Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Nominert til fylkesfugl for Nordland: Krykkje

Krykkja er en elegant liten tøffing som trives til havs vinterstid og er på land bare akkurat i hekketida.

Publisert 20.08.2018

Finn ei krykkje der du bor

Krykkja kan du ikke bare stikke ut og finne hvor og når som helst, men hvis du har tilgang til ei fjære så kan du kikke etter den når det er pålandsvind om vinteren. Da har de fleste fiskemåkene trukket sørover, forvekslingsrisikoen er sterkt redusert og du kan kose deg med å lete etter den eksklusive krykkja blant måkene som flyr forbi. Se på de som flyr mest lettvint og lekent. Ta med kikkert :)

Diett

Krykkja spiser småfisk og krepsdyr som den fanger i havoverflata. Av og til kan man se den stupe med hodet først ned i vannet på jakt etter godsaker, men den dykker ikke.

Rødlistestatus, trusler

 Krykkja er en av de sterkest truede fugleartene i Norge. Antallet minker veldig fort, og flere steder langs kysten er det tomme fjellhyller der krykkjene brukte å hekke.

Langtidsvarselet for krykkjebestanden er deprimerende lesning. Krykkja taper på klimaendringene, og allerede om 50 år kan den være helt borte. Oppvarming av havet gjør at byttedyrene deres blir mer og mer utilgjengelige for krykkja. Dette skjer for eksempel når krykkjas foretrukne mat-arter flytter altfor langt vekk fra hekkekoloniene, eller artene kan holde seg dypere ned i havet slik at krykkja ikke får tak i dem. 

Som om ikke dette var ille nok er krykkjene utsatt for oljesøl, de pådrar seg lett fugleinfluensa, mange drukner som bifangst i forbindelse med linefiske, og de regnes som svært sårbare for vindkraftutbygging til havs. Alt dette ifølge den globale rødlista, der krykkja «bare» har status som sårbar.

Mange krykkjekolonier har mislyktes med hekking flere år på rad. På den positive sida har vi en krykkjekoloni i Nordland som er i vekst, nemlig kolonien på Naustholmen på Lovund i Lurøy kommune.

Familieliv

Krykkja hekker først og fremst i fuglefjell, men den er såpass fleksibel at den kan hekke på hyller på bygninger. Krykkjer som hekker slike steder blir gjerne svært tillitsfulle overfor folk. Bor du høvelig til og har en ledig naustvegg kan du prøve deg på å sette opp krykkjehyller etter oppskrift fra Bioforsk.

Den foretrekker å hekke i store kolonier, og er utstyrt med en kraftig stemmeprakt for å bli hørt gjennom støyen av all liv og røre som foregår i et fuglefjell. Den har ikke sans for å dempe volumet når den hekker i mindre kolonier nærmere folk, og enkelte vil beskylde den for å bråke. Når den ikke er i hekkemodus er den visstnok stort sett taus, så antagelig bråker den ikke mer enn strengt tatt nødvendig for å få fruen i stemning.

Vid aksjonsradius

 Krykkjer er stort sett alltid på vingene og på farten, og krykkjer som er ringmerket i Nordland er blitt funnet igjen over hele Nordatlanteren, se kart.

Om vinteren sprer krykkjene seg og de fleste drar til havs. Forskere har funnet ut at de aller fleste av dem drar til området mellom Newfoundland og den Midtatlantiske ryggen.

Kan bli gammel

Den eldste kjente krykkja i Norge ble litt over 26 år gammel, og de nesteldste og nest-nesteldste på lista er ikke mange månedene yngre.

Stem på den fordi...

Krykkja er en skikkelig havfugl, og passer godt som fylkesfugl i Nordland, som har ei lang kystlinje og sterk tilknytning til havet.

 

 

Krykkjeportrett
Fine lille måsen! FOTO: Atle Ivar Olsen
Krykkjeberg
Krykkja er ganske lik fiskemåken, men den har svarte bein og helt svarte vingespisser uten hvite flekker. I motsetning til resten av måkene har den bare tre tær på hver fot, men det er ikke så lett å se sånn i farta. Unge krykkjer har ei svart stripe på tvers av nakken og en svart w-formet tegning over rygg og vinger, det er ganske lett å se når de flyr. FOTO: Atle Ivar Olsen
Krykkjeunge
Ei ung krykkje fra Røst. I bakgrunnen er noen av krykkjehyllene på naustet på Kårøya. FOTO: Magnhild Johansen
Krykkjevegg
FOTO: Magnhild Johansen