innsats til liten nytte. Hønsefuglene er tilpasset en viss predasjon og den negative påvirkningen fra kråkefuglene er liten. Å redusere jaktuttaket av rype ville trolig hatt bedre effekt på rypenes bestandsutvikling. En ny studie på radiomerkede liryper fra 2011 viser at jaktuttaket ikke bør ligge på mer enn 15 % av bestanden. Tidligere trodde man at det kunne skytes ubegrenset fra en rypebestand uten å påvirke den negativt, og helt til nå har mange ment det var greit å skyte så mye som 30 % av bestanden.

De siste årene har flere kommuner innført skuddpremieordning. Hønsefuglbestandene har vært lave og Norges Jeger- og Fiskerforbund har hatt økt fokus på småpredatorjakt. Etter at fylkeskommunene overtok myndighet for innføring av skuddpremieordningen har flere fylkeskommuner delegert myndighet ned til den enkelte kommune, noe som kan ha bidratt til at flere kommuner har innført ordninga. Tidligere var det fylkesmannen som hadde myndighet til å innføre skuddpremie. Ved innføring av skuddpremie er målet å påvirke naturmangfoldet i kommunen. Slike tiltak må derfor være vurdert i henhold til naturmangfoldloven. NOF har nylig påklaget et vedtak i Stjørdal kommune hvor skuddpremie ble innført uten slike vurderinger. Vi anbefaler våre fylkesavdelinger å påklage lignende vedtak i sine kommuner.

Les mer:

emneord Emneord: fellingstilskudd kråke kråkefugler Skuddpremie

kommentarer Kommentarer til nyheten (17)