Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Ta vare på fuglene i bymiljøet!
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Ta vare på fuglene i bymiljøet!

Av Øyvind Gjerde og Espen S. Nilsen (21.01.2011)

Kommunene har et stort ansvar for å hindre tap av biologisk mangfold og for å ta vare på fuglene i nærområdet vårt. Stavanger kommune har laget en handlinsplan for biologisk mangfold. NOF Stavanger lokallag bidro med sine tanker i et høringsnotat.

Gråspurv

Gråspurven er en art som på mange måter er prisgitt menneskelig aktivitet. Arten er fortsatt nokså vanlig i Stavanger. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Høringsnotat til handlingsplan biologisk mangfold Stavanger kommune

Vi viser til ’Handlingsplan biologisk mangfold’ for Stavanger kommune, med høringsfrist 15.12.2010. Norsk Ornitologisk Forening v/Stavanger og omegn lokallag har fått planen til gjennomsyn, og vil gjerne komme med noen kommentarer og innspill.

For det første så synes vi at det er veldig positivt at Stavanger kommune nå har laget en handlingsplan for vern og forvaltning av sitt biologiske mangfold. Hvis man kan få til både en plan som rulleres over tid, og årlige prioriteringslister over tiltak som kan sikre og utvikle naturmangfoldet, så får man et verktøy som har potensiale til å gi gode resultater på sikt. Likeså vil det være bra hvis planen bidrar til å bedre kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold på områder hvor man til nå har manglet tilstrekkelig gode data å handle ut i fra. Mange av punktene i planen er imidlertid avhengig av penger, noe vi håper kommunen vil prioritere å bevilge til tross for strammere økonomi.

Som forening er vi naturligvis mest opptatt av fuglelivet i nærområdet vårt. Her har Stavanger med sine naturforhold og strategiske beliggenhet helt spesielle fortrinn som storbyregion i Norge. Stavanger representerer en blanding av kyst, kultur- og våtmarkslandskap som sammen med et gunstig klima legger grunnlag for et særlig rikt fugleliv året rundt. Kjerneområdene i dette systemet er mange – med særlig Mosvatnet, Stokkavatnene, Hafrsfjord og Gauselskogen - som kjente fuglelokaliteter. De sentrale områdene i og rundt byen er også spesielle – som Breiavatnet i sentrum og sjøfuglholmene i Byfjorden – lokaliteter som etter vår mening gjør Stavanger til Norges kanskje mest unike storby for fugl. Mer enn noe annet sted kan man her komme nær innpå fuglene, og oppleve dem som viktige innslag i hverdagen. Om vinteren samles store mengder fugl på små områder, og mates trofast av folk som går tur.

Alt i alt representerer fuglelivet i Stavanger en vesentlig opplevelsesverdi som må forvaltes klokt med tanke på fremtiden. I en region som vokser og hvor det er et stadig økende press på gjenværende grøntarealer, vil det være helt avgjørende at viktige lokaliteter ivaretas på en måte som sikrer også det rike fuglelivet. Norsk Ornitologisk Forening vil gjerne være en part i det arbeidet som skal gjøres for å ta vare denne delen av naturmangfoldet i Stavanger i tiden som kommer.

Når det gjelder det konkrete innholdet i Handlingsplanen, så har vi følgende merknader. Rekkefølgen i merknadene følger overskriftene i planen, og er ikke uttrykk for en prioritering av viktighet fra vår side.

Kartlegging av biologisk mangfold

Planen anfører at registreringene i kommunen er mangelfulle i henhold til rødlistearter i ulike kategorier, og da særlig når det gjelder en del plantearter, moser og lav. Vi er enige i dette, men håper at kunnskapsgrunnlaget om fuglelivet også forbedres. Handlingsplanene er litt forvirrende når den på ett sted (s.25) nevner 25 fuglearter i kommunen som rødlistet, mens det i Vedlegg 1 (s.44) er opplistet 45 rødlistearter. Er det laveste tallet antall rødlistearter som man har konstatert eller antar hekker i kommunen, mens det høyeste tallet reflekterer alle observasjoner gjort på årsbasis?

