Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Nominert til fylkesfugl for Nordland: Storskarv

Med sin oppreiste holdning, lett kjennelige profil og fotogene måte å tørke vingene lever storskarven opp til mytene om Nordland som selve æventyrlandet.

Publisert 13.08.2018

Finn en storskarv der du bor

Skarvene har sine faste skjær eller svaberg som de hviler og sover på. Mer urbane skarver kan hvile på flytebrygger, og det påstås at skarver man ser sittende på sjømerker som stolper og lykter, alltid er storskarv og ikke toppskarv. Vinterstid kan man se storskarver langt inne i fjordene, men om sommeren holder de seg som oftest lenger uti øyan.

Som oftest er storskarvene tause, men de kan komme med mekrende eller skurrende lyder.

Familieliv

Storskarv hekker i kolonier, i Nordland nesten alltid på holmer og skjær. Hannen lokker etter make ved å flashe de attraktive hvite lårflekkene sine, et signal som kan ses på lang avstand. De bygger store reir av tang, og reirmateriale er aller enklest å få tak i ved å stjele det fra uoppmerksomme naboer. En av de voksne må alltid være hjemme for å holde klånebbete naboer på avstand, ellers kan reirmaterialet fort bli stjålet og brukt til oppussing av naboreiret.

Etter hvert legger de 3-4 egg som er litt mindre enn vanlige hønseegg. Eggene plasseres oppå de store føttene, som holder eggene varme. Nyklekte skarveunger ser ut som rekvisitter fra Jurassic park, de er fjærløse og har lukkede øyne. De mates med fisk som har vært fordøyd ei stund, nærmest fiskefarse.

Storskarvunger får mat av foreldrene også etter at de har forlatt redet – antagelig trenger unge skarver å øve seg ganske mye før de greier å fange fisk på egenhånd.

Diett

Storskarven liker ulker, ulike torskefisk, og ellers de fiskeslagene som er vanlige og lett tilgjengelige der den holder til. Favorittretten skal visstnok være flyndre, og det kan være svært underholdende å se skarven forsøke å få en brei fisk nedigjennom en smal hals. Ofte må det til flere runder med sjonglering før fisken er i korrekt posisjon til å gli ned. I mellomtida kan styret ha tiltrukket seg uønsket oppmerksomhet fra stormåsen, som ikke ser mørkt på å drive litt sjørøveri når anledningen byr seg.

Vanligvis fisker skarvene på grunt vann, mellom 1 og 10 meter er vanlig dybde. En typisk byttefisk er mellom 15 og 30 cm, og veier mellom 20 og 200 gram.

For å minke uønsket oppdrift under dykking har skarvene fjær som er mindre vannavstøtende enn hos mange andre fugler. De har også spesialøyne som gjør at de ser like skarpt under vann som over, og store føtter som sitter langt bak på kroppen gjør at de kan svømme veldig effektivt.

Når dagens jakttur er unnagjort trenger skarvene lang tid på å fordøye, og skarvenes vane med å samle seg i dekorative grupper på skjær er egentlig deres versjon av middagslur.

Rødlistestatus, trusler

Storskarven regnes som livskraftig både på den norske og på den globale rødlista. Den finnes over store deler av verden, unntatt Sør-Amerika og Antarktis.

Skarv er særskilt utsatt for å drukne i fiskeredskaper. Oppdrettsanlegg er ofte et problem for skarven, først og fremst fordi overskuddsfôr tiltrekker seg store mengder villfisk som skarven jakter på, samtidig som det er farlig for skarven å oppholde seg rundt anleggene. De setter seg ofte fast i nettene som skal beskytte oppdrettsfisken, og de risikerer å bli rammet av skadefelling fordi de nevnte nettene ikke er effektiv nok beskyttelse av fisken.

Ut på tur

Storskarv som har blitt ringmerket i Nordland har stort blitt gjenfunnet sørover langs Norskekysten, men også nedover i Europa. Se kart over gjennfunn.

Eldste storskarv

Hvis skarven kommer seg igjennom det første leveåret har den gode muligheter til å leve ganske lenge. Den eldste registrerte norske storskarven ble over 25 år gammel, men den nest eldste ble «bare» nesten 19 år.

Stem på den fordi...

Storskarven er allerede et klassisk symbol for Nord-Norge, kanskje kan den også sikre seg tittelen som fylkesfugl for Nordland?

 

 

Storskarv1
Storskarven er stor og svart med metallglans i fjærene, og om våren har den en hvit flekk på låret. Den lange halsen og det smale hodet gir dem en nesten slangeaktig profil – så lenge man ser bort fra det kraftige nebbet. FOTO: Jan Inge Skagen
Storskarv2
Unge storskarver som denne er lyse nedover magen. Nebbet har en krok ytterst, omtrent som på en klæpp, og kroken har også omtrent samme funksjon: Den sørger for at fisken som skarven fanger ikke greier å sno seg unna og stikke av før skarven får spist den. FOTO: Atle Ivar Olsen
Flygende storskarv
FOTO: Jan Inge Skagen