Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Fraråder utbygging ved Håkvikleira i Narvik

NOF avd. Nordland har sammen med NOFs hovedavdeling sendt innspill til Narvik kommune i Nordlands arealplan, der vi på det sterkeste fraråder havneutbygging og industri ved Håkvikleira. Håvikleira er viktig som biotop/naturtype langt ut over det areal den representerer blant annet fordi den fungerer som nøkkelområder for en rekke arter: hekkebiotop for fugl og raste- og næringsområde under trekk.

Av Martin Eggen

Publisert 24.02.2016

Områdets funksjon er knyttet til mudderflatene og bløtbunnen som blir blottlagt ved fjære sjø, og i bukta utenfor. Strandengen innerst og randsonene opp mot omkransende kulturmark øker områdets verdi for lokale hekkefugler. Lokaliteten er totalt 0,25 kvadratkilometer stor, og har funksjon som næringssøk,- raste og hekkeområde. I Naturbasen er områdene inne i bukta verdsatt som en lokalitet av regional verdi, som en viktig sand- og grusstrand med variert strandvegetasjon. De marine kvalitetene regnes som enda større, og er satt til verdi svært viktig.

Mangfoldet av fugler er høyt, over 70 ulike arter er registrert. Om våren besøkes området av trekkfugler som skal videre nordover, og som er avhengig av områder som dette for å spise seg opp til neste trekk-etappe. Arktiske hekkefugler som polarsnipe og lappspove sees regelmessig. Fugler av mer lokal og regional opprinnelse samles også i området i større flokker. Her spiser de seg opp før de skal videre inn til hekkeplassene. For mange venter uker med eggruging og ungepass under tøffe forhold med vekslende vær. Muligheter til gode næringsforhold og oppbygging av fettreserver i forkant er viktig.

I hekketiden er mangfoldet av fugler noe mindre, men området har da en viktig funksjon som beiteområde for lokale hekkefugler som tjeld og fiskemåke. Etter endt hekking vil arter som vipe og storspove nyttiggjøre seg av våtmarksområdene i fjæra. Gravand hekker årlig ved Håkvikleira. Om høsten er artsmangfoldet særlig stort, og på senhøsten samler de marine endene seg for overvintring i området. Om vinteren er særlig ytre deler av lokaliteten som er viktig for fuglelivet.

Rødlistearter- og ansvarsarter

I Håkvikleira er det registrert arter av særlig stor og stor forvaltningsmessig interesse. Det kan være hensiktsmessig å dele Håkvikleira inn i to soner, der fjæreområdet inne i vika utgjør den indre sonen. Havområdene i bukta som ikke blir tørrlagt ved fjære sjø utgjør den ytre sonen. Vi har med utgangspunkt i denne inndelingen beskrevet arter med forvaltningsmessig interesse sin bruk av Håkvikleira.  

Nasjonal rødliste

  • Vipe sterk truet (EN). Oppgis i rapporten fra NOF Ofoten lokallag å opptre i flokker på opptil 20 ind. Arten nyttiggjør seg av kombinasjonen kulturmark, randsoner og fjære ved ankomst og etter endt hekking. Arten har gått sterkt tilbake i hele landet. Hele 35 individer var samlet ved Håkvikleira april 2009. Den indre sonen av leira er viktig for vipa.
  • Svarthalespove EN. Opptrer uregelmessig ved lokaliteten i trekktiden. Knyttet til indre sone.
  • Brushane EN. Besøker lokaliteten under vår- og høsttrekk i indre sone.
  • Horndykker sårbar (VU). Raster i ytre sone vår og høst. Maksantall 13. ind. april 2009.
  • Sjøorre VU: Håkvikleira er et viktig område for arten. Sees gjennom hele vinteren, nyere tall viser 50-60 individer vinterstid. Sees i noe høyere antall høst og vår.
  • Storspove VU. Hekker i randsoner og ved kulturmark i nærheten. Bruker indre sone av Håkvikleira til næringssøk før og etter hekketid, delvis også i hekketiden. Opptrer også ved lokaliteten i trekktiden.
  • Ærfugl nær truet (NT). Opptrer i flokker mellom 50-100 individer. Hekkefunn av arten er også gjort ved lokaliteten. Tilbakegangen har vært sterkest i Midt-Norge og i Nordland.
  • Svartand NT. Benytter seg av ytre sone. Opptrer i antall opp mot 150 individer, høyest er antallet under vårtrekk.
  • Havelle NT: Overvintrer ved lokaliteten. Overvintringsbestanden i Norge har gått kraftig ned i Norge, gjennomsnittlig med 2,8 % per år i perioden 1980-2011.
  • Fiskemåke NT. Finnes ved Håkvikleira, ofte med 20-30 voksne individer i hekkesesongen. Utnytter fjæreområdene i kombinasjon med nærliggende areal til matsøk og hekking. Maksantall: 81 ind. okt. 2015.
  • Gulnebblom NT. En betydeligdel av verdensbestanden (5-10 %) overvintrer langs kysten. Sees regelmessig i Håkvikleiras ytre del vinterstid.

Global rødliste

  • Horndykker VU. Se beskrivelse over.
  • Havelle VU. Se beskrivelse over. 
  • Sjøorre VU. Se beskrivelse over.
  • Ærfugl NT. Se beskrivelse over.
  • Gulnebblom NT. Se beskrivelse over.
  • Tjeld NT. Arten opptrer vanlig vår og sommer i maksantall på 50-60 individer. Arten bruker fjæra til næringssøk, og kan hekke både ved selve Håkvikleira og i nærliggende kulturmark.
  • Vipe NT. Se beskrivelse over.
  • Lappspove NT. Synes å være regulær på vårtrekk med maksantall 78 ind. 16.-17. mai 2008 og 52 ind. 13. juni 2009. Norsk ansvarsart.
  • Svarthalespove NT. Se beskrivelse over.
  • Polarsnipe NT Forekommer uregelmessig på vår- og høsttrekk. Bruker fjæreområder til næringssøk. Opptil 200 ind. i mai.
  • Tundrasnipe NT: 3 ind. 8. september 2007. Det er grunn til å tro at arten opptrer uregelmessig ved lokaliteten. Bruker fjæreområder til næringssøk.

Andre rødlistearter inkluderer stjertand (VU), hettemåke (VU), tyvjo (NT) og sandsvale (NT). Av ansvarsarter vil vi også nevne svartbak, temmincksnipe og dvergsnipe. Vi merker oss også tellinger på 300 silender ved Håkvikleira, noe som er et betydelig antall, og understreker lokalitetens betydning.

NOFs innspill til kommunal arealplan i Narvik

Tjeld
Tjelden samler seg i fjæra om våren, og besøker området gjennom hele sommerhalvåret. FOTO: Martin Eggen
Tundrasnipe
Tundrasnipe er en langdistansetrekker som er avhengig av intakte rasteplasser under reisen mellom nordlige og sørlige halvkule. FOTO: Håvard Eggen
Stokkand
Håkvikleira og lignende steder ved byer og tettsteder gir anledning for barn og voksne å oppleve fugler. Håkvikleira er et spesielt viktig friluftsområde som også Narvik kommune har registrert i sin oversikt. FOTO: Håvard Eggen