Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Innspill til forvaltningsplan for Jærstrendene
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Fuglebilder    Kalender    Kontakt oss    

Innspill til forvaltningsplan for Jærstrendene

Av Steinar Eldøy (22.01.2011)

Flere og flere bruker Jærstendene til rekreasjon og fritidsutfoldelse. Naturen trenger skjøtsel og beskyttelse. Dette utfordrer. NOF Rogaland benyttet sjansen til å komme med sine innspill når miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen hadde forvaltningsplanen for Jærstrendene ute til høring.

Fuglekikking på Revtangen

Revtangen er en av Norges viktigste trekklokaliteter, især for vadere. Dette er en av mange naturperler langs Jærkysten. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Her kan du lese innspillet i sin helhet:

Merknader til forvaltningsplan for Jærstrendene landskapsvernområde

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avdeling Rogaland takker for muligheten til å kommentere utkastet til ny forvaltningsplan for Jærstrendene landskapsvernområde. Vi vil i det følgende spesielt kommentere forhold som er knyttet til fuglelivet, men har også noen merknader av mer generell karakter.

Generelle merknader

De framlagte plandokumentene (del 1 og del 2) gir samlet en god overordnet presentasjon av de viktigste verneverdiene som knytter seg til Jærstrendene landskapsvernområde og de ulike brukerinteressene i området. Det er generelt positivt at det er sammenstilt bedre oversikter over de naturfaglige verneinteressene enn tidligere, og vi registrerer med tilfredshet at det spesielt når det gjelder flora og vegetasjon er gjennomført systematiske registreringer som grunnlag for forvaltningsplanarbeidet. Tilsvarende systematisk registrering og gjennomgang av andre biologiske verneinteresser ville ha styrket planen og grunnlaget for de prioriteringer og tiltak det legges opp til.

Presentasjon av fuglelivet

Når det gjelder presentasjonen av de ornitologiske verneinteressene som er knyttet til Jærstrendene, er vi glad for at planen framhever at området totalt sett har meget stor verdi. Vi merker oss at en registrering NOF avdeling Rogaland gjennomførte i 2001 er trukket fram som en viktig referanse. Dette setter vi selvsagt pris på, men samtidig vil vi påpeke at en registrering av hekkeforekomstene langs Jærkysten så langt tilbake som i 2001 ikke uten videre kan anses representativ for området. I deler av landskapsvernområdet er det åpenbart at det har skjedd betydelige endringer i landskap og vegetasjon mer eller mindre som en naturlig utvikling, og dermed har det også skjedd endringer i områdenes betydning for fuglelivet. Et konkret eksempel på dette er den endring som er skjedd i Vaulen på Brusand, som i løpet av de senere åra hår blitt vesentlig grunnere med mer gjengroing. For å kunne få et representativt bilde av hekkeforekomstene burde det etter vår oppfatning gjennomføres registreringer flere år. Vi stiller oss også noe undrende til at arter som svartbak, heipiplerke og tornsanger er framhevet som fokusarter på Jærstrendene. Noen av disse artene er arter som ikke er spesifikt knyttet til Jærstrendene. Flere av artene har en vid hekkeutbredelse utenfor landskapsvernområdet, og det blir etter vår oppfatning ikke riktig å framheve slike arter som viktige i forhold til de forvaltningsmål som settes opp. I forhold til hekkende fugler kunne det vært mer relevant i sterkere grad å fokusere på vadefugler, måker og terner som i større grad er knyttet til kysten.

Det er generelt påpekt at Jærstrendene er viktig som rasteområde for vadere og andre fuglearter, og også at sjøområdene langs Jærkysten er viktig for overvintrende ender og sjøfugler. Det eksisterer et omfattende datagrunnlag både for forekomster av rastende trekkfugler, og også overvintrende fugler langs kysten. NOF avdeling Rogaland gjennomførte fra så langt tilbake som om lag 1965 tellinger av overvintrende vannfugler langs deler av kysten flere ganger årlig gjennom vinterhalvåret. I de senere åra har årlige tellinger av overvintrende vannfugler og sjøfugl blitt gjennomført langs hele Jærkysten som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl (Thoralf Tysse/Ambio på oppdrag fra NINA). Det foreligger således et omfattende materiale som kunne vært analysert og brukt som bakgrunnsmateriale for forvaltningsplanarbeidet.