Når det gjelder forvaltningsplaner, så er det utvilsomt hekkefuglene på rødlista det vil være særlig utfordrende å ivareta for kommunen. Vi kunne tenkt oss at det ble utarbeidet og kartfestet en nøyaktig oversikt over hekkeforekomstene av rødlistefuglene i Stavanger, og som så i sin tur kan danne grunnlag for forvaltningsplaner og opprettelse av eventuelle hensynssoner i deres leveområder. Hvis en slik oversikt allerede finnes, vil det være interessant for oss å bli gjort kjent med den slik at vi eventuelt kan komme med supplerende opplysninger som måtte finnes blant foreningens medlemmer.

Vi kan også være interessert i å delta i videre undersøkelser når det gjelder rødlistearter, såfremt omfanget ikke overskrider det som vi kan makte å rekke over på frivillig basis. Vi håper at kommunen vil ta initiativ til å fremskaffe utfyllende informasjon, og at NOF vil bli brukt i dette arbeidet. 

Informasjonstiltak om biologisk mangfold

Vi merker oss her den sentrale rolle som Stavanger Friluftssenter og Lundsvågen Natursenter tiltenkes når det gjelder informasjonstiltak om biologisk mangfold i kommunen. NOF er positiv til dette, og håper at informasjonsarbeidet styrkes ytterligere i fremtiden. Som forening har vi gode erfaringer med å delta på de årlige Friluftsdagene som arrangeres på Stavanger Friluftssenter om våren. Vi deltar også på årlige arrangementer for å informere om biologisk mangfold ved Mosvatnet (Naturlostur med Stavanger Turistforening om våren, og arrangement i forbindelse med Eldredagen i september), også med positive erfaringer.

Vi mener det er viktig at det informeres mer aktivt om biologisk mangfold på de stedene i Stavanger der folk går oftest på tur, og at det derfor må satses på informasjonstiltak også på andre steder enn hos SFS og Lundsvågen. Noen steder bør det være aktuelt å sette opp informasjonstavler der det informeres om ulike fuglearter og deres bruk av områdene. Kommunen bør også ta initiativ til en naturlosordning, der man for eksempel ved Mosvatnet kan vandre med en naturlos på visse utvalgte dager og tidspunkter for å bli bedre kjent med ulike deler naturmangfoldet. NOF vil være interessert i å bidra med fugleguiding hvis et slikt opplegg skulle bli aktuelt. Vi kan også delta på skolering av kommunalt ansatte om fugl i kommunen, og delta på befaringer til ulike områder når slike gjennomføres.

Samarbeid med frivillige

Norsk Ornitologisk Forening er medlem av FNF Rogaland, og er interessert i å delta i et fremtidig FNF Stavanger gjennom sitt lokallag her.

Skjøtsel og miljøvennlig vedlikehold

Vi er positive til at det nå i større grad enn før legges opp til skjøtselsplaner for ulike prioriterte naturtyper i kommunen. Vi ser at ’viktige hekkeplasser for fugl’ er nevnt på denne lista, og håper at slike tiltak kan ha ønsket effekt. Generelt mener vi at tiltak mot gjengroing er viktig for en del sjøfugler og arter i kulturlandskapet, mens arter i skog vil dra nytte av mest mulig uforstyrret utvikling i vegetasjonsdekket. I skog er det spesielt viktig å bevare et best mulig busk-sjikt, og et størst mulig antall døde/døende trær.

At skjøtselstiltak i Stavanger virker positivt på fugler allerede i dag, finnes det flere eksempler på. I den grad for eksempel bevaring av uberørte kantsoner rundt Mosvatnet er tilsiktede skjøtselstiltak, så har dette hatt en svært positiv effekt for mange arter. Naturvernforbundets rydding av fugleøya i Mosvatnet vinteren 2010 bidro her til reetablering av hettemåse som hekkefugl på denne lokaliteten. Likeså så mener vi at Naturvernforbundets skjøtsel av Store Marøy de siste årene har bidratt til å re-introdusere ærfuglen som hekkefugl i området rundt Store Marøy og innover mot Godalen i Østre bydel (2-3 par).

