BirdLife Hedmark

Løvåsen - området inneholder fremdeles en del gammelskog og tre fredede kjempefuruer står bare en snau km fra hjemmet mitt. De har fått navnene Sam, Kam og Jafet. Bare ett av dem er nå i live. Det ene av dem har blitt en høy tørr spire, og et annet knakk og veltet i Januar den store snøvinteren 2007.

Det er nok en stund siden svartspetten hekket på dette stedet. Men flaggspett, haukugle og perleugle har hekket der.

Om våren er det populært for svartspettene å tromme på disse trærne, og det høres helt hjem.Med jevne mellomrom går jeg bort til disse trærne for å få sett snurten av dem, eller tatt noen bilder. jeg har også sittet der i kamuflasje og fotografert dem.En gang hadde jeg båndopptager med svartspettlyd mens jeg var i kamuflasjen, og da provoserte jeg hannen slik at han gjorde flere stup hvor han flatet ut rett over spilleren.

Jeg ser iblant at svartspettene krysser dalen over Trysilelva i åpent lende. De kaster seg ut fra gammelskogen høyt oppi lia, og stuper med vingene inntil kroppen nedover dalen og over elva. Det virker som om reviret omfatter store åpne områder i tillegg til skogen, og at de er villige til å krysse de for å finne mat. På flere områder har jeg funnet gamle graner som er opphøgd helt inn til margen da svartspetten har jaktet på stokkmaur.

Den 6. april 2007 opplevde jeg noe spennende. jeg gikk på skareføre bort til de tre kjempefuruene tidlig om morgenen. Kameraet var selvfølgelig med. Da jeg nærmet meg de store furuene, oppdaget jeg en svartspett som satt på skaren ca 20 meter unna. Plutselig fikk jeg se en annen svartspett som satt nederst på en trestamme en meter fra den første spetten, og jeg så at det var to hunner. Klokken var da ca 0715.Jeg stoppet opp og holdt øye med hva som foregikk og spetten som som satt på skaren satte seg på samme stamme som den andre i samme høyde og et merkelig skuespill startet.De strakte hals og gjorde seg så lange som mulig med nebbet rett oppover. Så begynte de å vrikke på hodet til begge sider, mens nebbet ble holdt rett opp. De tittet antagelig vekselvis etter hverandre på begge sider av stammen med de merkelige bevegelsene. De nærmet seg hverandre gradvis og begynte å hogge etter hverandre inntil den ene måtte gi seg og hoppet ned på skaren eller satte seg nederst på en ny trestamme. Når dette skjedde, fløy den andre etter. Det hele gjentok seg igjen og igjen på en 12 - 14 trær med tilsvarende antall konfrontasjoner.På slutten av en del av konfrontasjonene , rett før den andre måtte gi seg, ga den tapende part fra seg en lyd som minnet om en kaie, men i et høyere toneleie. Iblant satt de bare rolig og så på hverandre i stillingskrig. Etter 14 konfrontasjoner fløy plutselig den ene rett opp i lufta og forsvant med den andre hakk i hel. Konfrontasjonene var over rundt kl 1200, så denne krigen hadde i hvertfall foregått i nærmere fem timer. De var så opptatte av kampen at jeg kunne smyge meg rundt og iakta senariet på mellom 15 og 30 meters hold.Alt dette skjedde på et begrenset område, om lag 30 * 30 meter. I løpet av denne perioden var hannen innom to ganger og fløy lavt over kampplassen, ca 5 meter over, og skrek kri-kri.Han var tydelig klar over som foregikk og fulgte med. Det merkelige var at hele kampen foregikk på trestammene, men aldri høyere enn en meter over bakke. Noen konfrontasjoner flakset de med vinga og hogg vilt etter hverandre. Men jeg kunne ikke se at de fikk noen skader.

Jeg har aldri før eller siden sett noe lignende, og heller ikke hørt om det fra andre. Mye av dette ble fotografert, men dette var før den digitale alder, så kvaliteten ble ikke så bra.