Inngrepsstatus

Vi merker oss at det i planen hevdes å være en positiv utvikling i forhold til forståelsen av de unike verneverdiene som er knyttet til Jærstrendene, men det pekes samtidig på at det stadig skjer flere mindre inngrep og at dette samlet sett undergraver intensjonene med vernet. Vi slutter oss til dette, og vil også påpeke at den økte bruken av landskapsvernområdet til ulike friluftsaktiviteter er en utfordring. Vi registrerer at det i mange av fuglefredningsområdene er manglende respekt for båndtvangbestemmelsene, og det skjer fortsatt en del uheldig kjøring og bruk av hest i området (bl.a. i fuglefredningsområdet på Nærlandsstranda). Dessuten har økt bruk av strand- og sjøområdene til bølgesurfing, vindsurfing og kiting medført et økt press.

Differensiert forvaltning

Vi slutter oss til den generelle tanken om differensiert forvaltning der det legges opp til at verneverdiene skal ha overordnet prioritet i områder med spesielt store verneverdier (sonekategori A), og at disse områdene vil forvaltes ut fra et føre var prinsipp. Vi er enige i at det legges opp til en streng praksis i forhold til alle former for inngrep og uheldige aktiviteter i slike områder. Dette bør også etter vår oppfatning innebære at det i disse områdene gis ekstra prioritet til oppsyn og tiltak for å hindre ulovlige aktiviteter som slipp av hunder i fuglefredningsområder, ferdsel med hest, ulovlig brettsegling og kiting m.v. Vi registrerer at disse områdene skal forvaltes som områder der en gjennom enkelt friluftsliv kan oppleve spesielle verdier. Det er imidlertid uklart hva som legges i prioriterte informasjonstiltak om opplevelseskvaliteter og verneformål i soner med spesielt formidlingspotensial. Det er også uklart hva som menes når det sies varig tilrettelegging bare dersom det er nødvendig for å avgrense slitasje på verneverdier eller unngå mulig fare.

Tilrettelegging og kanalisering

Vi er enige i at det bør vises varsomhet i forhold til tilrettelegging, men samtidig vil vi framheve at det bør kunne legges opp til en mer aktiv strategi i forhold til å bevisstgjøre og vise fram noen av de verneverdiene som er så viktige å ta vare på. Etter vår oppfatning er det viktig å gjøre det mulig for folk å oppleve disse verneverdiene for på lang sikt å sikre en bedre forståelse for vern. Sammenlignet med svært mange andre land er viljen til å tilrettelegge for enkelt friluftsliv og til å kunne se og oppleve verdiene i verneområder altfor forsiktig. Dersom hovedmålsettingen skal være å holde folk borte fra slike områder, er vi redd for at det på sikt kan skade naturvernet. En forsiktig tilrettelegging kombinert med kanalisering av ferdselen, skjul eller tårn for å kunne observere fugler, informasjon m.v. trenger ikke skade de verneverdiene vi ønsker skal ivaretas.

Etter vår oppfatning burde slike tiltak eksempelvis kunne vurderes på Revtangen. Oppføring av et observasjonstårn der, eventuelt i kombinasjon med det bygget Stavanger Museum har der (eller et nytt bygg) til bruk i forbindelse med ringmerkingsaktivitetene, bør kunne vurderes, gjerne i kombinasjon med en tilrettelegging for å trekke folk som går langs stranda inn i sanddyneområdet. Også Børaunen er et område som bør vurderes både i forhold til kanalisering av ferdselen, og også med tanke på å tilrettelegge for å kunne observere fuglelivet med en eller annen form for skjul/observasjonsplattform. På Børaunen bør det dessuten vurderes konkret å stenge for ferdsel ut på selve rullesteinstangen for å unngå unødig forstyrrelse.

Omfattende tilrettelegging for å få store antall turgåere, badegjester, joggere etc. bør selvsagt ikke legges til de mest verneverdige områdene eller nært opp til slike områder. I så måte kan det være grunn til å stille spørsmål med noe av den tilretteleggingen som har skjedd på Kvassheim. Vi ser verdien i at Kvassheim fyr er blitt åpnet for allmennheten, men parkeringen som er anlagt og den generelle økningen av ferdselen i området har medført økt forstyrrelse. Også fiske i utløpet av Kvassheimsåna medfører uheldig forstyrrelse av fuglelivet. I området ved Kvassheim er det etter vår oppfatning behov for en mer detaljert planlegging for å få på plass tiltak som sikrer kanalisering av ferdselen på en slik måte at forstyrrelsen av fuglene reduseres. Uten at vi her og nå kan peke på konkrete forslag, vil vi foreslå at det i tilknytning til slik kanalisering kan vurderes skjul som muliggjør at folk kan få se fuglene uten at det trenger å forstyrre.

