Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Bjellandshaugane holdt på hemmelighetene sine!
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Bjellandshaugane holdt på hemmelighetene sine!

Av Helge Venaas (02.04.2019)

Den andre dagen av årsmøtehelga arrangerete NOF avd. Aust-Agder hakkespett-tur til Bjellandshaugane naturreserveat. Målet var å høre mange spetter, og ikke minst hvitryggspetten som hekker i området. Flere av deltakerne hadde aldri vært på haugene før og fikk oppleve tromming og vakker natur, men hvitryggen uteble.

turdeltakere på Bjellandshaugane

Odd Marcussen, Terje Moen og Torolf Nesbakken holder øyne og ører oppe for om mulig å oppdage hvitryggspetten. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

turdeltakere på Bjellandshaugane

Oddvar Tørvolt og Salve Håkedal var fornøyde med å ha sett de første blåveisene. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

Søndag 30. mars arrangerte foreninga en tur til dette spesielle området med hakkespett-rik og vakker skog dominert av eik. Himmelen var blå, men kulda hadde meldt seg over natta, og en tiltakende bris gjorde at lytteforholda ikke var de beste. De første deltakerne kunne likevel høre tromming i lia mens de ventet på turlederen som kom noen minutter senere. Det var flaggspetten som slo seg løs.

De 7 deltakerne trasket i vei opp i lia for å finne en passende topp, for det er helt sikkert at man ikke hører noe om man ikke møter opp. På vei opp stigninga holdt blå- og spettmeisene oss med selskap, og Salve Håkedal og Odd Marcussen ga flere av oss en innføring i spettmeisens mange lyder.

Vel oppe fant vi fort ut at det stemte det turleder Terje Moen hadde nevnt nede i dalen: forholdene var langt fra optimale for å lytte etter fugl. Optimale var de likevel for hyggelig prat om området, de nyutspungne blåveisene og fugleopplevelser vi ikke ville brenne inne med. Terje tok også fram mobilen slik at vi kunne høre de forskjellige trommelydene og være forberedte om noe uventet skulle skje. Men som ventet gjorde det ikke det.

Vi trøstet oss med en liten flokk på fem stjertmeis som danset rundt i greinene, og nok en flaggspett og en skrikende grønnspett hold oss i ånde. Ei ringdue eller to kurret også nede i lia. Oddvar Tørvolt var kjent i omegnen og ga oss en innføring i geografi og navn.

Etter å ha nytt selskapet og naturen ei stund i den kjølige morgenlufta bestemte vi oss for å heller forsøke igjen ved en senere anledning. At området er i stand til å levere fugleopplevelser kunne vi se, og Terje hadde bare noen dager tidligere sittet nede i dalen og hørt både svart- dverg-, flagg- og hvitryggspett. Han anbefalte oss å finne en stille dag og kanskje komme enda tidligere.

Vi krysser fingrene for bedre hakkespettlykke neste gang!