Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Har du sett storspove i vinter?
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Har du sett storspove i vinter?

Av Atle Ivar Olsen og Magnhild Johansen (08.01.2019)

Storspoven er årets fugl 2019, og nå lurer vi på hvor mange som overvintrer i Nordland. Da trenger vi hjelp fra deg som ferdes aller ytterst på kysten.

Storspover fra Flakstad

Disse storspovene var med i en flokk som holdt til på Fredvang i Flakstad kommune i februar 2014. (Opphavsrett: Marie Myklebust) Større bilde

Storspover fra Røstlandet

Røst er den viktigste lokaliteten i Nordland for overvintrende storspover. Denne flokken på 20 holdt seg der i februar 2011. (Opphavsrett: Steve Baines) Større bilde

Storspove vinter diagram

Figur 1. Overvintrende storspover i Nordland etter år 2000, fordelt på vintermånedene desember – februar hver vinter. Anslag av høyeste totale antall for hver kommune hver sesong. Merk et tydelig hopp i antall registrerte individer etter at Artsobservasjoner.no ble lansert i mai 2008. De 2 første sesongene i årtusenet er det ingen registreringer. Snitt for hvert år f.o.m 08/09 sesongen er 47. Data hentet fra Artsobservasjoner.no 6. januar 2019. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Storspove vinter tabell

Tabell 1. Fordeling av antall overvintrende storspover i Nordland fordelt på kommuner og lokaliteter på 2000 tallet. Data hentet fra Artsobservasjoner.no 6. januar 2019. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Storspoven er først og fremst en kjær sommergjest i Nordland, men enkelte individer ser godt lekt å overvintre langs kysten. Noen steder overvintrer de nærmest årvisst og gjerne et knapt titalls individer sammen.

Kjente lokaliteter

Største kjente vinter-flokk observert i Nordland på 2000-tallet ble sett på Røstlandet vinteren 2016 - 2017 og var på 24 individer, men også Sandneset i Flakstad, Hadselsand i Hadsel kommune og Høynes i Vestvågøy kan vise til tosifrede antall enkelte vintre.

Andre steder overvintrer det storspover i lavere antall, og Lånan i Vega, Øra i Meløy og Tennvalen i Herøy er blant stedene der vi vet at storspover overvintrer ofte eller kanskje årlig (Tabell 1 - klikk på den for å forstørre).

Antallet varierer

Totalt antall registrerte storspover om vinteren i Nordland varierer noe fra år til år, men etter at Artsobservasjoner.no ble lansert i mai 2008 steg antall registrerte individer raskt, og de siste 10 vintrene har det ligget ganske jevnt på rundt 50 individer, med høyeste antall registrert vinteren 2016 – 2017 med 68 individer (Figur 1 - klikk på den for å forstørre). Det er en svak økning, men den er ikke signifikant og skyldes nok mest at det er kommet til noen nye lokaliteter de siste årene.

Ingen storspover i Rødøy om vinteren?

Vi regner med at det finnes ukjente overvintringsplasser for storspover langs Nordlandskysten, ikke minst fordi de kjente lokalitetene i stor grad finnes der egnede fjærer sammenfaller med aksjonsradiusen til kjente rapportører. De er avhengige av at det ikke fryser til, så langgrunne fjærer i de ytre kyststrøkene der det er stor forskjell på flo og fjære er godt egnet for storspoven.

Er det storspove i fjæra di om vinteren?

Alle kjente lokaliteter/kommuner er listet opp i Tabell 1. Vi vil gjerne høre om det holder til storspover på disse lokalitetene i år, og om det finnes andre lokaliteter i Nordland som har storspover nå i vinter. Aller best er det om du vil legge disse inn i artsobservasjoner.no. Eventuelt kan man sende en epost til nordland@birdlife.no med nøyaktige opplysninger om tid, sted og antall, så legger vi dem inn for deg 😊

Spovene er vanskeligere å få øye på vinterstid ettersom de både er mer tause enn sommerstid og fordi de er godt kamuflert i tangen i fjæra, men litt lyd lager de hvis de blir forstyrret og i mildværsperioder kommer de gjerne opp på jorder for å finne mat som om sommeren.

Kortreist er ofte bra

Overvintring er en hårfint kalkulert risiko for storspoven. I strenge vintre sliter de og kan ha økt dødelighet, men for de som overlever er det en stor fordel å være førstemann på hekkeplassen, og dertil konkurransedyktig uthvilt i forhold til storspover som ankommer hekkeplassen etter et lengre, mer anstrengende og potensielt farlig trekk.

E det vårres karra?

Nå vet vi ikke sikkert hvor de som overvintrer i Nordland kommer fra. Det kan gjerne være fra lenger øst, for det ser ut til at lokale hekkefugler trekker bort før vinterflokkene inntar lokalitetene. Men funn av ringmerkete fugler viser at de gjerne overvintrer samme sted hver vinter, så de kommer gjerne tilbake etter en vellykket overvintring (Våge, 2006). Det man vet fra ringmerkingsfunn av Norske storspover er at de hovedsakelig trekker vestover til de britiske øyene, samt langs vestkysten av Europa for vinteren (Bakken mfl. 2003). Det samme ser vi for hekkefugler fra Sverige og Finland.

Så lykke til med å se etter storspove i vinter!

 

Kilder:

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum. Stavanger.

Våge, H. M. 2006. Storspove Numenius arquata. s. 206-207 i: Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J. E. & Sæbø, S. (red.) 2006. Norsk Vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. 496 s.