Hopp til hovedinnhold

BirdLife Buskerud

Tyrifjorden våtmarkssystem: Ufullstendig verneplan vedtatt

Etter at NOF for 22 år siden fremmet en verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem, har myndighetene endelig vedtatt å sikre deler av arealene for fremtidige generasjoner. Det er en bittersøt seier for naturen og for dem som har kjempet for våtmarkssystemet gjennom tiår.

Av Marius von Glahn og Viggo Ree

Publisert 04.07.2018

Kunnskapen om fuglelivet i Tyrifjorden-området er basert på innsamling av data gjennom mange tiår. NOF har vært engasjert i dette arbeidet siden 1960-tallet. På 1970- og 1980-tallet drev Universitetet i Oslo en feltstasjon på Averøya. I denne perioden ble de første naturreservatene i området etablert. Systematiske tellinger av overvintrende vannfugler startet i 1987, og fra 1992 har NOF også gjennomført overvåking av hekkende våtmarksfugler i systemet. Fylkesmannen i Buskerud har støttet dette telle- og overvåkingsarbeidet økonomisk.

NOF fremmet et verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem i 1996 – like etter at det ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen. Dette forslaget dannet grunnlag for verneprosessen som tok til i 2007. Fylkesmannen i Buskeruds tilrådning kom høsten 2011, og høsten 2012 var Miljødirektoratets tilrådning klar. I august 2015 vedtok regjeringen å bygge dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) og firefelts motorvei (E16) tvers gjennom våtmarkssystemet. En slik fragmentering av økosystemet har store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området. Samferdselsprosjektet utgjør dermed en direkte og meget alvorlig trussel også for fuglelivet i Tyrifjorden våtmarkssystem.

Deler av verneplanen vedtatt

Under utredning av samferdselsprosjektet ble verneprosessen midlertidig stoppet i Klima- og miljødepartementet. Men den 22. juni 2018 – over 22 år etter at verneforslaget ble fremmet – sørget regjeringen for at deler av verneplanen ble endelig vedtatt. Øvrige deler av Tyrifjorden våtmarkssystem vil bli vurdert gjennom en reguleringsplan som omfatter samferdselstraseer, foreslåtte vernearealer og erstatningsområder.

Tyrifjorden våtmarkssystem består av flere ornitologisk viktige delområder: Nordfjorden og Storelva med meandere, Sælabonn/Storøysundet, Steinsfjorden, Sørvest-Tyrifjorden og Bergsjø, Begna, Hovsenga, Solbergtjern og hekkeholmer i Nordfjorden, Steinsfjorden, Holsfjorden og Væleren. De ulike delene av Tyrifjorden må sees på som ett sammenhengende nettverk av hekke-, beite-, raste- og overvintringsplasser for et rikt utvalg av våtmarkstilknyttede fuglearter. Tyrifjorden våtmarkssystem har status som som IBA (Important Bird and Biodiversity Area), og du kan lese mer om bakgrunnen i en egen omtale av området.

Innbitt kamp for å få myndighetene til å se verdien av de globalt viktige våtmarkene

Til tross for massive protester fra ulike hold har regjeringen valgt presse gjennom sine samferdselsplaner, som altså vil berøre vernet natur såvel som verneverdige arealer. NOF har tidligere gitt innspill til planprogramet, og nå siste på selve reguleringsplanen. Gjennom et høringssvar sendt i juni 2018 påpekt blant annet følgende aspekter:

  • Reguleringsplanen legger til rette for ødeleggelse av et sårbart våtmarkssystem for all fremtid. Planen er et uansvarlig prosjekt overfor kommende generasjoner og mangler bærekraft.
  • Luftledninger til jernbanen samt bruløsninger representerer en betydelig kollisjonsfare for vannfugler. Særlig store fugler som for eksempel svaner vil bli rammet av dette samferdselsprosjektet.
  • Reguleringsplanen er ikke forenlig med flere av prinsippene i naturmangfoldloven og bl.a. Ramsarkonvensjonen. NOF var sentral i arbeidet for å bringe myndighetenes overtramp inn for konvensjonen.
  • Våtmarksområder er en truet biotoptype i Norge. Reguleringsplanen legger opp til en bevisst ødeleggelse av våtmark til tross for betydelig kunnskap om det biologiske mangfoldet.
  • Høringssvaret fra NOF gir prosjektansvarlige en komplett oversikt over hvilke rødlistede fuglearter som er blitt dokumentert i området. NOF kommer også med innspill til miljøvennlig utforming ved eventuelle bruløsninger over Mælingen og Kroksund hvis reguleringsplanen blir vedtatt høsten 2018.
  • Negative konsekvenser gjennom fragmentering av våtmarksområdet blir påpekt.

 

makrellterne
Øyer og skjær i Tyrifjorden, Steinsfjorden og Væleren er viktige hekkeholmer for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke og sildemåke. FOTO: Trond Haugskott
Kortnebbgås
Tyrifjorden er av stor betydning som rasteplass for kortnebbgås under trekket, og kanskje det viktigste rasteområdet for arten i landsdelen. Fuglene er på vei til hekkeplassene på Svalbard, og raster i tusentalls. På det meste er 12 000 kortnebbgås sett! FOTO: Terje Pettersen