BirdLife Nordland

Det er Aquaculture Innovation AS som vil etablere seg like sør for tettstedet Toft, og totalt 860 dekar med både sjø- og landareal kan bli ofret dersom de får etablere seg med landbasert oppdrett. Brønnøy har pussig nok avsatt området til slik næring i sin egen kommuneplan, til tross for at konsekvensutredningen også den gang viste store negative konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv og landskap.

Uansvarlig plan

Norske kommuner er våre viktigste arealforvaltere, og har betydelig makt til å gjøre arealdisponeringer i over 80 % av landet vårt. Ansvaret for å forvalte arealene godt, og sørge for at ikke sentrale verdier svekkes over tid, er stort. Vi har et system som skal sørge for dette, men til syvende og sist må politikerne ta kloke avgjørelser. I dag går mye feil vei:

• Naturtyper knyttet til åpent lavland og våtmark svekkes gradvis
• Strandsonen er under stort press
• Mange fuglebestander er truet, ikke minst dem knyttet til et artsrikt jordbrukslandskap og sjøens ressurser

Det er disse verdiene som nå kan bli berørt. Rundt 4/5 av artene på rødlisten har arealforandringer som en hovedtrussel, og derfor er arealpolitikken i kommunene særdeles viktig for ivaretakelse av naturmangfoldet. Nasjonale retningslinjer pålegger kommunene å ta i bruk areal der naturverdiene er minst, selv om avveininger kan føre til andre konklusjoner. I denne saken må Brønnøy kommune se seg om etter andre areal, og lytte til frilufts- og miljøorganisasjonene. Planen er uansvarlig.

Hekkeplass for vipe og storspove

Landbasert oppdrett kan bli rene miljøkatastrofen dersom plasseringen ikke gjøres riktig, og på Toft er naturverdiene rett og slett for store. Hele fem lokaliteter med viktige naturtyper, hvorav tre også med stor verdi nasjonalt, gjør at utbyggingen i konsekvensutredningen vurderes til å ha svært negative konsekvenser. Korngårdsosen er vurdert som særdeles viktig funksjonsområde for ulike fuglearter, og den sterkt truede vipa hekker på Toft. Ikke så rart, for dette er et landskap som fortjener alt annet enn å legges under grus. Vipa er forsvunnet svært mange plasser, og bare hver fjerde vipe er igjen i Norge. Tilsvarende har storspoven, en annen hekkeart her, fått sine bestander halvert. Nå finner disse artene sine siste tilfluktsteder på steder som Toft, der strandeng, mudderbanker og et lite intensivt drevet jordbrukslandskap fortsatt gir muligheter for å få nye generasjoner på vingene. Klok bruk med beitedyr og få tekniske inngrep skaper livsgrunnlag for et mylder av arter og et fantastisk område å gå tur i for oss mennesker.

Glemmer sin egen samfunnsplan

Grunnen til at området i det hele tatt fant veien til arealdelen av kommuneplanen, finner vi i kommuneplanens samfunnsdel. Her skriver kommunen at de ønsker å klargjøre flere større næringsområder på 300-500 mål til sjørelatert virksomhet gjennom arealplanen, og dette trekkes nå frem som et gyldig argument i saken. Da må vi også minne om andre formuleringer i samme plan, der det bl.a. heter at kommunen skal sikre vern og bruk av areal og naturgrunnlaget i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, og at arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget, herunder natur-, landskaps- og kulturverdier. Det fremheves også at jord- og skogvern skal ha prioritet i kvalitativt gode områder for slik utvikling og i områder der dette aktivt drives. Ikke minst skriver kommunen at strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse.

I selve saken konkluderer kommunen med at det foreligger sterke interessemotsetninger mellom hensyn til strandsone, rekreasjon, landskap, naturmiljø, planter og dyr, og ønsket om å legge til rette for stort og etterspurt næringsområde. Det har de helt rett i. Og vi vil påpeke at det finnes områder der interessemotsetningene er langt færre. Vi kan ikke tillate en gradvis nedbygging av viktig naturareal langs den vakre kysten vår. Vi kan bedre.

• Høringssvar fra NOF Nordland
• Høringsvar fra FNF Nordland, på vegne av Naturvernforbundet og NOF