Når det gjelder negative effekter som følge av skjøtsel, så finnes det et spenningsforhold mellom ’parkifisering’ og ønsket om mest mulig urørt natur i en del lokaliteter. Dette gjelder særlig for Mosvatnet og Breiavatnet, som vi vil komme tilbake til under omtalen av enkeltlokaliteter nedenfor. Når det skal foretas skjøtsel i viktige fugleområder, ønsker vi generelt at NOF blir tatt med på råd, og slik at dette blir utført på en mest mulig fuglevennlig måte.

Skadedyr

Under dette punktet, er vi helt enig med kommunen i at overdreven fuglemating noen steder sannsynligvis er gunstig for rottebestanden Dette gjelder særlig i Mosvatnet og Breiavatnet, hvor det foregår massiv mating av fugl fra turgåere året rundt. Vi har ikke noe annet forslag vedrørende dette enn fortsatt god informasjonsskilting om sammenhengen mellom for mye fuglemat og rotter. Hvis det utvikles en mer omfattende naturlosordning rundt for eksempel Mosvatnet i fremtiden, så bør informasjon om rotteproblemet inngå som en fast del av informasjonsformidlingen til folk flest.

Vi merker oss at Handlingsplanen ikke regner ’dyr/fugler som er til ulempe eller forstyrrelse’ som skadedyr, og er glade for det. Vi tenker her blant annet på takhekkende måser, og på kråkefuglene som overnatter i Mosvannsparken i vinterhalvåret.

Når det gjelder kråkene i Mosvatnet, så mener vi at diskusjonen om disse ofte er helt på villspor. Dette fordi at mange av kråkefuglene i Stavanger-regionen om vinteren er trekkfugler fra andre deler av landet (og kanskje Norden), slik at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom disse forekomstene og reir-predasjon av andre fuglearter om sommeren. Innslaget av kaier er også langt større enn folk flest er klar over, samtidig som det totale antallet kråkefugler som overnatter ved Mosvatnet er anslått altfor høyt. Ca. 40 000 fugler har vært nevnt, mens vi mener at det korrekte tallet er langt lavere og rundt ca. 10 000 (resultatet fra to tellinger og inntrykk av den nåværende natteflokkens størrelse sammenlignet med tidligere). Hvis kommunen går ut med informasjon om kråkene, må informasjonen komme fra kunnskapsorganisasjoner, og ikke synsere.

I og med at det har vært så mye diskusjon om kråkene i Mosvatnet og det er lenge siden forrige nøyaktige telling, vil NOF prøve å gjennomføre en ny telling av overvintringsbestanden i 2011 (februar). Disse tallene vil vi stille til rådighet for kommunen og dessuten prøve å få ut i media.

Selv om en del folk klager, så mener vi at det ikke bør iverksettes tiltak for å jage kråkene bort fra Mosvatnet om vinteren. Det skjer en viss gjødsling av skogen der fuglene sitter, men vi kan ikke se at dette så langt har vært til skade for de økologiske verdiene i området. Påstander om kråkeplage bør imøtegås med større vektlegging på opplevelsesaspektet i det fascinerende naturfenomenet som overnattingen representerer. Kanskje kunne kråkene være tema for naturlosturer i skumringen på vinteren, og der det legges vekt på den kunnskapen man faktisk har om overnattingen?

Naturtyper

Det er positivt at Handlingsplanen vektlegger at Stavanger vil prioritere ivaretaking av naturtyper som er i tilbakegang i kommunen. Uten at vi har detaljkunnskap om ’slåttenger’, ’naturbeitemark’ og ’hagemark’, så antar vi at skjøtselstiltak for å vedlikeholde disse naturtypene, også vil komme fuglelivet til gode. Blant annet så vet vi av erfaring at både naturbeite og hagemark ofte er særlig gode fuglelokaliteter.

Når det gjelder ’edelløvskog og rik sumpskog’, så er vi positive til treslagskifte som kan bryte opp monokulturer av gran og buskfuru. Rik sumpskog er sjelden i kommunen, og generelt bør skog med våte sig kartfestes og søkes ivaretatt mest mulig urørt. Når det gjelder trusler mot sumpskog i kommunen, er mulige inngrep i kantsonene rundt Mosvatnet en aktuell sak. Vi kommer tilbake til dette nedenfor.

