Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Mer vindkraft på Utsira?
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Mer vindkraft på Utsira?

Av Martin Eggen (29.08.2017)

På den ikoniske og sagnomsuste fugleøya Utsira planlegges det flere vindturbiner. Dersom det blir gitt konsesjon til prosjektet «Utsira II» vil ytterligere tre turbiner bli lagt til de to eksisterende. På Utsira raster det enkelte dager enorme antall med slitne trekkfugler, og derfor fraråder NOF etableringen av vindkraftverket.

Munk

I trekktiden kan både artsutvalg og antall fugler være meget høyt. I konsekvensutredningen for naturmangfoldet skrives det: «Det store antallet arter viser at hele spekteret av spurvefugler kan bli rammet av slike dødelige kollisjoner, jf. det store antallet fuglearter som besøker Utsira hvert år og over tid». Her en munk som har funnet seg et eple på en gårdsplass midt i Siradalen. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Rosenstær

Utsira er kjent som et paradis for fugler og "fuglafolk", med hyppige besøk av sjeldne fugler. Ikke få rosenstær har nyt godt av mat-ressursene øya i havet tilbyr. Her en ungfugl fotografert sør på øya, der fuglen hadde tilhold i lengre tid. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Vindturbiner

Det finnes mange måter å utnytte vinden på! Bildet viser de to eksisterende vindturbinene på Utsira. (Opphavsrett: Oskar K. Bjørnstad) Større bilde

På Utsira opptrer det tidvis et bemerkelsesverdig høyt antall fugler. Få andre steder i Norge kan vise til lignende konsentrasjoner. Øyas geografiske plassering og isolerte beliggenhet i havet er utslagsgivende for dette. Spurvefugler er de mest tallrike både vår og høst. Artsutvalget er ofte stort, og et betydelig antall rødlistede arter er regelmessige trekkgjester. Hele 67 arter på den nasjonale rødlisten (2015) benytter Utsira som rasteplass under trekket. 

NOF har derfor bedt Norges vassdrag- og energidirektorat om å avslå søknaden om tre nye vindturbiner på øya. Størrelsen på turbinene skal økes betrakelig. De tre nye turbinene vil ha en navhøyde på 90 meter, mens dagens turbiner har 45 meters navhøyde.

Hyppige kollisjoner med spurvefugler

Undersøkelser viser at spurvefugler hyppig kolliderer med vindturbiner, selv om prosentandelen er mindre enn hos de mest sårbare artsgruppene (ørner, våker, måker osv.). Undersøkelser viser entydig at spurvefugler utgjør en klar majoritet blant fugler som omkommer som følge av vindkraft. Samtidig er antallet ofte underrapportert sammenlignet med større fugler, som er lettere å oppdage ved søk. Totalt antar man at rundt 75 % av fuglene som drepes i kollisjoner med vindturbiner i Nord-Amerika er spurvefugler. Europeiske undersøkelser varierer i sine anslag, og mange trekker frem usikkerheten knyttet til underrapportering. Størsteparten av fuglene som drepes av vindkraft også på vårt kontinent er mindre fugler.

Viktig trekklokalitet

Utsira har lenge vært kjent som en ekstraordinært viktig fuglelokalitet, både i norsk og internasjonal sammenheng. Øyas geografiske plassering gjør at store mengder trekkfugler på vei til og fra sine overvintringsområder benytter stedet som rasteplass. Når øya betraktes som ugunstig for vindkraftutbygging, har dette sammenheng med de mange rødlistede artene som forekommer her, de enorme antallene med fugler som tidvis opptrer (ofte sammenheng med spesielle værforhold) og plasseringen i havet utenfor Haugesund.

Spurvefugler trekker både om dagen og om natten, og trekkstrategier varierer fra art til art. Som konsekvensutredningen for Utsira II påpeker, trekker mange spurvefugler på såkalt bred front. Når Utsira likevel opplever ekstreme mengder med fugler (f.eks. 55 000 rødvingetrost og 50 000 gråtrost som maksimale dagantall), vitner dette likevel om at fugletrekket i nærheten av øya er meget betydelig, og at spesielle værforhold regelmessig presser fugler i oppsiktsvekkende stort antall ned på et svært begrenset areal.

Økt kollisjonsfare ved dårlig vær

De største fuglekonsentrasjonene på Utsira inntreffer nemlig ofte når sikt og vær er dårlig. Mange fugler avbryter trekket under slike forhold, og mellomlander på øya. Dette øker faren for kollisjon med eventuelle vindturbiner ytterligere. Ved normale forhold trekker fuglene ofte i stor høyde, og direktetrekkende spurvefugler vil derfor sjelden berøres av et vindkraftverk. Under forhold med dårligere sikt flyr fuglene lavere eller går ned for landing, og er langt mer utsatte. 

Ved slike tilfeller, som forekommer regulært mange ganger i løpet av trekktiden (spesielt høst), kan tilstandene på øya sammenlignes med situasjonen man får ved såkalte «flaskehalser» for fugletrekket. Dette er områder man ikke bør legge vindkraftverk til på grunn av konsentrasjonene med fugler.

Avbøtende tiltak

I konsekvensutredningen foreslås det enkelte avbøtende tiltak dersom en konsesjon skulle bli gitt. For å minke kollisjonsfrekvensen skriver man at vindkraftverket kan stenges i perioder med høy trekkaktivitet, værforhold som erfaringsmessig øker risikonivået over akseptabelt nivå m.m. En slik periodevis avstenging kan fungere, men vil kreve detaljerte kunnskaper om problemet lokalt, og må inkludere omfattende forundersøkelser. Et vilkår om slik overvåking og periodevis stenging av vindkraftverket i driftsfasen mener vi må på plass i konsesjonsvilkårene dersom en konsesjon blir gitt mot NOFs anbefalinger.

 

 

NOFs høringsuttalelse Utsira II

emneord Emneord: Utsira vindkraftverk