Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Hva er egentlig selve julefuglen i Nordland?
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Hva er egentlig selve julefuglen i Nordland?

Av Atle Ivar Olsen (26.12.2019)

Hva er julefuglen her i Nordland? Den staselige røde dompapen, eller den stilige og fargerike gulspurven, som liker seg godt i julenek? Selv tenker jeg like ofte på en annen art nå rundt juletider. Hos denne arten forlater ungene reiret rundt juletider. Tanken på at de akkurat nå sitter i reirhulene og er klare til å forlate reiret midt i mørketida er ganske fantastisk.

Havsvale i handa

Denne havsvala har akkurat blitt ringmerket på Sanna i Træna kommune. Her tilvenner den øynene til å se i mørket igjen, før den tar til vingene. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Flokk med havsvaler

Flokk med havsvaler utenfor Skomvær på Røst. De lar seg lett lokke til båter hvis man hiver ut litt fiskelever. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Havsvale flyr

Havsvalen er ganske enkel å kjenne igjen med sin sorte drakt med et hvitt bånd over stjertrota (overgumpen). Stjerten er litt avrundet og den har ikke noe tydelig vingebånd, slik som den noe større stormsvalen som er eneste forvekslingsart. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Underside vinge havsvale

På undersiden av vingen har den et lyst felt som også er diagnostisk. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Et julemirakel?
Og det skjer i disse dager, på steinete, gresskledde og forblåste øyer på Nordlandskysten. Nå er årets havsvaleunger i ferd med å forlate reirene, for å trekke ut på havet og sørover i Atlanterhavet. Noen av dem flyr langt sør for ekvator, til kysten av Sør-Afrika.

Hva kan være årsaken til at akkurat disse hekker så sent på året? Havsvalen er en temmelig liten fugl, den veier normalt 20-30 gram som voksen. Det vil si at den veier mindre enn en dompap, men har mye lengre vinger. Selv om de er veldig dyktige flygere ute på det åpne havet, så er de sårbare og helt forsvarsløse på landjorda. De kan rett og slett ikke fly til og fra reiret i dagslys uten å utsette seg for stor fare for å bli tatt av sultne måker og andre predatorer. Derfor må de vente med å hekke til nettene begynner å bli så mørke at de kan fly til og fra reiret uten å bli sett.

Reiret ligger gjerne under steinheller, inne i steinrøyser, eller i reirganger etter lundefugl. Der legger havsvalen ett egg, ofte blir det lagt i august her i Nordlan. Det tar 40-50 dager før det klekkes, og ungen trenger 56-86 dager før den forlater reiret, så det kan bli seint i desember før de flyr ut av reiret!

Den første tiden etter at de er klekket får ungene mat så å si daglig, men etter hvert går det lengre tid mellom hver gang og det kan fort bli 4-5 dager mot slutten av hekkingen, og da kan det gå 7 dager fra siste foring til ungene forlater reiret, sannsynligvis helt på egen hånd.

Kanskje akkurat nå sitter det noen unge havsvaler i reir et sted på kysten av Nordland og venter til litt utpå kvelden før de skal forlate reiret for aller første gang. Da skal de helt instinktivt oppsøke de åpne hav der de vil tilbringe mesteparten av sitt voksne liv, og bare komme inn til land for å hekke. Litt ekte julemagi!

Litt fun-facts:

Havsvaleegget veier ca. 25 % av hunnens vekt! Det er helt i klasse med kiwiens egg, som er kjent for å ha det største egget i forhold til mora av alle fugler.

De legger alltid bare ett egg.

Egget tåler usedvanlig godt å bli nedkjølt, noe som er avgjørende for at de kan hekke så langt mot nord så sent på året. Dette fører imidlertid til at det tar lengre tid fra egget er lagt og til det klekkes.

Ungene legger fort på seg, og kan veie nesten dobbelt så mye som foreldrefuglene en stund, men så må de slanke seg betraktelig mot slutten av reirperioden for å bli flygedyktige. Se bilde av en 7 dager gammel unge her - den ble fotografert av forskere som studerer ungenes evne til varmeregulering.

Er en tallrik hekkefugl i Storbritannia, Færøyene, Island og langs Norskekysten, mer fåtallig i Middelhavet og på Kanariøyene. Man antar at det er opp mot 10.000 par i Norge.

Selv om havsvalen er ganske liten blir den veldig gammel. Den eldste norske havsvalen ble litt over 29 år gammel, men på de britiske øyer er det funnet en fugl som var over 33 år gammel. De begynner å hekke i fire-femårsalderen.

 

Kilder:

Anker-Nilssen, T., Bakken, V., Strøm, H., Golovkin, A. N., Bianki, V. V., Tatarinkova, I. P. 2000. The Status of marine birds breeding in the Barents Sea region. Norsk Polarinstitutt. Rapport 113. http://hdl.handle.net/11250/173328

Del Hoyo, J., Eliott, A. & Sargatal, J. (red.). 1992. Handbook of the Birds of the World. Vol 1. Lynx Edicions, Barcelona.

Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) 1994. Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening. Klæbu.

Haftorn, S. 1971. Norges fugler. Universitetsforlaget Oslo/Bergen/Stavanger.

Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.

Snow, D. W. &  Perrins, C. (red.). 1997. The Birds of the Western Palearctic, Concise Edition. Vol 1.