Vannsportaktiviteter

Vi har ovenfor påpekt behovet for ekstra prioritet til oppsyn og tiltak for å hindre ulovlig bølgesurfing og kiting i fuglefredningsområdene. Både brettsegling og kiting er aktiviteter som har økt betydelig i omfang i de senere åra. Ved opprettelsen av landskapsvernområdet og fuglefredningsområdene var dette ikke noen aktuell problemstilling, men etablering av denne type aktiviteter medførte innføring av et forbud mot bruk av seglbrett og bølgesurfing (samt vannmotorsport) i perioden 1. oktober – 31. mars. Økningen i kiting aktivitetene i de siste åra utgjør et særlig problem i forhold til fuglelivet, og problemet ble tydeliggjort da det ble arrangert NM i kiting på Revtangen nå i høst. Den type større arrangement er generelt forbudt i verneområdet, men kitingen medfører generelt en større forstyrrelse av fugl enn bølgesurfing og annen ferdsel. Spesielt Revtangen, men også flere av de andre fuglefredningsområdene er viktige som rasteområder for vadere og andre fuglearter i trekktidene, og forbudsperioden 1. oktober – 31. mars treffer ikke i forhold til disse fuglene.

 I forbindelse med behandlingen av forvaltningsplanen mener vi det må klargjøres med tydelighet at brettsegling, bølgesurfing og kiting er å anse som unødig forstyrrelse i fuglefredningsområdene, og at denne type aktiviteter er forbudt hele året i disse områdene. Vi vil i den sammenheng peke på at det aller meste av Jærkysten ikke har særskilt fuglelivsfredning og at slik aktivitet dermed lovlig kan foregå der. Ideelt sett burde også andre områder som er viktige oppholdsområder for fugl store deler av året (bl.a. Solastranda, området ved Fuglingane og Ognabukta) men som ikke har status som fuglefredningsområder hatt restriksjoner mht denne type aktiviteter, men vi aksepterer at det vanskelig kan endres uten en mer omfattende prosess med endring av vernebestemmelser og vernestatus for disse områdene. Men for områdene med fuglelivsfredning må det som sagt kunne klargjøres at forbudet mot brettsegling, bølgesurfing og kiting gjelder hele året, slik at også hensynet til områdenes funksjon som rasteområde og ikke bare overvintringsområde ivaretas.

Taretråling

Det eksisterer pr i dag forbud mot taretråling i noen av fuglefredningsområdene. Sett i lys av det som er sagt om prioritering av verneinteressene i de områdene som har de største verneinteressene (sone A områder), herunder de områdene som inngår i Jæren Rasmsarområde, bør det ut fra en føre var betraktning vurderes å utvide forbudet med taretråling til å omfatte flere områder langs kysten. Vi er klar over at det kan mangle dokumentasjon på effektene av taretråling i de ulike områdene, men dersom det skulle være et argument mot et utvidet forbud, bør det arbeides for å framskaffe bedre dokumentasjon på de verneverdiene som er knyttet til det marine miljø og hvordan taretrålingen påvirker disse verdiene (herunder fuglelivet).

Skjøtsel

Når det gjelder de foreslåtte skjøtselstiltakene slutter vi oss generelt til disse. Vi er enige i at det er viktig å hindre spredning av fremmede plantearter, herunder fjerning av fremmede treslag (sitkagran, kvitgran og buskfuru). Vi registrerer at det sies at hogst av skog i fuglefredningsområdene krever en nøyere vurdering i forkant. Det kan vi for så vidt være enige i, men samtidig vil vi framholde at de viktigste fuglelivsinteressene i fuglefredningsområdene er knyttet til områdenes funksjon som rasteområder og overvintringsområder for vannfugl og sjøfugl. Hogst i tette plantede bestander av barskog vil i de fleste tilfeller heller være en fordel for fuglelivet enn til skade. Vi vil også framheve behovet for overvåkning i forhold til forandringer som på sikt kan endre verneverdiene som følge av gjengroing og eventuell også ulovlig utfylling og andre inngrep. Vi har nevnt Vaulen på Brusand som et område hvor det har skjedd endringer siden verneområdet ble etablert. Så langt er vårt inntrykk at disse endringene i forhold til områdets verdi for fuglelivet har blitt styrket. Om utviklingen vil gå mot en fortsatt gjengroing er vanskelig å si, men om så skjer kan områdets verdi på sikt bli redusert igjen, og i så fall bør det kanskje vurderes tiltak for å ivareta verneinteressene. Et annet område hvor det over tid har skjedd visse endringer er fuktområdet på innsida av Børaunen. Der har utfylling av små dammer og gjengroing skjedd over tid, og det bør vurderes om det kan være mulig å tilbakeføre dette.