Ferskvann

Her har vi kommentarer til følgende lokaliteter:

Litle Stokkavatn

Vi er fornøyd med at vatnet er regulert som ’spesialområde naturvern’, og at det ikke er tilrettelagt for ferdsel rundt hele vatnet. Hvis det ved eventuell gjengroing av takrørskogen skal foretas begrenset slått av denne, så må denne slåtten gjennomføres utenfor hekketiden.

Mosvatnet

Området er Stavangers rikeste enkeltlokalitet for fugl, med over 140 registrerte arter og en betydelig bestand av skog- og vannfugler året rundt. Sett fra et ornitologisk standpunkt, forvaltes området godt ved at vegetasjonen i store deler av kantsonene får utvikle seg fritt, og ved at det ikke tillates publikumsaktiviteter på selve vannflaten om sommeren. Samtidig mener vi imidlertid at området ikke er tilstrekkelig vernet mot mulige tekniske inngrep i fremtiden. De siste årene har det for eksempel kommet planer om kulvert over Motorveien som krever utfylling i viktige fugleområder (også for rødlistearter) på Våland-siden av vatnet, mens det nå i 2010 har vært forelått å sette opp en stor kunstinstallasjon i vatnet i aksen mellom Kunstforeningen og Kunstmusèet. I forbindelse med den nye Mulighetsstudien for Mosvatnet, har det også versert begreper som ’parkifisering’ og en større grad av urbanisert preg for området.

NOF mener at Mosvatnet i størst mulig grad bør få beholde sitt naturpreg, og at dette er noe av den genuine kvaliteten ved området for byens befolkning. Men unntak for fugleøyer, er vi imot ethvert fremtidig inngrep som krever ytterligere utfylling og endring av strandlinjer i vatnet, og ønsker at parkifisering primært begrenses til de delene av området som har slikt preg allerede i dag (plen/markområder i sør og nord, og ved Mosvangen). For de viktigste fuglelokalitetene, bør kommunen etablere særlige hensynssoner (område langs vatnet mellom Mosvangen og Kunstmusèet, område med avgrenset dam/sumpskog mot Våland/Motorveien), da dette vil sikre hekkeplassene til flere rødlistearter.

Vi er kjent med at det skal være en egen høring vedrørende Mulighetsstudien for Mosvatnet, og håper at NOF avdeling Stavanger og omegn lokallag kan få anledning til å delta i denne med mer detaljerte innspill.

Breiavatnet

I forbindelse med oppgradering av Breiavannsparken på 1990-tallet, gav vi kommunen informasjon om viktigheten av overhengende vegetasjon for ande- og riksefuglene i vatnet. Dette er fremdeles et aktuelt tema, da greiner og småtrær som legger seg ned over vannflaten, blir ryddet bort ganske raskt.

I 2009 hekket for eksempel sothøne i vatnet for første gang på over 20 år, fordi et par trær veltet og gav ly i vannspeilet rundt den lille holmen ved Amerika-statuen. Våren 2010 var det ryddet her, med det resultat at sothønereiret ble mye mer eksponert for mulig predasjon (måser). Nå gikk dette bra fordi sothøna er særlig flink til å passe på ungene sine, mens situasjonen for stokkandungene i vatnet forble kritisk også i 2010. Faktisk er det svært få andunger som klarer seg i Breiavatnet etter at de har vandret opp i vatnet fra Vågen eller kommet inn fra andre reirplasser i sentrum. ’Andemor med ungene sine på vei til Breiavatnet’ er et kraftfullt Stavanger-symbol, og mer overhengende vegetasjon vil kunne være et bidrag til at dette vårlige eventyret oftere får en lykkelig slutt enn det som er tilfelle i dag. Lavthengende greiner brukes også av mange fugler som trygge hvileplasser, og til stell av fjærdrakt. Så rådet er fremdeles at en del greiner og trær som kan tjene som ly for ande- og riksefugler, bør få være i fred. Hvis folk lurer på hvorfor man ikke rydder lavthengende trær og greiner, så kan man opplyse om det på informasjonstavler.

