Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Kommentarer til «Trygve Serck-Hanssen har gått bort»
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Kommentarer til «Trygve Serck-Hanssen har gått bort»

Et av NOF Hordaland sine eldste og mest trofaste medlemmer, Trygve Serck-Hanssen, gikk bort tidlig i januar 2012. Trygve var blant annet sentral da NOF Bergen lokallag ble stiftet i 1962, og har alltid hatt en plass i det ornitologiske miljøet i Hordaland. Vi lyser fred over hans minne.

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Du var en hedersmann!

Trygve, du var et fantastisk og omgjengelig menneske som jeg alltid vil ha gode minner om. Den respekten du oppviste i forhold til yngre og eldre fuglekikkere sto det stil av. Takk for mange hyggelige samtaler og stunder, og hvil i fred. Du vil være savnet.

Frode Falkenberg (16.01.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Pionéren

Jeg slutter meg gjerne til karakteristikken hedersmann. Trygve var også en pionér, ikke bare i foreningssammenheng men også som feltornitolog og ringmerker i en tid da nesten ingen drev med slikt. Det var et sjokk å lese at Trygve hadde gått bort 6.januar, kun 2 måneder etter han besøkte meg på Revtangen Ornitologiske Stasjon. Han virket frisk og rask da. Han kom innom stasjonen fordi han ville overlevere sin gamle ringmerkingslogg, noen gamle ringserier og papirer fra ringmerkingssentralen. Dette utstyret hadde ligget nedpakket i nesten 60 år. Det var vel typisk ordensmennesket Trygve Serck-Hanssen at han ville levere dette dit han mente det hørte hjemme, på Stavanger Museum. I 2014 er det 100 års jubileum for ringmerking i Norge, og Trygve sine gamle ringer og sirlige notater vil ta seg godt ut i den historiske delen av den utstillingen som skal markere dette.

Takk for alle hyggelige sammenkomster og samtaler, og fordi du alltid skapte god stemning med ditt gode humør. Hvil i fred, Trygve. Du vil bli husket som den hedersmann og kjernekar du var.

Alf Tore Mjøs (16.01.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Eventyreren

«Verdig og høflig framferd og kan vel sies og ha vært en sann aristokrat» - er svært treffende for hvordan mange opplevde Trygve.

Jeg traff Trygve første gang i 1989 på 3 ukers fugletur i USSR som det het den gangen, da sammen med sin kjære kone som dessverre gikk for tidlig bort. Han smøyg seg som en røyskatt opp de bratteste liene i fjellkjeden Tien Shan tungt lastet med fotoutstyr - på evig jakt etter et optimalt fuglemotiv. Husker også at vi var innom ham og kona på beg. av 90-t der vi ble vartet skikkelig opp med god mat og fugledias. Han ELSKET å reise og siste gangen jeg hørte fra ham (3-4 år siden?) ønsket han å komme i kontakt med en kinakontakt jeg hadde. Han fortalte da at han var litt skrøpelig til beins men reiseplaner hadde han!

Trygve, du har levd et særdeles rikt liv. Du vil bli husket for ditt gode hummør og pågangsmot.

Kjetil Johannessen

(17.01.2012)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Aristokraten er borte

Begrepet aristokrat kan tolkes på flere måter, men ingen jeg har kjent kler benevnelsen bedre enn Trygve. Da mener jeg utelukkende i ordets positive forstand! Han var uvanlig korrekt i sin framferd til "fuglemann" å være, men alltid særdeles hjelpsom, omgjengelig og pliktoppfyllende. Trygve representerte langt på vei sin egen generasjon i det ornitologiske miljøet i Bergen, og om ikke denne generasjonen gikk helt bort med ham, så gjorde definitivt kraften han representerte det - helt til det siste.

Jeg har hatt gleden av å ha kontakt med Trygve gjennom fire tiår. Kontakten var kanskje ikke spesielt nær, men nær nok til at jeg forstod at han gjennomgikk en særdels tung tid i 2003 etter at hans kjære Frida gikk bort. Dette var like før jeg skulle på en tre ukers fugletur til Botswana og Namibia sammen med to andre, så vi ringte til Trygve og inviterte ham med. Han takket først nei, ettersom han var bekymret for hva andre kunne mene om at han "stakk av" til utlandet i en slik tid. Men han ringte tilbake et par dager seinere og fortalte at hans tre sønner regelrett hadde beordret ham av gårde, for at han skulle få annet å tenke på. Det var i sannhet en opplevelse å se den da 72-årige Trygve kravle omkring på verandagolvet i Okawango i et forsøk på å få et heldekkende bilde av pupillen til ei tillitsfull svartrikse, med halvstore krokodiller plaskende i vatnet få meter unna. Det var ikke mange stive ledd å spore på den karen, og prestasjonen blir ikke mindre når jeg i ettertid har fått vite at han allerede to år tidligere hadde fått en kreftdiagnose hengende over seg. Noe han selvsagt aldri fortalte til noen av oss.

En sterk interesse for å studere fugler kom tidlig til Trygve, og han kunne sikkert blitt en meget habil fagornitolog om han hadde gått inn for det. I stedet valgte han bevisst shipping som yrke, og beholdt fuglene og friluftsliv som hans prioriterte hobby. Jeg var til stede ved bisettelsen sist fredag, og sjelden har jeg hørt minnetaler der fugler har vært et så framtredende tema!

Også fotointeressen kom tidlig, og den har i ettertid vist seg å være nyttig. Allerede i unge år anskaffet han seg ganske avansert utstyr, og for noen år siden lånte jeg et av hans fotoalbum. Her var en rekke bilder fra en ekspedisjon han var på til Utvær i Sogn i 1962 sammen med Johan Fr. Willgohs og Knut Tyssøy. Den gangen var det gode kolonier med lunde, lomvi og flere andre sjøfuglarter her. Forekomster som i dag for lengst er borte, men Trygves fotodokumentasjon er viktig for å fortelle hvordan Vestlandsnaturen faktisk var en gang.

Takk for alt det flotte du representerte, Tryve! Det vil ikke bli glemt!

Stein Byrkjeland (17.01.2012)

Ny kommentarSvar på denne