Det rådgivende utvalg

Som en organisasjon som både besitter mye kunnskap om fuglelivet langs Jærkysten og som har fuglevern som en del av vårt formål vil vi nytte anledningen til å foreslå at det vurderes å gi NOF avdeling Rogaland plass i det rådgivende utvalg for Jærstrendene landskapsvernområde.

Forvaltningsskjema og soneplaner (forvaltningsplanens del 2)

Generelt ser vi på del to av forvaltningsplanen som en nytting konkretisering av prioriteringer og aktuelle tiltak i ulike deler av verneområdet. Det er også generelt positivt at det er forsøkt å formulere bevaringsmål for de ulike delområdene. Vi vil ikke gå spesielt inn på de enkelte områdene, men vil generelt påpeke at det i denne delen av forvaltningsplanen i altfor liten grad reflekteres at de viktigste verdiene for fugl i de fleste delområdene er knyttet til deres funksjon som rasteområder under trekket og som overvintringsområder. I beskrivelsen av fauna er hovedfokus lagt på hekkende fugler, og i mange områder de artene som er listet opp spurvefugler som vi normalt ikke ville vurdere som karakterarter for Jærstrendene. Det virker videre litt merkelig når det under bevaringsmål fokuseres på bevaring av hekkende svartbak, tornsanger, heipiplerke m.fl., eller kun refereres til prioriterte hekkefuglarter. Når det konkret for sone 27 (Obrestad) under bevaringsmål sies ”skjerme rikt fugleliv i Vigjå mot unødig forstyrring, spesielt hekkeområde for prioriterte fuglearter” synes det nærmest som en skivebom sett i forhold til at det her faktisk spesielt er vist til at dette området ofte har spesielt store antall av ender og skarv, samt er viktig trekklokalitet for vadefugl.

Generelt burde beskrivelsen av viktige fugleverninteresser i de ulike sonene gjennomgå en oppdatering og kvalitetssikring, hvor områdenes verdi som trekk- og overvintringslokaliteter for vadere, ender og sjøfugl tydeliggjøres og konkretiseres. Bevaringsmål burde vært revurdert i forhold til dette. Dette er etter vår oppfatning viktig for å sikre riktig fokus og prioritering i forhold til forvaltning og skjøtsel av de ulike delområdene. Vi ser oss ikke i stand til å gjøre dette som en del av høringen av forvaltningsplanen nå, men er villige til å bidra i en slik gjennomgang.

Overvåkning og forskning

I avsnittet om overvåkning og forskning er det vist til at det finnes store mengder data og kunnskap bl.a. om fuglelivet langs Jærstrendene, og at det er en stor utfordring å hente inn, kvalitetssikre og nyttiggjøre det viktigste av dette materialet til overvåkning og forskning. Det sies imidlertid ikke noe om hvordan dette eventuelt kan skje, og heller ikke noe om det er ønskelig at det skjer. Etter vår oppfatning burde som vi har nevnt tidligere den eksisterende datamengden vært brukt, og i den grad det ikke har skjedd bør det satses på å få sammenstilt og analysert dette materialet. Som det sies i dokumentet vil dette kunne være et viktig utgangspunkt for videre overvåkning og forskning, men det vil først og fremst være nyttig som grunnlag for en revisjon av bevaringsmål og prioritering av forvaltningstiltak. NOF avdeling Rogaland er interessert i å samarbeide for å framskaffe både eksisterende data om fugl langs Jærkysten, og også bidra til innsamling av nye data.

Revisjon av forvaltningsplanen

I planen er det indikert at det bør være et mål å revidere forvaltningsplanen etter behov, minimum hvert tiende år. Vi er enige i at det bør legges opp til slik revisjon, og forvaltningsplanen bør kanskje mer ses på som et levende dokument eller en prosess med løpende oppdatering etter behov. Med henvisning til de svakheter vi har påpekt mht både beskrivelse av fuglelivet og de bevaringsmål som er formulert for de ulike sonene i forhold til fugl, så er det etter vår oppfatning for lenge å vente 10 år til neste revisjon.

NOF avdeling Rogaland

Informasjon fra Fylkesmannen i Rogaland om forvaltningsplan for Jærstrendene

emneord Emneord: jærstrendene Ramsar