Når det gjelder knoppsvaneparet i Breiavatnet, ble det lagt ut en del reirmateriale på holmen ved Bypaviljonen i noen år. Dette fikk arten til å velge denne reirplassen inntil ordningen opphørte. Selv om knoppsvanen har klart seg godt de siste årene med en hekkeplass på Atlantic-siden av vatnet, så oppfordrer vi til fortsatt utlegging av reirmateriale (februar/mars), slik at arten igjen velger den mer sikre hekkeplassen på holmen ved Bypaviljonen. Vår erfaring er også at fuglen samler mye mindre søppel som reirmateriale når det er tilstrekkelig grønt å bygge med- i dette tilfelle aller best på holmen.

De siste årene er det hengt opp julebelysning på holmen ved Bypaviljongen. Dette har muligens hatt en negativ effekt på overnattende sivhøner, som tidligere ofte satt i buskene her om nettene. Vinterbestanden av sivhøner i Breiavatnet er normalt 6-8 individer – egentlig noe helt unikt for sentrum av en norsk storby. Av hensyn til dette spesielle faunainnslaget i byen, så kunne vi tenke oss å foreslå at det ikke blir hengt ut vinterlys på holmen ved Bypaviljongen i fremtiden. Før det kom slike lys, fungerte holmen også i større grad som overnattingsplass for stær.

Når det gjelder Breiavatnet, så vil vi for øvrig berømme kommunen for sirkulering av vatn ved Bypaviljongen i de verste kuldeperiodene om vinteren. Dette har stor betydning for overlevingen til en del vannfugler og måser.

Vårmark og myr

Under denne landskapstypen vil vi særlig fremheve Stokken våtmarksområde som viktig fuglelokalitet. Området huser mange ulike arter, og i kuldeperioder om vinteren er forekomstene av sothøne her blant de største som er kjent på hele Vestlandet (180-200 ind. samtidig). Området har også en vinterbestand av krikkand og enkeltbekkasin så fremt ikke kulden er altfor hard. Vi vil støtte at dette området (ned til Revheimsveien) får videreført sin status som ”spesielt hensynsområde” når det gjelder biologisk mangfold.

Marine områder og strender

Vi er enige i at områdene som opplistes i Handlingsplanen under denne overskriften, er viktige også for fugl. I tillegg kan vi nevne at store mengder sjøfugl ofte holder til utenfor havnesiloene i sentrum og utenfor siloene i Hillevåg (Felleskjøpet/Skretting) om vinteren. I enkelte perioder er det registrert opp til 1000 ærfugler som pendler mellom disse to stedene, samt flere hundre kvinender og toppender. De tre siste vintrene har det også vært en praktærfugl ved havnesiloene i sentrum.

Verneområder og hensynssoner

Vi er positive til at det lages en skjøtselsplan for Gauselskogen, som nå er en grønn oase i et sterkt presset utbyggingsområde. Vi ser at det står et punkt i planen om ”re-etablering av hekkefuglfaunaen”, og lurer på hvilke tiltak dette betyr i konkret praksis.

Når det gjelder Lille Marøy, så blir det spennende å se om økt skjøtsel i reservatet kan bringe sjøfuglene tilbake. Vi tror at næringssvikt i sjøen kan være en like viktig årsak til tilbakegangen i hekkefuglbestanden, som gjengroing og forstyrrelser.

Til punktet ’foreslåtte hensynssoner i kommende kommuneplan’, så støtter vi slik status for alle de navngitte områdene som det henvises til i Handlingsplanen. Angående Nordre del av Langøy og Sandøy-arkipelet og Austre Åmøy/Rosnesvika, er nok disse foreløpig blant de mindre besøkte områdene i Stavanger blant medlemmene i NOF. Hvis kommunen trenger flere data om fuglelivet i disse lokalitetene, så kan foreningen forespørres om å gjøre en større innsats her enn til nå. 

