Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Enslig mindreårig asylsøker observert på Tynset
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Enslig mindreårig asylsøker observert på Tynset

Av Tor Magnus Hansen (10.04.2016)

Ornitologer av alle slag sendte øyenbryna helt opp i hårfestet midt i januar. En særdeles langveisfarende gjest dukket opp på Tynset. Svartstrupetrosten.

Svartstrupetrost

Svartstrupetrosten på Tynset (Opphavsrett: Tor Magnus Hansen) Større bilde

Svartstrupetrost 2

svartstrupetrost 2 (Opphavsrett: Tor Magnus Hansen) Større bilde

Svartstrupetrost 3

svartstrupetrost 3 (Opphavsrett: Tor Magnus Hansen) Større bilde

Ornitologer av alle slag sendte øyenbryna helt opp i hårfestet midt i januar. En særdeles langveisfarende gjest dukket opp på Tynset. Den unge asylsøkeren hadde tydeligvis gått under radaren for imigrasjons-myndighetene og hadde på ingen måte legitimert seg før han dukket opp i kvitrogna til Jarle og Lisbeth Marie Gullbrekken i Tufteveien 16 i Haverslia. Etter at vertskapet hadde foretatt noen innledende undersøkelser ble identiteten fastslått til svartstrupetrost og asylet ble sporenstreks innvilget. Forrige gang arten dukket opp i Hedmark var i Romedal i 1923. Den gang ble den fremmede fuglen skutt!
Tufteveien 16 har så langt ikke utpekt seg som en mye besøkt fuglelokalitet. Diskret plassert i boligfeltet i Haverslia har ornitologene i fylket glatt oversett stedet. Dette skulle brått endre seg etter at Jarle Gullbrekken sammen med svigersønn Arnstein Galaaen satt og undret seg over hva det var for en slags fugl som fristet en heller hustrig tilværelse rundt husveggene i januarkulda. Fjærballen holdt seg tilsynelatende stabilt i vegetasjonen rundt Tufteveien 16. Her hadde den etablert en rutine; med jamne mellomrom stakk den innom ei kvitrogn som sto plassert ved inngangen til huset. Foreløpig konklusjon lød på den noe generelle kategorien trost. Arnstein som har en fortid som lidenskapelig fugleinteressert i ungdommen, kunne imidlertid ikke slå seg til ro og fant fram fugleboka. Etter rastløs bladdring fant han fram et alternativ bakenfor de vanlige sidene – kunne det være en svartstrupetrost?
Trost med apell
Veien til artsobservasjoner.no var nå kort – og dermed var Tufteveien 16 sin status som fuglelokalitet endret for alltid. Individet ble raskt klassifisert av kyndige via artsobs til en 2K hann samtidig som fugleinteresserte fra nær (Tolga) og fjern (bl.a Elverum, Hamar, Ringsaker, Trondheim) dukket opp i rask rekkefølge, for å ta den eksotiske gjesten i øyesyn.  Jarle som har en lang fartstid som rektor på Tynset bak seg, er imidlertid vant til å handtere ulikt folk og tok sammen med fru Lisbeth Marie i mot med rutinert ro. Trakteren fikk varme på kolben og besøkende ble oppvartet etter alle kunstens regler, med rundstykker, pjalt og andre godsaker attåt. Undertegnede ble tatt imot av vertskapet med et stort smil til en uvanlig fugleseanse onsdag den 20. januar. Sammen med vertskapet og engasjerte og kunnskapsrike fuglevenner fra Hamar, Ringsaker og Tylldalen, ble det en usedvanlig trivelig time, hvor studiet av svartstrupetrostens hverdagsrutiner med innhenting av dypfrossen kvitrognbær, ble ispedd tidligere erfaringer og opplevelser med sjeldenheter innen fugleverdenen.
Innvandrer fra øst
Ifølge historikken i artsobservasjoner.no (1) er det registrert 38 godkjente observasjoner av svartstrupetrosten (Turdus atrogularis)  i Norge siden 1900. 2 er som nevnt i Hedmark (Romedal og Tynset), mens Rogaland troner på observasjonstoppen med 13 identifiserte eksemplarer.  Ellers er observasjonene strødd pent langs kysten fra Finnmark i nord til Akershus i sør-øst.
Arten har hekkeområdene sine fra øst i Russland og videre gjennom Sibir mot nord-vest-Mongolia. Her finner den seg vel til rette i taigaens barskoger. På vinteren trekker den til vinteroppholdssteder i Midt-Østen. Den påtreffes som migrant i Japan, Taiwan og Thailand og er regelmessig å se i Europa vest for hekkeområdene (2).
Arten har også ført en litt flakkende tilværelse i systematikken. Svartstrupetrosten har tidligere blitt knyttet til et artskompleks som også omfatter rødstrupetrost (Turdus ruficollis) under betegnelsen taigatrost. Svartstrupetrosten og rødstrupetrosten ble sett som underarter av taigatrosten. I den oppdaterte arts-systematikken regnes de nå som separate arter, ifølge Jon Lurås i LRSK-Hedmark.
Hva som fikk vår unge venn til å søke mot det desiderte norske innland midtvinters, vites ikke. Fuglen var for det meste taus og dermed taus om det meste. At det er snakk om en ung hann kan man imidlertid skue på fjærene, ifølge Håkon Baust Hansen. De lyse bremmene på svingfjærene er en slik indikasjon og innslag av brunt i det sorte på brystet, vitner om at ungdomsdrakta ikke helt er skiftet ut. Det er ellers et vanlig fenomen hos mange arter at det er unge hanner som søker nye områder utenom de faste trekkrutene. Kanskje er det eventyrlyst? Svartstrupetrosten skapte i alle fall et eksotisk eventyr for fuglekikkere i Tufteveien 16 på Tynset i januarkulda.