Hekkeområdene for sjøfugl i Byfjorden er fremdeles viktige lokaliteter for fugle-mangfoldet i Stavanger kommune. I en tid med generell tilbakegang og næringssvikt flere steder, er det ikke utenkelig at fiskemåsene klarer seg bedre her fordi de har adgang til alternative matkilder i byen, samtidig som de gjenværende ternene i havneområdet tiltrekkes av de samme lokalitetene for å dra nytte av bedre kollektivt vern mot predatorer. Uansett årsak, så er det positivt at Handlingsplanen identifiserer et særlig ansvar for Stavanger til å opprettholde hekkeplassene for fiskemåse i kommunen. Vi støtter at kommunen iverksetter skjøtsel og ferdselsrestriksjoner på de viktigste hekkeholmene for fiskemåse i Byfjorden, og mener også at kommunen bør delta aktivt i arbeidet for å beskytte takhekkende fiskemåser i byen/industri- områdene. Dette siste kan gjøres ved å gjøre tilgjengelig god informasjon om hvordan man best kan minske konfliktene rundt takhekkende måser (og noen tjeld) i byen.

Generelt

Handlingsplanen stiller innledningsvis noen filosofiske spørsmål om verdien av naturmangfold og konsekvensene av at arter forsvinner. Vi kan ikke svare annerledes på dette enn det som planen selv gjør – nemlig at artstap gjør vår livsverden som mennesker fattigere. Samtidig så vet vi at de fleste arter som utryddes, forsvinner som utilsiktede bivirkninger av generelle planprosesser og naturinngrep. Dette er absolutt aktuelle trusler i Stavanger, og som bør få kommunen til å intensivere arbeidet enda mer for å bevare grønne områder som de er. Dette gjelder særlig i bydeler der utbyggingspresset er stort og andelen grønne områder i utgangspunktet lite.

Et slikt eksempel på område under press i Stavanger, er Østre Bydel og Storhaug, som så vidt vi vet enda savner en skikkelig plan for hvordan man skal erverve og ivareta de ulike grøntområdene. Her har arealendringer det siste 10-året ført til at for eksempel fasan er blitt borte som fugleart (blant annet på grunn av rydding av kratt og vill-niss i forbindelse med utbygginger), mens kattugla sannsynligvis balanserer helt på kanten av hva den tåler når det gjelder sammenhengende jaktområder. Vil det gå med kattugla som med fasanen på Storhaug – at den bare en dag er borte fordi leveområdene ble for små?

Et annet eksempel fra Storhaug er bjørnebærkrattene som for kort tid siden ble hogd ned mellom Emmaus og Ramsvik, sannsynligvis for å forbedre utsikten fra deler av området og ned mot sjøen. Dette var en flott lokalitet for sangere både i hekketiden og under trekket, og mens krattet enda var intakt, så ble det sett både tornsanger og hagesanger her. Sistnevnte har vært en svært sparsom art på Storhaug (sett bare en gang på 5 år i dette området). I siste utgave av Storhaugavisa refereres det også til videre ønsker om å frigi eiendommer mot Godalen badeplass for utbygging – noe som i så fall vil medføre at de knappe naturområdene i bydelen reduseres ytterligere.

Vi håper at kommunen både her og andre steder i Stavanger vil ta grep for å sikre grøntområdene på en slik måte at fuglearter med stor opplevelsesverdi fortsatt kan sameksistere med oss mennesker som naboer.

Til slutt vil vi også nevne et annet generelt hensyn til det naturmangfoldet som fuglelivet i kommunen representerer. Dette gjelder hunder, som dessverre fremdeles slippes fritt mange steder der det både er og ikke er båndtvang. I hekketiden tror vi at løshunder har en klart negativ effekt på mange bakkerugende fugler, og etter vår mening burde det vært helt forbudt med løse hunder i byen, med unntak for inngjerdete lufteområder. Kommunen bør vurdere å opprette flere slike avskjermede lufteområder, og jobbe for fortsatt økt oppmerksomhet og respekt for reglene om båndtvang for hunder.

Vi vil ønske Stavanger kommune lykke til i det videre arbeidet med å realisere Handlingsplanen for biologisk mangfold, og håper at NOF Stavanger og omegn lokallag kan få anledning til å komme med videre innspill i prosessen for å oppfylle de mange gode målene i planen.

Informasjon fra Stavanger kommune

emneord Emneord: biologisk manfold handlingsplan